Slaget om Puebla (spansk: la Batalla de Puebla; fransk: la Bataille de Blague – "tulleslaget") var et slag under den franske intervensjonen i Mexico som fant sted nær byen Puebla 5. mai 1862. Slaget endte med en viktig seier for meksikanerne da de forsvarte fortene Lorento og Guadalupe mot de tallmessing overlegne franske okkupasjonsstyrkene. Seieren blir feiret i Cinco de Mayo-(5. mai)-feiringen.
Bakgrunn
Sent i 1861 sende den franske keiseren Napoléon III under Londontraktatens beskyttelse soldater til Mexico, sammen med spanske og britiske styrker, for å kreve inn gjelden til den meksikanske regjeringa. Den meksikanske presidenten Benito Juárez hadde erklært at han ikke kom til å betale denne gjelda, og sverget å ikke betale noe til europeiske makter. Napoléons styrer okkuperte deretter Veracruz 8. desember 1861. Kort tid senere dro de britiske og spanske styrkene tilbake etter å ha inngått en avtale med meksikanerne.
Slaget
Det meksikanske kavaleriet angriper franske styrker under slaget.Løytnant Galland under slaget, tegnet av M. L. Lecadre.
Den franske hæren ble på tiden for slaget ledet av general Charles de Lorencez. Slaget begynte som en følge av en misforståelse av de franske styrkenes avtale om å trekke seg bort til kysten. Da meksikanerne så så disse franske soldatene som vandret rundt med riflene sine trodde de det betydde at fiendtlighetene hadde brutt ut igjen. I tillegg ble det oppdaget at de politiske forhandlingene om tilbaketrekkingen hadde mislykkes.
Meksikanerne klagde voldsomt på general de Lorencez, som tok seg den frekkhet å planlegge å angripe de meksikanske styrkene. Lorencez bestemte seg for å vente med tilbaketrekkingen til kysten ved å i stedet okkupere Orizaba, noe som hindret meksikanerne i å kunne forsvare passene mellom Orizaba og havnebyen Veracruz. Den 33 år gamle meksikanske kommandanten, general Ignacio Zaragoza Seguín, trakk seg tilbake til Alcuzingo-passet, hvor han og hans styrker led et stygt nederlag i en trefning med Lorencez' styrker 28. april. Zaragoza trakk seg deretter tilbake til Puebla, som var tungt befestet. Puebla hadde vært en av den meksikanske regjeringas befestninger siden reformkrigens slutt i 1860. Nord for byen lå fortene Loreto og Guadalupe på motstående haugtopper. Zaragoza fikk gravd en skyttergrav mellom de to fortene.
Lorencez ble ledet til å tro at Puelbas innbyggere var vennligsinnede ovenfor franskmennene, og at den meksikanske garnisonen som holdt tilbake innbyggerne i byen ville bli overveldet av byens befolkningen om franskmennene viste sin styrke. Dette viste seg å være en alvorlig feilberegning for Lorencez. 5. mai bestemte han seg for mot alle råd å angripe Puebla fra nord. Han kom til å starte sitt angrep for sent på dagen, og bare rett før formiddagen brukte han sitt artilleri til å angripe og sende deretter infanteriet sitt inn på formiddagen. I det tredje angrepet var franskmennene nødt til å ta i full bruk alle sine reserver. Siden det franske artilleriet hadde brukt opp sin ammunisjon angrep infanteriet i det tredje angrepet uten støtte. De meksikanske styrkene og den republikanske garnisonen forsvarte seg hardt og rykket til og med fram på slette for å forsvare posisjonen mellom de to fortene på høydene.
Da franskmennene flyktet etter sitt siste angrep bruke Zaragoza sitt kavaleri til å angripe dem fra høyre og venstre mens soldater skjult langs veien dreide seg om og utflankerte franskmennene. Klokka 15.00 hadde det daglige regnet startet, og det førte til at slagmarken minte om en sleip sump. Lorencez trakk seg tilbake til en stilling lengre borte. 462 av hans soldater hadde da dødd, mot bare 83 av meksikanernes. Lorencez ventet så et par dager på at Zaragoza skulle angripe igjen, men Zaragoza unnlot å forlate sin stilling. Lorencez trakk seg deretter helt tilbake til Orizaba.
Etterspill
Fort Guadalupe i Puebla i dag.
Selv om den europeiske intervensjonen ble forsinket av nederlaget ved Puebla fortsatte invasjonen og ble en suksess i det følgende året. 17. mai 1863 overga Puelba, forsvart av general Jesús Gonzáles Ortega med 22.000 soldater, seg etter en måneds lang beleiring til en stor fransk styrke på 26.300 soldater med 56 kanoner under general Elie Frédéric Forey. Samme år inntok franske styrker Ciudad de México, noe som tvang Juárez' regjering i eksil nord i México og som førte til at den østerrikskeerkehertug Maximilian ble keiser over det kortlivde andre meksikanske keiserdømme.
16. september 1862 erklærte president Juárez García at årsdagen for slaget om Puebla skulle være en nasjonal helligdag, regnet som "slaget om Puebla-dagen" eller "slaget om Cinco de Mayo." Selv om dagen i dag er anerkjent i deler av México som en feiring av landets historiske arv, er det ikke en føderal landsdekkende helligdag. En vanlig misforståelse i Amerikas forente stater er at Cinco de Mayo er Méxicos uavhengighetsdag, men den er egentlig 16. september (Dieciséis de Septiembre), dagen da Miguel Hidalgo y Costilla erklærte landet uavhengig og startet Mexicos uavhengighetskrig, den viktigste patriotiske helligdag i México.
.svg){kind=small}
