Ronse (Renaix på fransk) er en belgisk by og kommune i provinsen Øst-Flandern. Ronse hadde 25 176 innbyggere per 1. januar 2011, og et areal på 34,5 km². Geologen Alphonse Renard ble født i Ronse.
Historie
Tidlig bosetninger
Åsene rundt Ronse viser spor av menneskelig aktivitet i paleolittiske perioden (eldste steinalder), og i neolittisk tid (bondesteinalderen) var området bosatt av fastboende bønder med kveg. Ulike levninger av byggestrukturer viser også bosetninger i romersk tid. Ronses urbane senter begynte å ta form på 600-tallet da Amandus, eller en av hans etterfølgere, bygde en kirke og et kloster dedikert apostlene Peter og Paulus. På 800-tallet ble både byen Ronse og dets kloster gitt til Indeklosteret i Cornelismünster, i nærheten av Aachen, av kong Ludvig den fromme.
Det er på rundt denne tiden at relikviene til den hellige Hermes kom til Ronse. Under disse vanskelige tidene tvang norrønevikinger munkene til å flykte fra byen mer enn en gang, og klosteret ble brent av nordboerne i 880. Relikviene ble funnet igjen, hevdes det, i 940, og huset i en romansk krypt i 1083. Kirken, dedikert den hellige Hermes, som senere ble bygget på toppen av krypten, ble viet i 1129. Ronse ble mål for pilegrimsreiser ettersom Hermes, som på den tid var kjent for å lege mentale sykdommer, opprettholdt den lokale økonomien. Det er fortsatt et fast fransk uttrykk som sier at «Sankt Hermes leger stedets gale menn, men lar de som bor i Ronse være som der». Herren av Ronse, Gerard de Wautripont, som også var ansvarlig for Indeklosteret på den tiden, ga byen alle byprivilegier i 1240. Noen få år senere var økonomien blomstrende, og Indeklosteret solgte alle sine besittelser i Ronse. Fram til den franske revolusjonen, var lensherredømmet Ronse, et baroni i 1549, inkludert en enklave, nøt Ronse eksklusive rettigheter som ble administrert av kapittel av den hellige Hermes med fullstendig juridiske og fiskal (skattemessige) uavhengighet og med sitt eget lovmessige system.
Renessansen og Det gamle styre
Den 26. mars 1478 ble byen angrepet av franske soldater som herjet og brente, men den kom seg raskt igjen takket være en blomstrende økonomi basert på fabrikasjon og tilberedning av lin. På midten av 1500-tallet ble byen et viktig kalvinistisk senter i spanske eller katolskeNederlandene. Den religiøse uroen i dette århundret, særlig den fryktelige undertrykkelsen til hertugen av Alba tvang et stort antall av byens håndverkere til å søke tilflukt i nordlige Nederlandene, England og Tyskland. Brannen den 21. juli 1559 ruinerte byen, og i begynnelsen av 1600-tallet tok Ronse fordel av den relativt fredelige perioden under de katolske monarkene Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón i Spania for å komme seg tilbake på føttene. Det var i løpet av denne perioden at en av de vakreste slottene i sørlige Nederlandene (revet i 1823) ble bygd for grev Jean de Nassau-Siegen, baron av Ronse siden 1629. Pesten i 1635-1636 kom nær på å tømme byen fullstendig. Til tross for motstand fra kongen av Spania, ble Ronse annektert av Frankrike fra 1680 til 1700. I løpet av den påfølgende østerrikske perioden, den 31. mars 1719, ble byen igjen herjet av den voldsom brann som la det meste av den i aske. Takket være borgernes utholdenhet kunne Ronse atter reise seg by med en handel og en økonomi basert på tekstilindustrien.
Etter den franske revolusjon
Seieren ved Fleurus den 26. juni 1794 gjorde det mulig for Frankrike å okkupere og annektere landet. Ronse sto overfor betydningsfulle ekspropriasjoner og befant seg snart i økonomiske vanskeligheter. I 1796 ble den gamle byadministrasjonen oppløst og en kommuneadministrasjon ble opprettet. Fransk lovgivning var gjeldende fra da av inntil Belgia ble slått sammen med Nederland i 1815.
I 1798 kostet den såkalte bondekrigen mange liv. Det var en reaksjon på utskrivning til militærtjeneste av Frankrike. I 1799 var det rundt 10 000 innbyggere i Ronse, men en tredjedel av befolkningen levde i fattigdom. I 1840, innenfor det nyopprettede kongedømmet Belgia, hadde mer enn halvparten av byens befolkning sitt levebrød basert på tekstilindustrien. Noen få år senere førte den økende mekaniseringen i industrien til en dyp økonomisk krise og arbeidsledighet. Mange forlot Ronse for arbeid på tekstilplantasjene i nordlige Frankrike, som i byene Lille, Roubaix og Tourcoing, eller for få arbeid i jordbruket i distriktene Somme eller Oise. Fra 1870-tallet fikk Ronses tekstilindustri en oppblomstring igjen til tross for en dalende trend fram mot utløsningen av den første verdenskrig. Nedgangen i denne industrien begynte på nytt etter den andre verdenskrig, men var særlig akutt på 1960-tallet. I dag er Ronse hovedsakelig en kommersielt sted med mange butikker og et mål for turister.
.svg)
