Haubits er et artillerivåpen for krumbaneskyting («indirekte ild») mot mål som er skjult bak hindringer.[1] Opprinnelig var haubitser utstyrt med kort kanonrør og hadde liten kruttladning og lav utgangshastighet som tillot eksploderende prosjektiler fylt med krutt eller annet sprengstoff (brisantgranater).[1] Bildet viser et batteri med 290-mm haubitser fra før første verdenskrig ved festningen Charlottenlund i Danmark.Amerikanskprodusert M109A6 Paladin selvdrevet (motorisert) haubits. Rekkevidden er inntil 33 km og skuddtakten fire granater i minuttet.
Foto: US Air Force, 2004
Haubits eller haubitser (gjennom tysk fra tsjekkiskhoufnice, «steinslynge»,[2] er forholdsvis kortrekkende artilleriskyts med høy, krum prosjektilbane («indirekte ild») som kan treffe mål bak høyder og lignende hindringer.[2]Kanonen har relativt kort rør og middels munningshastighet (utgangsfart) og skyter eksploderende granater (brisantgranater fylt med sprengstoff).
Haubitser er spesielt egnet som flyttbart feltartilleri i kupert og bebygget terreng der målet ikke kan sees fra haubitsen. Moderne, mobile haubitser er som regel enten motorisert (på et selvdrevet chassis) eller montert på en lavett (understell) som blir tauet. Det trengs vanligvis 5–8 soldater for å betjene våpenet.[1]
Den norske Hæren har i moderne tid brukt den selvdrevne M109, en amerikansk modell opprinnelig fra 1960-årene, som nå er byttet ut med den sør-koreanske K9 Thunder. Tidligere har Hæren også brukt blant annet de tauede haubitsene M101 og M114, begge produsert i USA fra henholdsvis 1939 og 1941 til 1953.
Se også
Bombekaster (mortér, mørser), lett kasteskyts, krumbaneskyts
Referanser
^abcMo, Morten: haubits i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 11. januar 2023 fra https://snl.no/haubits
