Pingviner

For sjømålsmissilet, se Penguin.
Pingvinfugler
Keiserpingvin (Aptenodytes forsteri)
Foto: Samuel Blanc, 2005
Nomenklatur
Sphenisciformes
Sharpe, 1891
Synonymi
Spheniscidae
Bonaparte, 1831
Populærnavn
pingvinfugler,
pingvinfamilien,
pingviner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
GruppeAustrodyptornithes
Økologi
Antall arter: 18
Habitat: marin og terrestrisk
Utbredelse: den sørlige halvkule
Inndelt i

Pingvinfugler (Sphenisciformes) er en biologisk orden som utelukkende består av arter og slekter i pingvinfamilien (Spheniscidae), også kalt pingviner. En familie med flygeudyktige, dykkende sjøfugler som har fått vingene omdannet til luffelignende svømmeredskaper. Artene består av mer eller mindre sosiale individer som lever i flokk og er tilpasset et marint og terrestrisk habitat i og ved havet, der fuglene jakter føden under dykking i de kalde og meget næringsrike havstrømmene.

Pingvinfamilien teller 18 arter fordelt i seks slekter.[1] Alle artene lever på den sørlige halvkule og flere av dem er utrydningstrua, i en eller annen grad.[2]

Den største nålevende arten er keiserpingvinen (Aptenodytes forsteri), som normalt blir cirka 112–115 cm høy og typisk veier omkring 19–46 kg.[1] Den minste pingvinarten er dvergpingvinen (Eudyptula minor), som normalt blir cirka 40–45 cm høy og typisk veier omkring 0,5–2.1 kg.[1]

Evolusjon

Waimanu manneringi (†)
(rekonstruksjon, selandium, Antarktika)

Neoaves separerte i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Den ene ledet fram til Passeriformes, den andre til Falconiformes, Charadriiformes, Procellariiformes, Gaviiformes, Ciconiiformes og Sphenisciformes (pingvinene).[3][4]

Sphenisciformes (pingviner) og Procellariiformes (stormfugler) har trolig en felles progenitor som forskerne mener levde på Gondwana for omkring 71 millioner år siden, den gang Australia, Antarktika og Sør-Amerika hang sammen og den store landmassen lå lenger mot sør.[3] Den linja som førte til Sphenisciformes splittet først for cirka 67 millioner år siden, da Gaviiformes (lommer) skilte lag.[4] Så for cirka 62 millioner år siden splittet Sphenisciformes og Ciconiiformes (storkefugler) i hver sine linjer.[4]

Slektskapet til Procellariiformes ble foreslått med bakgrunn i likheter i rørformede neseåpninger hos fossiler og den nålevende dvergpingvinen (Eudyptula minor). Det er også foreslått lignende slektskap til lommer (Gaviidae), lappedykkere (Podicipedidae) og skarver (Phalacrocoracidae). Tester med DNA plasserer imidlertid pingvinene sammen med Ciconiiformes (storker) i utvidet sammenheng, men antyder også slektskap med Charadriiformes og Pelecaniformes.[4]

De eldste bevisene man har for pingviner er fossile funn av to arter i slekten Waimanu, det ene cirka 60,5–61,6 millioner år gammelt og det andre cirka 58–60 millioner år gammelt.[4] Funnet indikerer at pingvinene må ha utviklet seg fra Neornithes og ervervet disparate funksjoner, som stor kroppsstørrelse, mer oppreist gange og luffelignende vinger til dykking alt før tidlig paleocen – altså kun 3–4 millioner år etter K-Pg-grensen (for cirka 65,5 millioner år siden, da en rekke arter ble utryddet i løpet av kort tid).

Det er imidlertid også gjort en rekke andre funn, som skriver seg til perioden mellom disse hendelsene og tidspunktet for da stamformen til dagens moderne pingviner (Spheniscinae) oppsto. Forholdet mellom disse funnene er imidlertid fortsatt stort sett uavklarte.

Moderne pingviner

Det evolusjonære forholdet pingvinene i mellom er fortsatt uklart. Fossile funn antyder at mer enn 50 arter må ha eksistert på den sørlige halvkule gjennom tiden. Waitahapingvinen (Megadyptes waitaha) er (foreløpig) den siste kjente arten som har gått tapt, trolig jaktet til utryddelse av maoriene på New Zealand for omkring 500 år siden.

De moderne pingvinenens progenitor levde trolig for omkring 41–39 millioner år siden.[5]

Moderne forskning med DNA antyder at slekten Aptenodytes skilte seg ut som en basal linje for omkring 40 millioner år siden, og Pygoscelis for omkring 38 millioner år siden.[3] Stamformen til de resterende slektene oppsto trolig for omkring 27,8 millioner år siden, og slektene Spheniscus og Eudyptula splittet trolig lag for omkring 25 millioner år siden.[3] Slekten Megadyptes splittet videre fra Eudyptes for omkring 15 millioner år siden.[3]

Det hersker fortsatt en viss uenighet omkring den basale linjen, i det morfologiske studier antyder at Spheniscus og Eudyptula, som består av fysisk betydelig mindre arter, var først. I så fall indikerer dette at forfedrene også var fysisk mindre.[6]

Etymologi

Geirfuglen var ikke i slekt med pingvinene, men den kan ha hatt betydning for navnet på denne gruppen med fugler. Den minner også ganske mye om bøylepingvinen.
John Gerrard Keulemans (1842–1912)
(Alca impennis)

Etymologien til beskrivelsen pingvin er omdiskutert. Den norske beskrivelsen stammer sannsynligvis fra den engelske. Engelskmennene kalte trolig opprinnelig den nå utdødde geirfuglen for penguin. Francis Drake oppdaget noen merkelige flygeudyktige fugler som minnet om den flygeudyktige geirfuglen da han passerte gjennom Magellanstredet i år 1578. Navnet penguin ble derfor hengende ved disse skapningene, som vi nå i et samleuttrykk kaller pingviner på norsk.

Noen mener at betegnelsen pingvin kan stamme fra de walisiske uttrykkene pen (hode) og gwyn (hvit), altså hvitt hode. Geirfuglen hadde hvite flekker over øynene, noe som kan forklare det hvite. Teorien mangler imidlertid både støtte og dokumentasjon.

Det eksisterer også flere andre teorier om opphavet til beskrivelsen. En stammer fra det latinsk uttrykket pinguis, som betyr fet. Teorien kunne vært sannsynlig, men bare dersom det hadde latt seg dokumentere at geirfuglen opprinnelig ble kalt penguin. Dette er imidlertid problematisk.

Det vitenskapelige navnet på både ordenen, familien og underfamilien følger imidlertid av slektsnavnet Spheniscus, som stammer fra det greske uttrykket sphēnos (σφηνος = kile eller kileformet). Man må gå ut fra, at det er den kileformede kroppen pingviner har som er opphavet.[7]

Utbredelse

Pingviner er endemiske for den sørlige halvkule

Pingvinene holder til på den sørlige halvkule, de fleste i Antarktisregionen. Tre arter finnes i den tempererte sonen, hvorav den ene har en utbredelse som strekker seg langt mot nord. En art lever også så langt nord som på Galápagosøyene, ved ekvator. Det er den eneste arten der deler av bestanden befinner seg på den nordlige halvkule. De to sørligste artene er keiserpingvin og adeliepingvin, som begge hekker på selve Antarktika. Adeliepingvinen om sommeren, keiserpingvinen om vinteren.

Mange av artene er svært sårbare for endringer i miljøet, fordi bestanden hekker i et svært avgrenset område. Selv om totalbestanden er tallrik kan miljøforurensning forårsake ubotelig skade, selv i svært begrenset omfang. Artenes rødlistestatus hensynstar dette.

Den mest tallrike pingvinarten er gulltoppingvinen (Eudyptes chrysolophus). Totalbestanden er anslått til omkring 9 millioner par.[8] Guløyepingvinen regnes som den sjeldneste pingvinarten, med en totalbestand på kun 3 560–4 180 hekkende par.[9][10]

Habitat

Magellanpingviner ved Cape Virgenes
Foto: Martin St-Amant

Alle pingviner er marine arter med nær tilknytning til havet, som er solitær kilde for artenes ernæringsbehov. Noen av artene tilbringer opp mot 75 prosent av tilværelsen i sjøen, andre er mer terrestriske og tilbringer kanskje like mye tid på land. Noen arter trives i is og snø og ekstrem kulde, mens andre lever på klipper og fjell, steiner og grus og grønne habitat i den tempererte sonen. En art er også tilpasset den tropiske varmen nær ekvator.

Felles for alle artene er deres marine næringsbehov. Dietten består typisk av krepsdyr, fisk og blekksprut, som føres til leveområdene med de kalde, næringsrike havstrømmene. Havstrømmer som fører med seg kalde vannmasser og godt med næring er også årsaken til at noen arter har klart å etablere seg i varmere strøk. Endringer i havstrømmene (herunder forurensning) vil derfor utgjøre en alvorlig trussel for en arts eksistens.

Beskrivelse

Kongepingvin med unge.
Foto: Ben Tubby
Dvergpingvinen (Eudyptula minor) er den fysisk minste av pingvinartene. En spesiell proteinstruktur i fjæra genererer blåfargen, som skinner i nyanser etter lyset.
Foto: JJ Harrison
Dykkende humboldtpingvin.
Foto: Wilfried Wittkowsky

Pingviner er sosiale vann- og landbaserte flygeudyktige fugler som lever i store flokker kalt kolonier. Det er de eneste fuglene som har brystkam i skjelettet, men likevel ikke kan bruke vingene til å fly med. Vingene er i stedet omdannet til stive, luffelignende svømmeredskaper, som gjør dem svært godt tilpasset til et liv på havet. Pingviner har også en mer massiv benbygning enn fugler flest, noe som sammen med den strømlinjeformede kroppen er en fordel når fuglene svømmer og dykker.

Artene består av middels store til store fugler som veier omkring 1–40 kg og blir cirka 25–115 cm høye når de står. Kroppslengden er gjerne litt større enn høyden, siden man da måler lengden fra spissen av nebbet til enden av stjerten. Den fysisk største arten er keiserpingvin og den minste dvergpingvin.

Nebbet hos pingvinene er relativt langt og smalt. Det brukes i hovedsak som et våpen til å fange byttedyr med, men også til å forsvare seg og som en redskap til å stelle fjærdrakten med. I bakkant av nebbet har pingvinene en såkalt saltkjertel, en kjertel som skiller ut salt fra sjøvann og byttedyr fuglene spiser.

Pingvinkroppen er dekket med fjær som sitter i tette, overlappende lag og er stive, rette og vannavstøtende. Fjærene låses sammen slik at de holder på luften som bidrar som et ekstra isolerende lag når fuglene dykker. Dette gir sammen med det tykke fettlaget under huden meget god isolasjon mot vann og kulde. Flere av artene tåler derfor ekstrem kulde. Større pingviner holder lettere på varmen og er derfor mer vanlige i de kaldeste strøkene. Stjerten er kort til svært kort, og bena sitter langt bak på kroppen, så pingvinene må beveger seg i oppreist stilling når de går (på linje med mennesket). På is og snø er det dessuten vanlig at pingviner glir på buken mens de sparker fra med lemmene for å skape framdrift. Føttene har svømmehud og brukes til å padle med når fuglene svømmer i overflatestilling. Når fuglene dykker brukes føttene som ror.

Pingviner har en normal kroppstemperatur på cirka 38 °C. De har evnen til regional varmefordeling, noe som medfører ulik temperatur i vinger og føtter, sammenlignet med resten av kroppen. Temperaturen i vingene og føttene kan bli betydelig lavere, i huden på føttene ned mot 0 °C når pingvinen oppholder seg på is og snø. Under huden finnes imidlertid et isolerende fettlag som beskytter fuglen mot skader. Likeledes kvitter fuglene seg med overskuddsvarme gjennom å pumpe oppvarmet blod til vinger og føtter. Dette er årsaken til at føttene hos enkelte arter kan anta en sterk rosa farge på varme dager.

Sanseapparatet

Pingvinenes viktigste sans er synet. Øynene er tilpasset fuglenes behov for godt syn under dykking, da det brukes til å lokalisere byttedyr og å unngå rovdyr. En spesiell membran styrker skapsynet. Fargesynet er utvidet og spesielt sensitivt for blått, grønt og fiolett lys. På land er fuglene nærsynte.

Pingviner har god hørsel, som brukes aktivt under kommunikasjon. Luktesansen er av mindre betydning, selv om luktelappen i hjernen er stor hos pingvinene. Smakssansen hos fugler er generelt lite utviklet, noe man antar også gjelder for pingvinene.

Atferd

De fleste artene lever i fuglekolonier. Koloniene varierer i størrelse, også mellom artene. Små kolonier kan telle kun noen titalls par, andre flere hundre, tusen eller mange titalls tusen par. Store kolonier teller ofte flere titalls tusen par, og de største flere hundre tusen par. Mange arter foretar også migrerende trekk, både over land og på sjøen. Disse trekkene er fortsatt lite opplyste blant forskerne, som i noen tilfeller ikke vet nok om hvor artene oppholder seg utenfor hekkesesongen.

Ernæringsatferd

Artene jakter på og spiser sjødyr, som krill og andre krepsdyr, fisk og blekksprut. Byttet fanges under dykking.

Pingviner er usedvanlig gode dykkere som i noen tilfeller kan oppnå en hastighet på mer enn 30 km/t i neddykket tilstand, og være neddykket i opptil 20 minutter i strekk. Den enorme dykkekapasiteten skyldes pingvinenes usedvanlig gode kontroll med fordelingen av oksygen i kroppen. Fuglene kan kontrollere når og hvordan oksygenet fordeles i muskulaturen.[11] Det er kjent at keiserpingvinen kan dykke til mer enn 500 meters dyp (1 800 fot).[12]

Det er kjent at pingviner som delfiner bruker bølger til å surfe på (trolig for å spare energi) når de forflytter seg. Pingviner har også, i likhet med delfiner, evnen til å bykse (hoppe, sprette) ut av vannet (ofte gjentatte ganger i rekkefølge) mens de svømmer fort, til eller fra land. Atferden har trolig med fuglenes oksygenopptak å gjøre. Likeledes spretter gjerne fuglene opp på land eller iskanten fra vannet i stor fart, noe som trolig redusere faren for å bli angrepet av en annen art.

Forplantningsatferd

Hekkende klippehopperpingviner.
Foto: Butterfly voyages
Hekkende kappingviner.
Foto: Mike Scott

Pingviner er normalt monogame, men keiserpingvinen er seriemonogam. Den holder seg altså til samme partner kun gjennom hekkesesongen. Artene hekker gjerne på samme plassen livet i gjennom, men nødvendigvis ikke nøyaktig der det forrige redet lå. Dette har trolig sammenheng med guanoen.

Noen arter bygger redet direkte på bakken, enten på fjellgrunn, steingrunn eller sandgrunn. Andre bygger redet i bergsprekker eller huler og ganger under bakkenivå. Byggematerialet er ofte stein og gress. Et par av artene bygger ikke rede, men ruger i stedet egget på toppen av føttene sine. Med unntak for keiserpingvinen hekker alle artene i sommerhalvåret.

Kurtisen er variert og kompleks, og som regel lydsterk. De fleste artene hekker i store kolonier. Pingvinene legger normalt ett eller to egg (artsavhengig). Som regel bidrar både hannen og hunnen med ruging og ungepass. Hos keiserpingvinen er det imidlertid hannen som ruger. Eggene og ungene blir passet på av den ene av foreldrene, mens den andre skaffer føde.

Tyske og japanske dyrehager har også rapportert om homofile pingviner. Dette fenomenet er også rapportert ved Kelly Tarlton's Aquarium i Auckland, New Zealand.

Trusler

Pingviner er byttedyr for haier, seler og tannhvaler, spesielt leopardsel og spekkhogger. Flere fuglearter, som joer og måker, tar dessuten både egg og nyklekte kyllinger når anledningen byr seg. Noen steder er også rotter og innførte rovpattedyr, som røyskatt, hunder og katter, en trussel for pingvinene.

Den største trusselen er allikevel faren for global oppvarming, miljøforurensning, tap av habitat og konkurranse om ressursene i havet med mennesket. Endringer i havstrømmene vil også i stor grad påvirke økosystemet i dette området.

Systematikk

Inndelingen av pingvinene følger HBW Alive og er i henhold til Martínez & Bonan (2017).[1] En studie med helt genom fastslår at Sphenisciformes er søstergruppen til Procellariiformes (stormfuglene).[13] Familien teller 18 nålevende arter, fordelt i seks slekter.[14][1] Forholdene mellom slektene og artene er i noen tilfeller fortsatt uklart. Alle nålevende pingviner tilhører imidlertid underfamilien Spheniscinae (moderne pingviner).[1]

Ikke alle anerkjente langduskpingvin (Eudyptes moseleyi) som en selvstendig art til å begynne med. Den er nært beslektet med klippehopperpingvin (E. chrysocome) og ble splittet fra denne i 2006.[15] Siden har den blitt akseptert som en egen art av flere, blant annet WoRMS[14] og BirdLife International.[16] Relevant nyere forskning antyder at det kan være 19 arter med pingviner, i det nominatformen av klippehopperpingvin og E. c. fiholi (østlig klippehopperpingvin) kan være distinkte nok til at de bør skilles i hver sin art.[6]

Inndeling

Icadyptes salasi (†)
(rekonstruksjon, fra sen eocen, Peru)
Treliste

Kodene i parentes er artens status på IUCNs rødliste (versjon 3.1). De mest trua artene har status som sterkt trua (EN). Deretter følger statusen sårbar (VU), nær truet (NT) og livskraftig (LC).

Uavklarte slekter

Nedenfor er en knippe uavklarte slekter. Alle er utdødd.

Pingviner i populærkultur og næringsliv

Film

Maskot

Musikk

  • Penguin Cafe Orchestra var en britisk band som var aktivt i perioden 1972-1997[20]
  • Penguin Cafe er et britisk band som startet opp i 2009[21]

Næringsliv

  • Pingvin Salt Pastiller er et velkjent lakris-produkt fra den danske Toms Gruppen
  • Pingui er en variant av Kinder-sjokolade fra den italienske produsenten Ferraro
  • Penguin (biscuit) er en kjekssjokolade
  • Penguin er en britisk sjokolade[22]
  • Linux har pingvinen Tux som sin logo
  • Jotun-konsernet har en pingvin i sin logo
  • Det Akademiske Kvarter i Bergen har tre pingviner i sin logo
  • Pingvin klima AS er en klimaentreprenør i Oslo med en pingvin i logoen[23]
  • Danske bank delte ut pingvin-sparebøsser inspirert av Pingvinen Pondus[24]
  • Penguin Coin er en type kryptovaluta[25]

Restauranter, spisesteder og barer

  • Pingvinen er en restaurant i Bergen[26]
  • The Penguin Pub ligger i Les Deux Alpes i Frankrike[27]
  • Penguin Bar ligger i Bilbao[28]
  • The Penguin Arms er en gastropub på New Zealand[29]
  • Penguins Ice Cream Igloo er et iskremutsalg i USA[30]
  • Russels Nauti Penguin er en restaurant på New Zealand [31]

Overnattingsbedrifter

  • Pingvinhotellet er pasienthotell i Tromsø for universitetssykehuset i Nord-Norge[32]
  • The Penguin Hotel ligger i Pennsylvania i USA[33]
  • Penguin Hotel ligger på Miami Beach i USA[34]
  • Le Penguin Hostel er et ungdomsherberge i Faro i Algarve i Portugal[35]

Verksteder

  • Penguin Motors Ltd er et bilverksted nord for London[36]

Undervisningsbedrifter

  • Penguin Roadracing School er en kjøreskole og klubb for motorsyklister[37]

Forlag

Data- og videospill

  • Penguin Diner [39]
  • Club Pingvin var et dataspill i perioden 2005–2017
  • Club Penguin Island
  • Faast penguin er et dataspill [40]
  • Penguin's Road er et dataspill [41]

Organisasjoner

  • Penguin Club i Oslo var en jazzklubb som eksisterte 1955–1973[42]
  • Pingvin Club er en norsk facebookgruppe[43]
  • Pingvin sportsdykkerklubb i Trondheim[44]
  • Pingvin stupeklubb i Sola kommune[45]

Militært

  • Et tysk krigskip (1939–1941) het «Pinguin»
  • Et norskutviklet sjømålsmissil kalles Penguin – Pingvinraketter på norsk

Litteratur

  • Mr. Popper's Penguins er en britisk barnebok fra 1938
  • Ole Brum og Herr Pingvin[46]
  • Pingvinen Pondus som bor i Köbenhavn Zoo er hovedperson og første bok i en dansk barnebilledbokserie av Ivar Myrhøj (1973)[47]
  • Mały Pingwin Pik-Pok (Lille Pingvin Pik-Pok) (1989) finnes som bok/bøker og tegnefilm på polsk[48]

Pingvinvitser og gåter

  • The Top 10 Best Penguin Bar Jokes[49]
  • The Scotsmans pingvingåter[50]

Referanser

  1. ^ a b c d e f Martínez, I. & Bonan, A. (2017). Penguins (Spheniscidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  2. ^ IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 2012-07-31
  3. ^ a b c d e A.J.Baker, S.L.Pereira, O.P.Haddrath and K.A.Edge. 2006. Multiple gene evidence for expansion of extant penguins out of Antarctica due to global cooling. Proc Biol Sci. vol. 273, issue 1582, pp. 11–17
  4. ^ a b c d e Slack, K.E., Jones, C.M., Ando, T., Harrison G.L., Fordyce R.E., Arnason, U. and Penny, D. (2006). "Early Penguin Fossils, plus Mitochondrial Genomes, Calibrate Avian Evolution." Molecular Biology and Evolution, 23(6): 1144-1155. doi:10.1093/molbev/msj124 PDF fulltext Supplementary Material. Besøkt 2012-08-03
  5. ^ C Michael Hogan (Lead Author);Peter Saundry (Topic Editor) Chinstrap penguin. In: Encyclopedia of Earth. Eds. Cutler J. Cleveland (Washington, D.C.: Environmental Information Coalition, National Council for Science and the Environment). [First published in the Encyclopedia of Earth July 27, 2010; Last revised Date October 29, 2011. Besøkt 2012-07-19
  6. ^ a b Ksepka, D. T. and Ando, T. (2011) Penguins Past, Present, and Future: Trends in the Evolution of the Sphenisciformes, in Living Dinosaurs: The Evolutionary History of Modern Birds (eds G. Dyke and G. Kaiser), John Wiley & Sons, Ltd, Chichester, UK. doi: 10.1002/9781119990475.ch6
  7. ^ Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  8. ^ BirdLife International 2012. Eudyptes chrysolophus. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1. Besøkt 2012-07-21
  9. ^ BirdLife International. 2004. Mystery illness threatens world's rarest penguin. Besøkt 2012-07-31
  10. ^ Jeremy Hance. 2008. Studying world's rarest penguin leads to the discovery of a new species. mongabay.com. Besøkt 2012-07-31
  11. ^ Jennifer Welsh. 2011. Penguins' Oxygen Trick: How They Survive Deep Dives. LiveScience. Besøkt 2012-07-08
  12. ^ Andrea Thompson. 2006. Scientists Puzzled by Extreme Penguin Dives. LiveScience. Besøkt 2012-07-08
  13. ^ Jarvis, E. D., Mirarab, S., Aberer, A. J., Li, B., Houde, P., Li, C., ... & Zhang, G. (2014). Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds. Science, 346(6215), 1320-1331. DOI: https://doi.org/10.1126/science.1253451
  14. ^ a b WoRMS (2012). Spheniscidae. Accessed through: World Register of Marine Species at http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=196034 on 2012-07-09
  15. ^ Jouventin, P.; Cuthbert, R.J.; Ottvall, R. 2006. Genetic isolation and divergence in sexual traits: evidence for the Northern Rockhopper Penguin Eudyptes moseleyi being a sibling species. Molecular Ecology 15(11): 3413-3423.
  16. ^ BirdLife International 2012. Eudyptes moseleyi. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1.
  17. ^ a b Tasker, M. (2010). Eudyptes moseleyi. Accessed through: World Register of Marine Species at http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=405087 on 2012-07-09
  18. ^ Roberts, Bill (3. februar 1945). «The Cold-Blooded Penguin». Walt Disney Productions. Besøkt 24. november 2024. 
  19. ^ Farrell, Colin; Milioti, Cristin; Feliz, Rhenzy (19. september 2024). «The Penguin». 6th & Idaho Productions, Chapel Place Productions, DC Entertainment. Besøkt 24. november 2024. 
  20. ^ «Penguin Cafe Orchestra». Besøkt 30. november 2024. 
  21. ^ «Penguin Cafe». Besøkt 30. november 2024. 
  22. ^ «Penguin». 
  23. ^ «Pingvin Klima». Pingvin Klima. Besøkt 21. november 2024. 
  24. ^ «Historien om Pondus». danskebank.dk (på dansk). Besøkt 24. november 2024. 
  25. ^ «Penguin Finance price today, PEFI to USD live price, marketcap and chart». CoinMarketCap (på engelsk). Besøkt 24. november 2024. 
  26. ^ «pingvinen.no – Norsk kjøkken midt i Bergen sentrum». Besøkt 20. november 2024. 
  27. ^ «Instagram». www.instagram.com. Besøkt 29. november 2024. 
  28. ^ «Penguin Bar Bilbao». Besøkt 29. november 2024. 
  29. ^ «The Penguin Arms». Besøkt 29. november 2024. 
  30. ^ «Penguins Ice Cream Igloo». Besøkt 30. november 2024. 
  31. ^ «Russell's Nauti Penguin». Besøkt 30. november 2024. 
  32. ^ «Velkommen til Pingvinhotellet UNN Tromsø – Et pasienthotell i UNN». Besøkt 20. november 2024. 
  33. ^ «The Penguin Hotel». 
  34. ^ «Penguin Hotel». Besøkt 29. november 2024. 
  35. ^ «Hostel Le Penguin Faro, Portugal - book now, 2024 prices». le-penguin-hostel.hotels-in-algarve.com. Besøkt 30. november 2024. 
  36. ^ «Penguin Motors Ltd». 
  37. ^ «Penguin Riding School». Besøkt 30. november 2024. 
  38. ^ «Penguin Classics». penguinclassics.com (på engelsk). Besøkt 24. november 2024. 
  39. ^ «Penguin Diner». 
  40. ^ «Faaast Penguin». Besøkt 24. november 2024. 
  41. ^ «Penguins Road». Besøkt 30. november 2024. 
  42. ^ «Penguin Club – Oslo byleksikon». oslobyleksikon.no. Besøkt 21. november 2024. 
  43. ^ «Pingvin Club». 
  44. ^ «Klubbens historie – Pingvin Sportsdykkerklubb». Besøkt 21. november 2024. 
  45. ^ «stuping.no». stuping.no. Besøkt 21. november 2024. 
  46. ^ Nielsen, Atle. «ole-brumm-og-herr-pingvin». BOK365.no. Besøkt 24. november 2024. 
  47. ^ Pingvinen Pondus Fortalt og fotografert av Ivar Myrhøj på Bookis.com. 
  48. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :0
  49. ^ «The Top 10 Best Penguin Bar Jokes». 
  50. ^ «Penguin Jokes». Besøkt 29. november 2024. 

Andre kilder

Eksterne lenker

Read other articles:

Negros Occidental's 1st congressional district

Negros Occidental's 1st congressional districtConstituencyfor the House of Representatives of the PhilippinesBoundary of Negros Occidental's 1st congressional district in Negros OccidentalLocation of Negros Occidental within the PhilippinesProvinceNegros OccidentalRegionWestern VisayasPopulation375,006 (2015)[1]Electorate217,449 (2016)[2]Major settlements 5 LGUs Cities Escalante San Carlos Municipalities Calatrava Don Salvador Benedicto Toboso Area1,436.59 km²Current constitu...

 

Resolusi 1494 Dewan Keamanan Perserikatan Bangsa-Bangsa

Artikel ini perlu diwikifikasi agar memenuhi standar kualitas Wikipedia. Anda dapat memberikan bantuan berupa penambahan pranala dalam, atau dengan merapikan tata letak dari artikel ini. Untuk keterangan lebih lanjut, klik [tampil] di bagian kanan. Mengganti markah HTML dengan markah wiki bila dimungkinkan. Tambahkan pranala wiki. Bila dirasa perlu, buatlah pautan ke artikel wiki lainnya dengan cara menambahkan [[ dan ]] pada kata yang bersangkutan (lihat WP:LINK untuk keterangan lebih lanjut...

 

Delegate, New South Wales

Town in New South Wales, AustraliaDelegateNew South WalesBombala St, the main street of Delegate - 2020DelegateCoordinates37°3′0″S 148°56′0″E / 37.05000°S 148.93333°E / -37.05000; 148.93333Population351 (2016 census)[1]Postcode(s)2633Elevation761 m (2,497 ft)Location 523 km (325 mi) S of Sydney 241 km (150 mi) S of Canberra 118 km (73 mi) N of Orbost 124 km (77 mi) S of Cooma 38 km (24 ...

Tour de Jura (Francia)

Tour de JuraTour du Jura Cycliste Ciclismo en rutaDatos generalesPaís  FranciaAsociación Departamento de JuraCategoría UCI Europe Tour2.2 (2017-2019)1.1 (2021-)Fecha AbrilCreación 2003Edición 20.ª (a 2023)Formato Carrera por etapasEquipos participantes UCI ProTeamContinentalesSelecciones nacionalesEquipos aficionados PalmarésGanador actual Kévin Vauquelin (2023)Sitio oficial [editar datos en Wikidata] El Tour del Jura (en francés Tour du Jura Cycliste) es una carrera d...

 

Florence Woolward

British botanical illustrator and botanist Masdevallia abbreviata Masdevallia racemosa Florence Helen Woolward (1854 Hammersmith – 3 January 1936) was an English botanical illustrator and author, and was commissioned by Schomberg Kerr, 9th Marquess of Lothian to paint his extensive orchid collection, and published in parts between 1891 and 1896 as The Genus Masdevallia.[1] The standard author abbreviation Woolward is used to indicate this person as the author when citing a botanical...

 

Marthen Douw

Indonesian politician This article is an orphan, as no other articles link to it. Please introduce links to this page from related articles; try the Find link tool for suggestions. (September 2020) Marthen DouwBorn2 March 1990 Nabire OccupationPolitician Political partyNational Awakening Party Position heldMember of the People's Representative Council of Indonesia (2019–2024), Member of the Regional Representative Council of Indonesia (2014–2019)  Mart...

1984 Faroese general election

1984 Faroese general election ← 1980 8 November 1984 1988 → Party Leader % Seats +/– Social Democratic Atli Dam 23.35 8 +1 People's Jógvan Sundstein 21.63 7 +1 Union Pauli Ellefsen 21.17 7 −1 Republic Signar Hansen 19.55 6 0 Self-Government Hilmar Kass 8.48 2 −1 Christian People's Kjartan Mohr 5.82 2 0 This lists parties that won seats. See the complete results below. Prime Minister before Prime Minister after Pauli EllefsenUnion Atli DamSocial Democrati...

 

Wakeboarding Unleashed Featuring Shaun Murray

2003 video gameWakeboarding Unleashed Featuring Shaun MurrayDeveloper(s)Shaba GamesSmall Rockets (GBA)Beenox (PC)Publisher(s)WW: Activision O2NA: Aspyr (GBA, PC)WW: JAMDAT Mobile (Mobile)Platform(s)Game Boy Advance, Macintosh, Microsoft Windows, PlayStation 2, Xbox, Mobile phonesReleaseGame Boy AdvanceEU: April 18, 2003NA: November 10, 2003PlayStation 2, XboxNA: June 10, 2003EU: June 13, 2003MobileAugust 4, 2003Windows, MacintoshNA: December 22, 2003EU: March 17, 2004 (PC)EU: June 6, 2004 (Ma...

 

Ле-Жик

КоммунаЛе-ЖикLe Gicq 45°56′00″ с. ш. 0°15′00″ з. д.HGЯO Страна  Франция Регион Пуату — Шаранта Департамент Шаранта Приморская Кантон Ольне История и география Площадь 5,97 км²[1] Часовой пояс UTC+1:00, летом UTC+2:00 Население Население 123 человека (2010) Цифровые иденти...

Gnathonemus

Genus of ray-finned fishes Gnathonemus Gnathonemus petersii Scientific classification Domain: Eukaryota Kingdom: Animalia Phylum: Chordata Class: Actinopterygii Order: Osteoglossiformes Family: Mormyridae Subfamily: Mormyrinae Genus: GnathonemusT. N. Gill, 1863 Species see text Gnathonemus is a genus of elephantfish in the family Mormyridae. Species There are currently four recognized species in this genus:[1][2] Gnathonemus barbatus Poll 1967 (Angolan mormyrid) Gnathonemus ec...

 

ダヌィーロ・ロマーノヴィチ

ダヌィーロ・ロマーノヴィチДанило Романовичъ 第2代ハールィチ・ヴォルィーニ大公ルーシの王 在位 ハールィチ・ヴォルィーニ大公：1238年 - 1264年ルーシの王：1253年 - 1264年出生 1201年死去 1264年配偶者 アンナ・ムスチスラヴナ  タウトヴィラスの姉妹子女 一覧参照家名 リューリク家父親 ハールィチ・ヴォルィーニ大公ロマン・ムスティスラーヴィチ母親 ア...

 

Snowboarding at the 2006 Winter Olympics – Women's parallel giant slalom

Women's parallel giant slalomat the XX Olympic Winter GamesVenueBardonecchiaDate23 February 2006Competitors30 from 16 nationsMedalists Daniela Meuli  Switzerland Amelie Kober  Germany Rosey Fletcher  United States← 20022010 → Snowboarding at the2006 Winter OlympicsHalfpipemenwomenParallel giant slalommenwomenSnowboard crossmenwomenvte The women's parallel giant slalom event in snowboarding at the 2006 Winter Olympics was held in Bardonecchia, a v...

جزيرة أبو علي

أبو علي معلومات جغرافية الموقع الخليج العربي، المنطقة الشرقية، السعودية الإحداثيات 27°20′40″N 49°31′30″E / 27.34444°N 49.52500°E / 27.34444; 49.52500 المساحة 59٫3 كم² (22٫9 ميل²) أعلى ارتفاع (م) 1 متر  الحكومة البلد  السعودية التقسيم الإداري المنطقة الشرقية  تعديل مصدري - ت...

 

Giordano Benedetti

Questa voce sull'argomento atleti italiani è solo un abbozzo. Contribuisci a migliorarla secondo le convenzioni di Wikipedia. Segui i suggerimenti del progetto di riferimento. Giordano Benedetti Benedetti (a destra) agli Europei U23 di Ostrava 2011 Nazionalità  Italia Altezza 189 cm Peso 68 kg Atletica leggera Specialità 800 metri piani Società  Fiamme Gialle Record 400 m 4749 (2014) 400 m 4809 (indoor - 2014) 800 m 1'4467 (2013) 800 m 1'4760 (indoor - 2013) 1500 m 3'4279 (...

 

Greg Lake

English musician (1947–2016) For other people named Greg Lake, see Greg Lake (disambiguation). Greg LakeLake performing in 1978Background informationBirth nameGregory Stuart LakeBorn(1947-11-10)10 November 1947Poole, Dorset, EnglandDied7 December 2016(2016-12-07) (aged 69)London, EnglandGenres Progressive rock Occupation(s) Musician singer songwriter Instrument(s) Vocals bass guitar[1][2] Years active1964–2016Labels Manticore Island Chrysalis Atlantic Websitegreglake....

Abas Yadidi

Abas Yadidi Medallista olímpico Datos personalesNacimiento Teherán (Irán)13 de enero de 1969Nacionalidad(es) IraníCarrera deportivaDeporte Lucha amateur               Medallero Lucha libre olímpica Irán Irán Juegos Olímpicos PlataAtlanta 1996Peso 100 kg [editar datos en Wikidata] Abas Yadidi (Teherán, Irán, 13 de enero de 1969) es un deportista iraní retirado especialista en lucha libre olímp...

 

Akbar Bugti

Pakistani politician For other uses, see Bugti (disambiguation). NawabAkbar Shahbaz Khan BugtiBugti meeting with Quaid-e-Azam4th Governor of BalochistanIn office15 February 1973 – 22 November 1974Chief MinisterGhulam Khan KorejoPreceded byGhaus Bakhsh BizenjoSucceeded byAhmad Yar Ahmedzai6th Chief Minister of BalochistanIn office4 February 1989 – 6 August 1990GovernorMuhammad Musa KhanPreceded byKhuda Bux Marri (acting)Succeeded byTaj Muhammad Jamali19th Tumandar...

 

Antonio Maria Galli

Antonio Maria Galli, atau juga disebut Antonio Maria Gallo (Osimo, 1553 – Roma, 30 Maret 1620), adalah seorang kardinal dan uskup Katolik Italia. Ia berasal dari keluarga bangsawan asal Marche. Pranala luar http://cardinals.fiu.edu/~mirandas/bios1586.htm#Gallo Diarsipkan 2017-10-06 di Wayback Machine. Wikimedia Commons memiliki media mengenai Antonio Maria Galli.

Élections régionales de 2018 en Hesse

2013 2023 Élections régionales de 2018 en Hesse 137 députés du Landtag(Majorité absolue : 69 députés) 28 octobre 2018 Type d’élection Élection parlementaire Corps électoral et résultats Inscrits 4 371 842 Votants 2 941 473   67,28 %  5,9 Votes exprimés 2 879 302 Votes nuls 62 171 CDU – Volker Bouffier Voix 776 254 26,96 %   11,4 Députés élus 40  7 Grünen – T...

 

Little Gransden

Little GransdenKentLittle GransdenLittle Gransden'in Birleşik Krallık'taki konumuÜlke Birleşik KrallıkÜlke İngiltereKontlukCambridgeshireZaman dilimiUTC±00.00 (BAS) • Yaz (YSU)UTC+01.00 (BAYS) Little Gransden, İngiltere'nin Cambridgeshire kontluğunda bulunan bir civil parish.[1] Kaynakça ^ GENUKI. Genuki: Cambridgeshire, England: alphabetical list of parishes., Cambridgeshire. www.genuki.org.uk (İngilizce). 4 Temmuz 2017 tarihinde kaynağından arşiv...

 

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!