Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
De tiltalte i prosessen; Pohl stående til venstre
Pohlprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Oswald Pohl, et al., også kjent som WVHA-prosessen) var den fjerde av de tolv rettssakene som ble ført av et amerikansk militærtribunal under Nürnbergprosessene og pågikk i årene 1947–1948. Den ble ført på samme sted som den internasjonale Nürnbergprosessen, men i Pohlprosessen hadde domstolen kun amerikanske medlemmer.
Tiltalebeslutningen ble tatt ut 13. januar 1947, og saken ble ført fra 8. april til 3. november 1947.
Tre av de tiltalte ble frikjent. Av de dømte ble fire ilagt dødsstraff mens de andre fikk fengselsstraffer på fra 10 år til livstid.
På dommernes oppfordring ble tribunalet samlet igjen 14. juli 1948 for å vurdere ytterligere fremkomne bevis som ble lagt frem av forsvarerne. Nye dommer ble gitt 11. august 1948. De fleste fikk bekreftet sine opprinnelige dommer, men noen av fengselsstraffene ble kortet ned og dødsdommen mot Georg Lörner ble omgjort til livstids fengsel.
Tiltalen
Tiltalen hadde fire punkter:
Deltagelse i en plan eller konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som spesifisert i punkt 2 og 3
Krigsforbrytelser i form av administrasjon av konsentrasjonsleirer og utrydningsleirer, samt massemord og overgrep begått i disse
Forbrytelser mot menneskeheten i samme omstendinger som i punkt 2, samt slavehold
Medlemskap i en kriminelle organisasjon, det vil si SS
Det siste punktet baserte seg på kjennelsen om at SS var en kriminell organisasjon som ble gitt av Det internasjonale militærtribunalet under Nürnbergprosessen.
Alle de tiltalte ble tiltalt under samtlige punkter, med unntak av Hans Hohberg som ikke var medlem av SS og dermed ikke ble tiltalt under punkt 4. Tribunalet kom til at det ikke hadde jurisdiksjon til å dømme i punkt 1, og samtlige ble frikjent for dette punktet.
De tiltalte
Tre av de tiltalte (Vogt, Scheide og Klein) ble frikjent. Alle de dømte unntatt Hans Hohberg ble funnet skyldige etter punkt 2, 3 og 4. Hohberg var ikke tiltalt under punkt 4, men ble funnet skyldig etter punkt 2 og 3. De som ble dømt til fengselsstraffer fikk omgjort straffen til et kortere antall år i 1951.
Richard Glücks, som var leder for Amt D Konzentrationslagerwesen i WVHA, avdelingen som hadde hovedansvaret for konsentrasjonsleirene, kunne ikke stilles for retten ettersom han begikk selvmord på marinesykehuset i Flensburg den 10. mai 1945. Hadde man klart å forhindre selvmordet ville han blitt stilt for retten i den britiske okkupasjonssonen, og ikke sammen med de andre fra WVHA som var pågrepet i den amerikanske sonen.
_Pohl-Frank-Fanslau-Loerner-Eirenschmalz-Sommer-Pook.jpg)
