Det gamle rådhuset i Bergen med bystyrets møtesal, som har vært i bruk som dette siden 1561 og fortsatt er det.Næringsminister Monica Mæland var byrådsleder i Bergen 2003-2013
Bystyret er kommunens øverste politiske myndighet og ledes av ordføreren. Bystyret har et overordnet tilsynsansvar som omfatter alle sider ved kommunens virksomhet. Bystyret har 67 medlemmer. Ni av medlemmene er heltidspolitikere (ordfører, varaordfører, ledere og nestledere for bystyrets komiteer) som sitter i forretningsutvalget.[1]
Bystyrets medlemmer er fordelt på finanskomiteen, byutviklingskomiteen, oppvekstkomiteen, kultur- og næringskomiteen og helse- og sosialkomiteen. I tillegg har bystyret et kontrollutvalg, en klagenemd, et valgstyre, et forretningsutvalg og en komite for fullmakter og politisk styringssystem. Bystyret avholder normalt møte en gang i måneden i tillegg til komitemøter mellom disse.
Byrådet har den utøvende politiske makten i kommunen, og ledes av byrådslederen. Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak. Byrådet i Bergen har inntil syv byråder. Hver byråd er politisk leder for en byrådsavdeling som ledes administrativt av en kommunaldirektør. Det er flertallet i bystyret som bestemmer hvem som skal ha byrådsmakt.
Bergen Høyre ble grunnlagt i Børsbygningen på Vågsallmenningen den 4. juni 1883 som byens første politiske parti. Bergen Venstre ble grunnlagt 2 uker senere, den 18. juni 1883 i Eldoradogården i Olav Kyrres gate 28. Kristelig Folkeparti ble grunnlagt på Bibelskolen i Bergen den 4. august 1933.
Historiske valgresultater
Stortingsvalgene siden 1973
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Bergen kommune siden 1973:[2]
Stortinget vedtok å innføre direkte valg i enmannskretser i 1905, og da ordningen trådte i kraft ved valget året etter ble byen delt inn i fire nummererte kretser:
Bergen kommune vedtok i juni 2007 å opprette Ungdommens Bystyre (UB). Hver ungdomsskole og videregående skole, offentlig som privat, utnevner en representant og en vararepresentant, som enten utnevnes av elevrådet, eller ved direkte personvalg blant elevene på skolen.
Formålet med ordningen er at byens ungdom skal kunne medvirke i kommunens beslutningsprosesser i saker som berører dem, og at de generelt skal bevisstgjøres om muligheten til å påvirke verden de lever i. Ungdommens Bystyre er uavhengig av politiske partier og interesser.[12]
Møtene finner sted i den ordinære bystyresalen, og innledes med en åpen halvtime der barn og unge kan legge frem saker for medlemmene av Ungdommens Bystyre. UB kan velge å jobbe videre med problemstillingen som blir presentert. Dette kan skje ved at UB fremmer spørsmål til byrådet, utreder egne saker eller bruker informasjonen som kommer frem i sin behandling av saker som skal besluttes i Bergen bystyre.[13]
Kommunen holder årlig også en egen spørretime der barn og unge i alderen 11-18 år kan stille spørsmål direkte til byens politikere. Medlemmer av UB reiser rundt på skolene og informerer og hjelper barna med å formulere spørsmål og er faddere for barna og ungdommene på selve dagen. Viktige temaer er hvordan barn og unge har det i dag og hvordan de ønsker at det skal være, og de får dele erfaringer og stille direkte spørsmål som politikerne må svare på.[14]
