Hun var datter av portrettmaleren Gustav Graef og hans hustru, malerinnen og litografikeren Franziska Graef, født Liebreich (1824–1893), som kom fra en ansett assimilert jødisk familie.[13] Hennes dannelse ble bestemt ut fra det borgerlig-kunstneriske miljø hun vokste opp i.
Kunstnerinne
Hun studerte med sin far, og giftet seg med maleren Reinhold Lepsius. Hun og ektemannen ble begge høyt skattet i forretningskretser og blant de rike. Hennes bror var kunsthistorikeren og arkitekten Botho Graef.
Hennes salong i Berlin-Westend ble betraktet som et viktig sosialt møtested. Sosiologen Georg Simmel, filosofen Wilhelm Dilthey, jugendstilarkitekten August Endell og lyrikeren Rainer Maria Rilke var blant dem som kom dit. Hun var også nær venn av Stefan George.[14] I 1898 malte hun hans portrett, som senere ble bestanddel i Frankfurt am MainsStädel-Museum[15] I noen år holdt lyrikeren under sine Berlin-besøk seremonielle høytlesninger hjemme hos kunstnerparet. Hun skrev en bok om vennskapet i 1935; der ble også deres korrespondanse medtatt.
I 1897 ble hennes sønn Stefan født, oppkalt etter dikteren Stefan George. Stefan Lepsius falt i begynnelsen av april 1917 i første verdenskrig. Moren var overbevist om at dette førte til at hennes brors, Botho Graefs, hjerteinfarkt åtte dager etter.[16]
Sabine Lepsius var i 1898 blant de 65 grunnleggende medlemmer av Berliner Secession, ved hvis utstillinger hun deltok regelmessig frem til 1913.[17]
Av hennes verker er bare mindre deler bevart, ettersom de fleste av oppdragsgiverne til hennes 130 dame- og 60 herreportretter og 90 barne- og ungdomsbilder til stor del var jødiske familier som i nasjonalsosialismens tid i Tyskland måtte emigrere og oppløse sine hushold (arianisering).[18]
Verker
Vom deutschen Lebensstil; Leipzig: Seemann & Co. 1916
Stefan George : Geschichte einer Freundschaft. Berlin: Verlag Die Runde 1935
Ein Berliner Künstlerleben um die Jahrhundertwende :Erinnerungen; Munich: G. Müller 1972
^Petra Wilhelmy-Dollinger: Die Berliner Salons: Mit historisch-literarischen Spaziergängen, Berlin 2000, s. 356 online
^Annette Dorgerloh, "Sie war wenigstens amüsant". Sabine Lepsius und Stefan George – eine Freundschaft "sans phrase"?, in: Ute Oelmann, Ulrich Raulff (eds.), Frauen um Stefan George, Wallstein, Göttingen 2010, s. 104–116. ISBN978-3-8353-0513-7
^s. Lepsius, Sabine i: Hans Vollmer (Hrsg.): Allgemeines Lexikon der Bildenden Künstler des XX. Jahrhunderts. Dritter Band (K-P), E. A. Seemann, Leipzig 1999 (Studienausgabe). ISBN 3-363-00730-2 (s. 214)
^Stefan George : Geschichte einer Freundschaft. Berlin: Verl. Die Runde 1935
^A. Rittmann: Sabine Lepsius, in: AKL, 2014, s. 175
Litteratur
Irmgard Wirth: Berliner Malerei im 19. Jahrhundert; Siedler Verlag, Berlin 1990, ISBN3-572-10011-9, pg.349.
Ruth Glatzer: Das Wilhelminische Berlin; Siedler Verlag, Berlin 1997, ISBN3-88680-561-1, pg.192.
Annette Dorgerloh: Das Künstlerehepaar Lepsius. Zur Berliner Porträtmalerei um 1900. Akademie Verlag, Berlin 2003, ISBN3-05-003722-9 (Digitalized by Google Books)
Annette Dogerloh: Sabine Lepsius. In: Britta Jürgs: Denn da ist nichts mehr, wie es die Natur gewollt. Portraits von Künstlerinnen und Schriftstellerinnen um 1900. AvivA Verlag, Berlin, 2001, ISBN3-932338-13-8; pgs.216-232
