Kjellén var den første som benyttet begrepet geopolitikk. Det vitenskaplege arbeidet hans var prega av Friedrich Ratzels tankar. Sammen med Alexander von Humboldt, Karl Ritter og Friedrich Ratzel la Kjellén grunnlaget for den tyske geopolitikk som senere skulle bli forfekta og fremmet av generalen Karl Haushofer.
Liv
Kjellén var født på Torsö i dagens kommune Mariestad, der far hans var prest. Selv fullførte han gymnaset i Skara i 1880 og ble samme år immatrikulert ved Uppsala universitet. Han fullførte doktorgraden i Uppsala i 1891 og var dosent der årene 1890–1893. Fra 1893 underviste han ved Göteborg Universitet, der han var professor i statsvitenskap og statistikk fra 1901 til han mottok et prestisjetungt professorat i retorikk i Uppsala i 1916.
Kjellén var konservativ politiker og ble valgt inn i andrekammeret av den svenske Riksdagen 1905–1908 og deretter i førstekammeret 1911–1917.
Han døde i Uppsala i 1922.
Ideverden
Kjellén studerte under Friedrich Ratzel, og skulle seinare utdype begrepene omkring den såkalte organiske staten, og begrepet geopolitikk.
De grunnleggende ideene sine presenterte Kjellén i 1900 i boka Inledning til Sveriges geografi, en bok som var basert på foredrag han holdt ved Göteborg Universitet. Verket Staten som livsform, utgitt i 1916, ble regnet som den viktigste boka hans om geopolitikk. Den skisserer fem viktige begrep som skulle komme til å forme tysk geopolitikk i tiden etter første verdenskrig:
1. «Reich» var et territorialt konsept bestående av Raum (Lebensraum ), og strategiske militær form;
2. «Volk» var en etnisk forståelse av statens grunnlag;
3. «Haushalt» var et kall for autarki basert på land, formulert som en reaksjon på omskifteligheten i internasjonale marknader;
4. «Gesellschaft» var det sosiale aspektet av et lands organisasjon og kulturelle appell, Kjellén menneskeleggjorde (antropomorfiserte) mellomstatlege relasjonar mer enn Ratzel hadde gjort, og
5. «Regierung» var ei form for statsstyre der byråkratiet og hæren ville bidra til å pasifisere og koordinere innbyggerne.
Kjellén avviste et syn på staten som bare bygde på legalistiske begrep. Han hedvder at staten og samfunnet ikke er motsetninger, men snarere en syntese av de to elementene. Staten har et ansvar for lov og orden, men også for framgang i både sosial velferd og i økonomisk velferd.
Autarki var for Kjellén en løysning på et politisk problem, ikke en rettferdig, økonomisk politikk. Et land som var avhengig av import ville aldri være et uavhengig rike. Det egne territoriet var for avgrensa og ville gi for intern produksjon.
Innflytelse fra Kjellén
Karl Haushofer, som tok etter mange av Kjellén sine ideer, var ikke interessert i den økonomiske politikken i teorien, men argumenterte sterkt for et autarki; en tilstand der en nasjon er 100 % selvforsynt og uavhengig av andre land.
Bibliografi
Kjellén, Rudolf, Die Grossmaechte der Gegenwart . Leipzig, Berlin, 1914.
Kjellén, Rudolf, Die politische Probleme des Weltkrieges . Leipzig, 1916.
Kjellén, Rudolf, Der Staat als Lebensform . Leipzig, 1917.
Kjellén, Rudolf, Die Grossmaechte vor und nach DEM Weltkriege . Leipzig, Berlin, 1930.
^abcdefghTvåkammar-riksdagen 1867–1970, side(r) 106, oppført som Kjellén i Göteborg senare Uppsala, J Rudolf, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgcig, bind 4, besøkt 21. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
^Swedish Census 1880, oppført som Johan Rudolf, f. 1864 i Torsö Skaraborgs län, Student, sok.riksarkivet.se, besøkt 26. april 2018[Hentet fra Wikidata]
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Rudolf Kjellen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rudolf-Kjellen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Mattern, Johannes Geopolitik: Lære of National selvforsyning og Empire. The Johns Hopkins Press, Baltimore: 1942.
Tunander, Ola. "Svensk-tyske Geopolitikk for et nytt århundre - Rudolf Kjellén er" Staten som en levende organisme ', Review of International Studies, vol. 27, no. 3, 2001.
