Slaviske språk

Slaviske språk
Antall brukere		315 000 000 (2001)[1]
Lingvistisk klassifikasjon		Indoeuropeiske språk Baltoslaviske språk Slaviske språk
Skriftsystem		det glagolittiske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-2		sla

  Land hvor et vestslavisk språk er nasjonalspråket

  Land hvor et østslavisk språk er nasjonalspråket

  Land hvor et sørslavisk språk er nasjonalspråket

Slaviske språk tilhører satemspråkene, en av to hovedgrener innen den indoeuropeiske språkfamilien. De er relativt nær beslektet med de baltiske språkene, og utgjør sammen med disse den baltoslaviske språkgruppa. De slaviske språkene tales av over 300 millioner mennesker i Øst-Europa, Balkan, Sentral-Europa og nordlige deler av Asia.

Den slaviske språkgruppen kan deles i tre hovedgrupper:

• Østslavisk, som omfatter russisk, ukrainsk, belarusisk og ruthensk
• Vestslavisk, som deles i:
  • tsjekkoslovakisk (tsjekkisk og slovakisk)
  • sorbisk (vendisk) (oversorbisk og nedersorbisk)
  • lekhitisk, som igjen deles i polsk, schlesisk, pommersk (kasjubisk) og det utdødde polabisk
• Sørslavisk, som består av to hovedgrener:
  • en vestlig gren, bestående av slovensk, serbisk, bosnisk og kroatisk.
  • en østlig gren, bestående av makedonsk og bulgarsk

Historie

Alle slaviske språk stammer fra det urslaviske urspråket.

Historiske lingvister mener at urslavisk i sin tur stammer fra baltoslavisk, som også ga opphav til de baltiske språkene. Ifølge denne teorien kan «urhjemmet» (Urheimat) for baltoslavisk ha ligget i området omkring dagens Litauen en tid etter at det indoeuropeiske språkfellesskapet var brutt opp i forskjellige dialektområder (omkring 3000 f.Kr.). Slaviske og baltiske språk har minst 289 ord felles som kan stamme fra det hypotetiske språket. Prosessen som førte til at de slaviske og baltiske språkene brøt vekk fra hverandre har formodentlig funnet sted omkring 1000 f.Kr.; ifølge Starostins «rekalibrerte glottokronologiske» metode fant bruddet sted i 1250 f.Kr. I så fall var baltoslavisk den siste større indoeuropeiske språkgrenen som ble splittet.

Fellestrekk

• flekterende morfologi
• bevaringen av det indoeuropeiske kasussystemet (de fleste slaviske språk har seks eller syv kasus)
• inndelingen i perfektive og imperfektive verb (aspekt)
• velutviklet konsonantsystem (særlig sibilanter)
• palatalisering
• kompliserte konsonantsammensetninger, som i det polske «bezwzględny»

Referanser

1. https://www.britannica.com/topic/Slavic-languages.

Eksterne lenker

• (en) Slavic languages – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.