Han var sønn av landsdommer over Fyn og Langeland Johan Rudolf Burennæus og Cathrine Bayer. Farfaren Rudolf Burennæus var død som borgermester i Kiel. Han var fetter av geheimeråd Mathias Moth og kong Christian Vs elskerinne Sophie Amalie Moth.
Selv var han gift med Karen Edvardsdatter (død 1757), datter av hans forgjenger som konrektor i Bergen Edvard Edvardsen og Christence Schreuder.
Liv
Etter foreldrenes død ble Burennæus fra 1684 oppdratt i huset hos en slektning, sognepresten i Dalby Matthias Thestrup. Han fikk privat undervisning, før han i 1687 ble elev ved skolen i Odense og dimittert til universitetet i 1689. Etter å ha fullført studiene i 1692 var han ett og et halvt år i Kiel, før han besøkte Wittenberg og andre utenlandske universiteter. Han vendte tilbake til Danmark i 1694.
I 1695 ble Burennæus utnevnt til konrektor ved skolen i Bergen. Etter brannen i Bergen i 1702 forlot rektoren Søren Lintrup byen. Burennæus overtok ledelsen av skolen og ble 18. oktober 1704 utnevnt til hans etterfølger. Burennæus hadde selv mistet alle sine eiendeler i brannen, men fikk økte inntekter ved at av sognekallet Hamre (Hammer) på Osterøy ble lagt til rektoratet. Burennæus lot seg ordinere til prest og utførte prestetjeneste i kallet ved høytider og enkelte andre anledninger, men ellers ble tjenesten forrettet av en lønnet kapellan.
Virke
I ettertid er Burennæus kjent som en av Ludvig Holbergs lærere ved skolen i Bergen. Han var også en av de siste produktive latinske poetene i Norge, ved siden av Niels Stub. I 1699 fikk han trykt diktsamlingen Epigrammata sacro-profana et serio-jocosa i København. Samlingen innledes med et ærevers til en prest på Manger to hørere ved skolen i Bergen, Henrik Frimann og Hartvig Skjelderup. Diktene i samlingen er leilighetsvers til brylluper og begravelser, eller besøk av viktige personer i Bergen.[2]Francis Bull omtaler diktene som «kvikke og velformede».[3]
Referanser
^Dansk biografisk Lexikon, 1. utgave[Hentet fra Wikidata]
