Slaget på Isted Hede den 25. juli1850 under den første slesvigske krig er det største slag i danmarkshistorien før andre verdenskrig. 40 000 danske soldater kjempet mot 34 000 slesvig-holstenere ved Isted nordvest for Slesvig.
Bakgrunn
Etter russisk press hadde Preussen trukket seg ut av krigen og slesvig-holstenerne sto alene igjen, men mange tyske frivillige meldte seg under den slesvig-holstenske trikolor. Men i det store og hele var den tyske side blitt vesentlig svekket ved at den mest slagkraftige tyske stat hadde trukket seg ut. Den danske hæren under general von Krogh var nå overlegen i antall, og den var bedre utdannet enn fiendens hær. Den tyske øverstbefalende var den prøyssiske generalen von Willisen.
Slaget
Imidlertid inntok slesvig-holstenerne en sterk forsvarsstilling ved Isted hvor passasjen rundt landeveien Flensborg-Slesvig var innsnevret av moser og sjøer. Forsvaret hadde dermed en stor fordel.
Kampene ble innledet kl. 1 om natten, og særlig de innledende angrepene var kostbare for de danske styrker. Mange av hærens beste offiserer utviste stort mot, muligens dumdristighet, og ble drept. Det kom til harde kamper ved landsbyene Isted og Øvre Stolk, og ved 8-tiden om morgenen var situasjonen for danskene kritisk. I løpet av de neste timene lysnet det imidlertid, og ved middagstid ga general Willisen ordre til tysk tilbaketog.
Etter seieren ved Isted tok den danske hæren stilling på Dannevirke. Danskene hadde nå Slesvig helt under sin kontroll. I oktober 1850 foretok riktignok slesvig-holsteinerne et siste angrep på Friedrichstadt. Det endte med en fiasko for dem, og den lille byen – som siden sin grunnleggelse i 1622 ble styrt med religiøs toleranse – ble ødelagt.
Minnesmerke på Isted Hede
Slesvig forble definitivt under dansk kontroll og ble forvaltet av en ekstraordinær regjeringskommissær.
