Philipp Jakob Siebenpfeiffer (1789–1845) var en tysk jurist og journalist. Han var blant de mest fremtredende liberaldemokrater i Sør-Tyskland under Vormärz, perioden før den tyske revolusjonen i 1848. Sammen med Johan Georg August Wirth arrangerte han i 1832 Hambachfesten, den til da største politiske demonstrasjon i Tyskland.
Biografi
Siebenpfeiffers far var skredder. Sønnen mistet begge sine foreldre da han var ti år gammel, og vokste opp hos en tante i Lahr i Schwarzwald. Fra 1808 arbeidet han i Freiburg og studerte ved universitetet der. Han fikk som student bo hos professor Karl von Rotteck og ble preget av hans lære. Fra 1818 var han Landkommissar (i dag landrat, norsk: kommunalråd) i Homburg. Siebenpfeiffer skrev i 1831 en håndbok i statsrett, sivilprosess og forvaltningsrett (Handbuch der Verfassung, Gerichtsordnung und gesamten Verwaltung Rheinbayerns) som lenge var i bruk. [3][4]
Han hadde allerede i 1830 offentlig fremsatt kritikk av økonomiske, sosiale og politiske misforhold i samfunnet og fremlagt sine reformforslag i sitt nye tidsskrift Rheinbayern. Den statslojale Siebenpfeiffer kom på denne måten i konflikt med Ludvig I, som tvangsforflyttet ham til stillingen som leder av tvangsarbeidsfengselet i Kaisheim ved Donauwörth. Siebenpfeiffer påklaget beslutningen til bezirksretten i Zweibrücken og vant frem. Han utga fra 1831 avisen Der Bote aus dem Westen (Westbote, norsk Budbringer fra vest) og grunnla Vaterlandsverein zur Unterstützung der freien Presse (Preßverein, norsk Fedrelandsforeningen til understøttelse av den frie presse, Presseforeningen), som dermed ble den første journalist-fagforening i Tyskland.[3]
Sammen med Johan Georg August Wirth tok han initiativ til den store politiske demonstrasjonen Hambachfesten den 27. mai 1832. I sin tale under Hambachfesten krevde han pressefrihet, likestilling for kvinner og andre demokratiske rettigheter. Han argumenterte for en fredelig revolusjon for å oppnå disse målene. Demonstrasjonen samlet fra 30 000 (politiets opplysninger) til 60 000 (Siebenpfeiffers egne anslag), og var uansett den største politiske samling i landet til da. Kort tid senere ble han arrestert for oppvigleri, men senere frikjent. Han ble i en annen sak dømt for å ha fornærmet embetsstanden, men rømte i 1833 til Sveits.[3][5]
Siebenpfeiffer ble i 1834 professor i strafferett og statsrett i Bern, og gikk samme år inn for utdannelse og velferdsordninger for alle. En mental lidelse førte til at han i 1842 måtte på det på det tidspunktet moderne psykatriske sykehuset i Bümpliz i Sveits, der han også døde.[4][5]
Ettermæle
Siebenpfeiffer-prisen deles ut annethvert år til journalister som krever bevissthet knyttet til demokratiet i vår tid. Siebenpfeiffer-Gymnasium Kusel finnes i Kusel i Rhreinland-Pfalz og fikk sitt navn i 2015.[6][7]
