Skjoldkreps (art)

Skjoldkreps
Nomenklatur
Lepidurus arcticus
(Pallas, 1793)
Populærnavn
skjoldkreps
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeleddyr
Underrekkekrepsdyr
Klassebladfotinger
OrdenNotostraca
FamilieTriopsidae
SlektLepidurus
Økologi
Habitat: dammer, innsjøer
Utbredelse: sirkumpolar i nordlige strøk

Skjoldkreps (Lepidurus arcticus) er en krepsdyrart som lever i stillestående ferskvann.[1] Den tilhører skjoldkrepsene, som har endret seg lite siden trias for over 200 millioner år siden.

Den har et bredt, flatt ryggskjold som dekker hodet. Den har et par fasettøyne. Kroppen er langstrakt og har mange bein og to haletråder. Lengden målt fra forkant av skjoldet til enden av halen kan bli 39.4 mm.[1] Den har en brun farge med skjær av grønt.

Utbredelse

Arten er sirkumpolart utbredt i Arktis og finnes på Island[2], Svalbard[1], Grønland[3], Novaja Semlja, Frans Josefs land og i Sibir og Nord-Canada. Det er relikte bestander lenger sør, som på Den skandinaviske halvøy[4] og Kurilene[5]. I Sør-Norge finnes den bare i høyfjellet over 1000 moh, men i Finnmark lever den ned til 400 moh.[4] Den er vanlig på Spitsbergen[1] og Bjørnøya[6] der den finnes i dammer ned til havnivå.

Biologi

Eggene klekkes om sommeren rett etter isløsningen, altså i juni og juli i norske fjell. Det første stadiet er et naupliusstadium som varer én time. Deretter kommer to planktoniske stadier, før skjoldkrepsen går over til et bunnlevende liv. Den er altetende og tar alger, detritus, bunnlevende smådyr, skjoldkreps[7] og plankton, som vannlopper og hoppekreps.

I juli-august blir den kjønnsmoden og legger egg[1]. Hunnen oppbevarer eggene en kort tid i vedheng på det 11[7]. beinparet. Eggene legges på grunt vann. Skjoldkrepsen har et kort liv og lever mye kortere enn et år. Som hos mange andre bladfotinger tåler eggene uttørking, men det er ingen betingelse for at de skal utvikle seg.[8]

Detaljene i forplantningsstrategien hos skjoldkreps er omstridt. Forplantningen kan være partenogenetisk, men det kan også tenkes at individene er tvekjønnede (hermafroditter). Hanner er sjeldne[7], og det er ikke kjent hvilken rolle de spiller i forplantningen. Lepidurus arcticus har som andre skjoldkreps stor fenotypisk plastisitet; mange trekk ved kroppsbygningen varierer avhengig av forhold i omgivelsene[1]. Den er likevel en klart definert art.[9][10]

Skjoldkreps kan ikke svømme mot strømmen. Den har tre viktige måter for å spre seg til nye områder: Den kan følge med vannstrømmer fra en dam til en annen; hvis dammen tørker ut, kan vinden spre eggene; og eggene kan klebe seg til fugleføtter og dyrepels.[1]

I motsetning til andre skjoldkrepser som kun finnes i fiskeløse smådammer, kan Lepidurus arcticus også leve i dype innsjøer sammen med ørret og røye[4]. Den er, sammen med marflo, det viktigste byttedyret for ørret i mange norske fjellvann.[11][8] I arktiske strøk er den mest tallrik i dammer som bunnfryser om vinteren og derfor mangler fisk. En studie fra Nordøst-Grønland viser at skjoldkreps der mangler i alle vann med røye.[3]

Hvis vann uten skjoldkreps blir regulert i forbindelse med kraftutbygging, dukker ofte arten raskt opp. Det kan skyldes at den har fordel av at eggene både tåler og er muligens avhengige av å først utsettes for tørke og nedfrysing, selv om de er avhengige av vann for klekking.[12] Andre smådyrarter blir derimot redusert etter regulering, og skjoldkreps er derfor viktig for å opprettholde ørretbestanden.

Ørekyt har i løpet 1900-tallet spredd seg til mange innsjøer i Jotunheimen og på Hardangervidda. Denne fisken eter unge skjoldkreps, og arten forsvinner nesten helt fra vann med ørekyte. Den tåler heller ikke sur nedbør og er av den grunn borte fra noen vann i Setesdalsheiene og vestre del av Hardangervidda.[8]

På Svalbard er skjoldkreps en viktig næringskilde for myrsnipe, fjæreplytt og rødnebbterne.[1]

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h H.-K. Lakka (april 2013). The Ecology of a Freshwater Crustacean: Lepidurus arcticus in a High Arctic Region (Masteroppgave). UNIS og Helsingfors universitet.  – [1]
  2. ^ Scher O, Defaye D., Korovchinsky N.M & Thiéry A. (2000). «The Crustacean Fauna (Branchiopoda, Copepoda) of Shallow Freshwater Bodies in Iceland.». Vestnik zoologii (34): 11–25. 
  3. ^ a b E. Jeppesen m.fl. (2001). «Fish and crustaceans in northeast Greenland lakes with special emphasis on interactions between Arctic charr (Salvelinus alpinus), Lepidurus arcticus and benthic chydorids» (PDF). Hydrobiologia. 442 (1–3): 329–337. ISSN 1573-5117. doi:10.1023/A:1017508211819. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. 
  4. ^ a b c Qvenild, T., Fjeld, E., Fjellheim, A., Hammar, J., Hesthagen, T., & Lakka, H.-K. (2021). «Upper thermal threshold of Lepidurus arcticus (Branchiopoda, Notostraca) in lakes on the southern outreach of its distribution range.». Fauna Norvegica (41): 50–88. 
  5. ^ Sayenko Elena M. & Noboru Minakawa. (1999). «Occurrence of Two Species of Crustaceans, Branchinecta Paludosa (O. F. Müller, 1788) (Anostraca) and Lepidurus Arcticus (Pallas, 1793) (Notostraca), on the Kuril Archipelago.”». Crustaceana. 72 (7): 710–712. 
  6. ^ Klausen, Torstein Rød (2012). «Population regulation in the tadpole shrimp Lepidurus arcticus (Masteroppgave).». NTNU: 26. 
  7. ^ a b c Lakka, H-K. (2015). «Description of the male Lepidurus arcticus (Branchiopoda: Notostraca) and the potential role of cannibalism in defining male form and population sex ratio». Journal of Crustacean Biology (35): 319–329. 
  8. ^ a b c R. Borgstrøm (1997). «Skjoldkreps – et arktisk dyr i norske innsjøer» (PDF). FAGnytt naturforvaltning. 4 (9): 1–4. 
  9. ^ D.O. Hessen, E.K. Rueness og M. Stabell (2004). «Circumpolar analysis of morphological and genetic diversity in the Notostracan Lepidurus arcticus» (PDF). Hydrobiologia. 519 (1–3): 73–84. ISSN 1573-5117. doi:10.1023/B:HYDR.0000026486.16615.06. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. 
  10. ^ B. Wojtasik og M. Bryłka-Wołk (2010). «Reproduction and genetic structure of a freshwater crustacean Lepidurus arcticus from Spitsbergen». Pol. Polar Res. 31 (1): 33–44. ISSN 2081-8262. doi:10.4202/ppres.2010.03. 
  11. ^ Qvenild T., Fjeld E., Fjellheim A., Hesthagen, T., Lakka H-K. (2021). «Ørretens viktigste næringsdyr på Hardangervidda». Naturen (4): 202–212. 
  12. ^ Skjoldkreps – eit viktig næringsdyr i høgfjellsvatn som er sterkt påverka av miljøfaktorar

Eksterne lenker

  • (fi) Reporting. You can help with efforts to study Arctic species by reporting occurrences of Arctic tadpole shrimp (Skjoldkreps), Arctic fairy shrimp (Langhalet tusenbeinkreps) and Polyartemia forcipata. Map Tool. Lakka H-K. 18.8.2021. Haussa tunturivesien äyriäisiä – ilmoita havaintosi! Suomen Luonto #Muutos blogi: Tutkittua.
  • (fi) Identification. Lakka H-K. 2021. Etsintäkuulutus: oletko nähnyt tunturivesien äyriäisiä? 18.8.2021. Suomen Luonto #Muutos blogi: Tutkittua.
  • (fi) Lakka H-K. (text) & Senger Kim (video). 8.12.2021. Lämpenevä Arktis kuivattaa lampia. 8.12.2021. Suomen Luonto Tutkittua #muutos.

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!