I desember 1982 avsluttet trommeslager Clive Burr sitt samarbeid med bandet på grunn av personlige problemer og utfordringer med turnéplanen. Han ble erstattet av Nicko McBrain, som tidligere hadde spilt med det franske bandet Trust, Pat Travers og Streetwalkers. Kort tid etter dro bandet til Jersey for å komponere sangene, hvor de tok over hotellet Le Chalet da det var utenom sesongen og benyttet hotellets restaurant som øvingslokale. I februar reiste bandet til Bahamas for å spille inn albumet i Compass Point Studios i Nassau. Innspillingen ble ferdig i mars, og albumet ble senere mikset i Electric Lady Studios i New York.[1][2]
Dette er det første av fire Iron Maiden-album som ikke er oppkalt etter en sang på selve albumet, selv om teksten i sangen «Still Life» inneholder uttrykket peace of mind. Albumets arbeidstittel var opprinnelig Food for Thought — da bandet hadde bestemt at Eddie skulle lobotomeres på plateomslaget — frem til bandet fant tittelen Piece of Mind i en pub på Jersey under skriveprosessen.[3]
På innsiden av plateomslaget er det inkludert en litt endret versjon av en passasje fra Johannes' åpenbaring, som på engelsk lyder:
And God shall wipe away all tears from their eyes; and there shall be no more Death. Neither sorrow, nor crying. Neither shall there be any more brain; for the former things are passed away.
Den faktiske teksten (fra kapittel 21, vers 4) er nesten identisk, bortsett fra at det står pain (smerte) i stedet for brain (hjerne), noe som ble lagt til som en ordlek med albumets tittel.[4]
I det nedre hjørnet på baksiden av plateomslaget står det: «No synthesizers or ulterior motives.»[5]
Opprinnelig ønsket bandet å kalle «To Tame a Land» for «Dune», men fikk beskjed om at Frank Herbert mislikte rockeband og spesielt Iron Maiden, noe som tvang dem til å endre tittelen.[6]
Baklengs melding
På starten av det sjette sporet, «Still Life», la bandet inn en baklengs melding som kun kunne forstås ved å spille LP-en baklengs. Dette var gjort som en spøk og som et tilsvar til kritikere som anklaget Iron Maiden for å være satanistiske. Meldingen består av trommeslager Nicko McBrain som etterligner skuespilleren John Birds parodi av Idi Amin, hvor han sier: «What ho said the t'ing with the three 'bonce', don't meddle with things you don't understand...», etterfulgt av en rap. Setningen er hentet fra det satiriske albumet The Collected Broadcasts of Idi Amin (1975) av Bird og Alan Coren.[2]
Ifølge McBrain: «Vi var lei av å bli stemplet som satanister og alt det tullet av idioter i USA, så vi tenkte, ‘Greit, dere vil tulle? Vi skal vise dere hvordan det gjøres!’ En av gutta tok opp meg mens jeg gjorde Idi Amin-rutinen min etter noen drinker. Jeg avsluttet med: ‘Don’t meddle wid t’ings yo don’t understand.’ Vi tenkte at hvis folk skulle være dumme om dette, kunne vi like gjerne gi dem noe virkelig tåpelig å reagere på».[2]
Mottakelse
Albumets første singel, «Flight of Icarus», ble utgitt 28. april, og Piece of Mind ble utgitt 16. mai 1983. Albumet nådde tredjeplass på de britiske listene og lå der i atten uker.[10][11]
I Nord-Amerika ble albumet Iron Maidens høyest plasserte så langt, med en toppnotering på 14. plass på Billboard 200.[12] I juli ble det sertifisert gull av RIAA, og nådde platinastatus i 1986.[13][14] I 1995 oppnådde albumet platinastatus også i Storbritannia.
I 1983 kåret Kerrang! albumet til tidenes beste metalalbum, med The Number of the Beast på andreplass.[3] Anmeldelsene var for det meste positive; Sputnikmusic mente albumet er «helt klart et album som hører hjemme i samlingen din» (men hevdet at senere album som Powerslave, Somewhere in Time og Brave New World overgår det). AllMusic beskrev albumet som «essensielt for alle med den minste interesse for heavy metal», selv om «andre halvdel svekkes litt fra første».[15]Rolling Stone ga en blandet anmeldelse, og mente at melodiene i Piece of Mind og Powerslave var mindre interessante.[16]
Albumet ble rangert som nr. 21 på IGN sin liste over de 25 beste metalalbumene i 2007.[17]
Turné
Den britiske delen av World Piece Tour startet i Hull City Hall 2. mai. Senere fulgte turnédeler i Europa, USA og en andre europeisk turné før turneen ble avsluttet 18. desember med den TV-sendte opptredenen fra Rock Pop in Concert i Westfalenhalle i Dortmund.[18] Totalt ble 139 konserter gjennomført under turnéen.[19][1]
I løpet av turnéen hadde de forskjellige oppvarmingsband, bandet Grand Prix i Storbritannia, Rock Goddess under den første europeiske delen, samt Saxon, Fastway, Coney Hatch, Quiet Riot og Axe i USA, og Michael Schenker Group under den andre europeiske delen. Det lokale nederlandske bandet Vandale var oppvarmere under konserten i Kerkrade.[20]
