Philip Manshaus

Philip Manshaus
Født29. aug. 1997[1]Rediger på Wikidata (27 år)
Rikshospitalet
Utdannet vedFosen folkehøgskole (2018–2019)[2]
NasjonalitetNorge
Dømt forMord,[3] terrorisme[3]
DomForvaring[3]

Philip Manshaus (født 1997)[4][5] er en norsk statsborger domfelt for drap. Manshaus ble dømt til forvaring. Gjenopptakelseskommisjonen vedtok i mars 2024 at saken skulle gjenåpnes.

Manshaus drepte sin 17 år gamle adoptivsøster og utførte deretter moskéangrepet i Bærum 10. august 2019, der han ble overmannet av de tilstedeværende.[6] Han erkjente i ettertid de faktiske forholdene.[7] Ifølge politiet var målet for angrepet mot moskeen å skape frykt blant muslimer i Norge.[8]

Manshaus uttalte at han hadde drept søsteren fordi han mente det ville bryte ut en rasekrig, der alle som hadde kontakt med ikke-europeere – søsteren var kinesiskfødt – ville risikere straff, kan hende dødsstraff. For å beskytte foreldrene mot dette hadde han tatt livet av søsteren.[9][10]

Bakgrunn

Manshaus ble født den 29. august 1997 i Oslo. Han er oppvokst på Eiksmarka i Bærum og bodde senere i Oslo; han var yngst av tre brødre.[11] Foreldrene skilte seg da han var fire år gammel, og en måned etter at de ble separert, døde moren.[12] Faren drev trehuggerbedrift, der også sønnen Philip jobbet,[13] og var aktiv i flere mannskor.[14] Philip Manshaus var ved arrestasjonen bosatt i Oslo, og hadde tidligere jobbet på et salgskontor i Oslo.[15] I fengslingsmøtet oppga Manshaus «trehugger» som yrke.[16]

Johanne Ihle Hansen

Faren fikk senere en ny samboer og adopterte Johanne Ihle Hansen fra Kina sammen med samboeren. Ihle Hansen var dermed Manshaus' adoptiv- eller halvsøster.[12][17] I media ble Johanne omtalt som Manshaus' «adopterte stesøster». Et intervju med moren og en barndomsvenninne av Johanne presiserte at Johanne ikke var Manshaus' «adopterte stesøster», men hans fullverdige søster, som han hadde vokst opp sammen med og som hadde felles far; familien hadde heller aldri gjort noe poeng ut av at Johanne var adoptert, og hun hadde vært en del av søskenflokken hele sitt liv.[18]

Johanne var elev i første klasse ved Sandvika videregående skole, og skulle ha begynt i andre klasse 20. august.[19][20] I oppveksten var hun aktiv i Ramstad turn i Høvik og gikk på rideskole i Bærum rideklubb i regi av Østern Brug på Eiksmarka.[21][22] Hun spilte fiolin og praktiserte ITF Taekwondo som medlem av Bærum Taekwon-Do Klubb.[23]

Unge år

Manshaus gikk på barne- og ungdomsskolen på Eiksmarka skole[24] og Østerås skole, senere på videregående på Oslo By Steinerskole, og startet ex.phil. ved Universitetet i Oslo i 2016.[12] Mellom 2018 og 2019 gikk han på Fosen folkehøgskole i Indre Fosen i Trøndelag, der han studerte «sjølberging».[17][25][26] Han var medlem av en skyteklubb, en speidergruppe, og han deltok noen ganger på samlinger i en læstadiansk menighet, en vekkelsesbevegelse som står sterkt i samiske miljøer i Nord-Norge.[17][25][27][28]

Holdninger

Under rettssaken forklarte Manshaus at han var oppvokst med et ateistisk livssyn, men hadde blitt læstadiansk kristen rundt 2018.[29] Ifølge en bekjent av ham hadde han et konservativt kvinnesyn og var skeptisk til innvandring.[17]

Han skal ha blitt radikalisert i det året han gikk på Fosen folkehøgskole, der han møtte nordnorske læstadianere; Læstadianer-utbryteren Daniel Skjevik-Aasberg ser utviklingen av muslimfiendtlige holdninger i sammenheng med impulsene fra det læstadianske miljøet, som er preget av fundamentalistisk, «bibeltro» (bokstavtro) kristendom.[30][31]

Manshaus var opptatt av og forsvarte Donald Trump, og radikalisering skal ha skjedd i forbindelse med at Trump ble president. Han mente Holocaust var løgn.[32][33] Manshaus frekventerte ytterliggående nettsteder som 4chan og 8kun.[34][35] Manshaus beskrev sin egen forvandling etter å ha oppsøkt nettsteder med nynazistisk innhold og konspirasjonsteorier.[36]

Søsterens bekymring

Søsteren var bekymret for holdningene til Phillip Manshaus. Dette kom til uttrykk i meldinger hun sendte med IP-telefoniprogrammet Discord til sin daværende kjæreste. Meldingene var skrevet på engelsk i perioden 1. juni 2019 til 9. august 2019. I meldingene uttrykker hun frustrasjon over at Manshaus snakker nedlatende om jøder og muslimer, og var bekymret for at Manshaus skulle drive sine holdninger ut i aktivisme.[37]

I slutten av juni 2019, skrev Johanne at Manshaus mener homofile kan lære å bli heterofile. Den 28. juni skrev hun: «Philip snakker om rase og renavl. Åpenbart er det hvite som anses å være mennesker.». Den 1. juli skrev hun videre: «Philip er så rasistisk og hatefull. Jeg føler meg ikke trygg.» Den 9. august skrev hun at Manshaus hører på en tale. Det vites ikke hvem taleren er og i hvilken sammenheng det er, men det skrives at «[h]an hører på en tale om hvor skitne og ekle kinesere er som rase. Kan du forstå hva jeg gjennomgår? Dette er galskap.»[37]

Den 6. august nevnte søsteren at Manshaus har rommet fullt av nynazistisk propaganda, deriblant artikler om masseskytinger. Disse skal ha vært dekket over av et norsk flagg. Den 9. august skrev hun: «Min mor snakket med min far om Philip. Så dagen etter fjernet han [Philip] artiklene fra veggen. Så godsnakket han med min mor. Det virket ikke ekte. Det syntes ikke hun heller. Philip snakker nesten aldri med henne.»[37]

Drapet på Johanne Ihle Hansen

Manshaus drepte den 17 år gamle søsteren Johanne Ihle Hansen i hennes seng i familiehjemmet der hun bodde; selv bodde Manshaus på det tidspunktet i Oslo.[15] Manshaus brukte et våpen som tilhørte faren til å begå drapet.[38] Søsterens opphav i Kina gjorde at saken fikk oppmerksomhet også i Kina.[39][40]

Den 10. august 2019, samme dag som moskéangrepet, skjøt og drepte Philip Manshaus søsteren. Hun satt da i sengen på sitt soverom og holdt på med sin bærbare datamaskin. Klokken 22:02 kunngjorde politiet på Twitter at de hadde funnet henne skutt og drept i deres felles hjem i Snaret i strøket Eiksmarka i Bærum.[41][42][43][44][45][46][47][48][49][50] Drapet skjedde mellom 14:15 og kl 14:57 samme dag. Stemoren observerte henne sovende kl 14:15 på soverommet i boligen i Snaret på Eiksmarka, like før hun dro til Drammen sammen med venninner. Den siste GPS-registreringen som knytter seg til hjemmeadressen er 14:57.[51][52][53] Manshaus har selv forklart at han ventet 20 minutter før han drepte søsteren, altså omkring kl 14:35.[54]

Haslum krematorium i Gamle Ringeriksvei 88 hvor Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (2002–2019) ble bisatt den 4. september 2019.
Foto: Jan-Tore Egge (11. april 2010)

Obduksjonsrapporten viste at søsteren ble drept av fire skudd fra en 22 kalibret salongrifle, tre skudd mot hodet og et i brystet.[55] Alle skuddene var dødelige og ble avfyrt fra kloss hold og kort tid etter hverandre. Søsteren ble drept i sin egen seng, på sitt eget rom og uten noen tegn til kamp.[52] Patronhylsen ble funnet bak sengen hennes, og drapsvåpenet ble senere funnet i terrorsiktedes bil.[52]

I avhør forklarte Manshaus at han pekte mot søsteren med salongriflen, og sa «nå er det nok». Deretter avfyrte han de fire skuddene. Manshaus sa ikke noe mer enn det, og hun sa heller ingenting. Deretter dekket han avdøde med dynen, og skjøv til side datamaskinen, før han forlot rommet hennes.[56]

Manshaus utførte drapet fordi han fryktet en fremtidig rasekrig i Norge og ville beskytte foreldrene. Han mente at personer som omgås ikke-europeiske personer (deriblant foreldrene) ville lide, og kanskje måtte bøte med døden. Klokken 11:36 handlet han mel, ris, sukker, spaghetti, knekkebrød, pasta, hermetikk og melk for 660,50 kroner hos Kiwi Eiksmarka i Niels Leuchs vei 46. Han betalte kontant. Matvarene var ment for faren og stemoren; Manshaus selv trodde at han kom til å bli fengslet eller dø under angrepet.[9][10][56] Han tenkte først å rekognosere rundt moskéen, men ombestemte seg fordi dette var for risikabelt. Derfor brukte han tiden på å handle tørrvarer, og ankom Kiwi-butikken kl 11:14.[53]

Søsteren ble bisatt 4. september 2019 i Haslum krematorium i Bærum.[57][58][59][60][61][62] Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) var til stede i bisettelsen, og holdt tale.[63][64] Det samme gjorde Bærums ordfører Lisbeth Hammer Krog (H). Også representanter fra Al-Noor-moskéen deltok, deriblant Muhammad Rafiq og Muhammad Iqbal Javes.[65] Amna Mohammar holdt tale: «Hun vil alltid bli husket som en modig og kjærlig jente. Hun er en helt som trolig avverget at flere enn hennes eget liv gikk tapt den dagen», sa hun.[66] Rundt 400 personer møtte opp i bisettelsen.

En av politiets teorier var at Johanne ble drept fordi hun prøvde å stanse angrepet.[67] men etterforskningen konkluderte med at drapet var rasistisk motivert.[68][69]

Den 9. oktober 2019 var det en lysmarkering utenfor Stortinget til minne om Johanne Zhangjia Ihle-Hansen i regi av Antirasistisk Senter, Norsk Folkehjelp og Utenlandsadoptertes politiske utvalg (UAPU).[70]

Moskéangrepet i Bærum

Utdypende artikkel: Moskéangrepet i Bærum

Manshaus angrep lørdag 10. august 2019 den sunniislamske barelvi-moskéen Al-Noor Islamic Centre Bærum kommune. Han skjøt seg gjennom nødutgangen, og løsnet skudd inne i moskéen.[56][71] Manshaus ble overmannet av Mohammad Rafiq og Mohammad Iqbal i moskeen før han rakk å forårsake alvorlig fysisk skade.[72] Politiet kom til stedet og pågrep Manshaus knapt 30 minutter etter at angrepet begynte.[73]

Fengslingsmøtene

Retten bestemte 12. august at Manshaus skulle sitte i varetektsfengsel med brev-, media- og besøksforbud i fire uker ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, frem til 9. september. To av disse ukene var i full isolasjon. Tingretten anså at det forelå en sterk sannsynlighet for at han ville foreta nye lovbrudd av samme karakter, dersom han ikke ble fengslet.[74] Mandag 26. august ble isolasjonen utvidet med to uker til på grunn av usikkerheten om han samarbeidet med andre om angrepet.[74][75] Den 9. september ble varetektsfengslingen utvidet med fire uker igjen og på fengslingsmøtet strakte Manshaus ut armen sin i en «hitlerhilsen» for å hilse til de andre som var til stede på møtet.[76][77][78]

Manshaus hadde et islamofobisk verdensbilde og var spesielt opptatt av muslimers innvandring til Norge, og har fortalt at han planla angrep mot muslimer i Oslo og å spraye «MANSHAUS var her» ulike steder.[79]

Straffesak

Straffesaken åpnet i Asker og Bærum tingrett den 7. mai 2020, og var berammet til å pågå frem til 26. mai 2020.

Selv om Manshaus tidligere har innrømmet alle forhold, hevdet han å være uskyldig fordi han handlet i nødverge.[80] Under saken har det også kommet fram at Manshaus på nettforumet EndChan skrev at han vil bidra til en rasekrig,[81] en borgerkrig eller voldelig konfrontasjon mellom grupper i samfunnet som han mener nødvendigvis vil komme.

Manshaus tok betenkningstid etter å ha blitt dømt til 21 års forvaring, med en minstetid på 14 år, 11. juni 2020.[82][83] Men etter at betenkningstidens utløp bestemte han seg for ikke å anke, og dommen ble dermed rettskraftig, ettersom Riksadvokaten allerede hadde godtatt dommen.[84]

I 2024 kom en ny rettspsykiatrisk vurdering som konkluderte med at Manshaus har en psykoselidelse og var psykotisk i gjerningsøyeblikket.[85]

Gjenopptakelseskommisjonen vedtok 15. mars 2024 at saken skulle gjenåpnes.[86]

Vurderinger

Anders Hammers bok

Journalisten Anders Hammer har skrevet bok om Manshaus. Manshaus’ radikalisering var svært tydelig for kamerater og andre som kjente ham, og i kameratgjengen ble han kalt «nynazisten». Ifølge Hammer gikk Manshaus i tenårene gjennom sterk søking etter identitet og lette febrilsk etter et sted å høre til. Manshaus ble radikalisert gjennom nettsteder og krypterte apper. Hammer mener at varslene som ble sendt politiet var konkrete og urovekkende ved at det viste voldspotensial (de første varslene ble sendt PST 14 måneder før angrepet). Manshaus og hans handlinger ligner ifølge Hammer svært mye på skoleskytinger i USA utført av unge menn som trolig har lest mye av det samme. Hammer mener politiet reagerte tregt da meldingene kom fra moskeen og først ikke tok det på alvor.[87]

Boken baserer seg stort sett på samme materiale som Hammers dokumentar for NRK (2021). Hammer dokumenterer ved hjelp av Manshaus’ søkehistorikk på internett at radikaliseringen begynte tidligere enn opprinnelig kjent: Manshaus leste seg i 2017 opp på skoleskytinger i USA og var aktiv på 4chan og 8chan.[88] Manshaus leste om kjente nynazister, massedrap, andre verdenskrig og så på voldelige videoer. Ifølge Hammer ble han inspirert av detaljene i ekstremismen han leste om. Hammer mener terrorister er inspirert av hverandre og viser til at Manshaus satte seg inn i angrepet i Christchurch, New Zealand, i 2019..[89][90][91]

Hammer intervjuet Manshaus som ikke viste tegn til anger eller endring i oppfatninger og tenkemåte, og som heller ville argumentere for og formilde sitt syn.[89][90][91]

Anne Bitschs bok

Samfunnsforskeren Anne Bitsch ga i 2022 ut boken Den norske skyld. En beretning fra rettssaken mot Philip Manshaus (forlaget Res Publica). I boken beskrives Manshaus' nervøsitet blant annet i form av fikling med bukselinningen. Boken legger til grunn at det ikke finnes ensomme ulver fordi alle personer virker i en kontekst: Jo mer utbredte rasistiske ytringer desto større sannsynlighet for at de dukker opp «ensomme ulver». Uredigerte plattformer på internett spiller i denne sammenheng en viktig rolle ifølge boken.[92]

Boken peker på at hans radikalisering falt sammen med en hardere retorikk i norsk offentlighet i 2018, rettet særlig mot muslimer og jøder. Bokens faglige analyser bygger blant annet på Theodor Adorno (The Autoritarian Personality), Hannah Arendt og Harald Ofstad.[92]

Referanser

  1. ^ «Manshaus snakket med vennene om meningene sine: – Fikk lite positiv respons», publisert i TV 2 Nyhetene, utgitt 8. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Rektor: - Ønsker at vi varslet videre», publisert i Dagbladet, utgitt 14. august 2019, besøkt 14. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/P97Pm7/philip-manshaus-doemt-til-21-aars-forvaring.
  4. ^ «Født». Aftenposten 1997.09.09. Aftenposten 1997 (på norsk). 9. september 1997. s. 18. Besøkt 28. august 2019. «Rikshospitalet, 29/8.97.» 
  5. ^ «Født». Asker og Bærums budstikke 1997.09.08. Asker og Bærums budstikke 1997 (på norsk). 8. september 1997. s. 26. Besøkt 28. august 2019. «Rikshospitalet 29. august:» 
  6. ^ Trym Mogen, Tor Henning Uel og Alex Prestmo (15. august 2019). «Slik var hans terrordøgn». Dagbladet (på norsk). Besøkt 21. august 2019. 
  7. ^ «Philip Manshaus: Dette vet vi om den terrorsiktede» (på norsk). Dagsavisen. 12. august 2019. Besøkt 29. august 2019. 
  8. ^ Øyvind Nordli og Lene Skogstrøm (17. august 2019). «Politiet til Aftenposten: - Philip Manshaus ønsket å skremme muslimer i Norge» (på norsk). Aftenposten. Arkivert fra originalen 23. august 2019. Besøkt 24. august 2019. 
  9. ^ a b Morten S. Hopperstad og Hanna Haug Røset (17. september 2019). «Terrorsiktet i politiavhør: Fryktet rasekrig i Norge – ville beskytte foreldrene». VG. 
  10. ^ a b Fanny Bu (18. september 2019). «Familien: – Med tre skudd i hodet og ett i brystet var han fast bestemt på å drepe Johanne». TV2. 
  11. ^ Wenche Fuglehaug, Trond J. Strøm, Ingvild Fjelltveit og Harald Stolt-Nielsen (24. august 2019). «– Vi mener at hans ideologiske prosess kan spores to år tilbake i tid». Aftenposten 2019.08.24. Aftenposten 2019 (på norsk). s. 6–7. Besøkt 28. august 2019. 
  12. ^ a b c Jarle Brenna, Sofia Fraser og Morten Hopperstad (15. august 2019). «Terrorangrepet i Bærum». VG Nett. Besøkt 21. august 2019. 
  13. ^ Starter jobb hos faren
  14. ^ Budstikka, 13. juni 2017
  15. ^ a b Holm-Nilsen, Sverre (11. august 2019). «Venner om siktet 21-åring: Han gjennomgikk en forandring den siste tiden». NRK (på norsk). 
  16. ^ Jarle Grivi Brenna, Morten S. Hopperstad og Sofie Fraser (12. august 2019). «Terrorsiktede Philip Manshaus fengslet i fire uker» (på norsk). VG. Besøkt 29. august 2019. 
  17. ^ a b c d Mathias Ogre, Kjell Persen, Kadafi Zaman, Silje Lunde Krosby, Camilla Island og Robert Nedrejord (11. august 2019). «– Han hadde ekstreme, gammeldagse holdninger til kvinner» (på norsk). TV 2. Besøkt 29. august 2019. 
  18. ^ Klassekampen 30. mai 2020
  19. ^ K. Tvedt; A. N. Walnum; T.Mogen (12. august 2019). «Frigir navn på drapsofferet før moskéangrepet». Dagbladet. Besøkt 15. august 2019. 
  20. ^ M.M Rise og M. Ogre: Johanne (17) ble funnet død i sitt hjem: Medelever i sorg: – Det er grusomt og uvirkelig, tv2.no, 13. august 2019
  21. ^ S.V. Olsson, M.K. Vigsnæs, R.V. Engen, S- Holm-Nilsen, A.H, Hansen, M. Malm: Terrorsaken: Politiet bekrefter at Johanne (17) ble funnet drept, nrk.no, 12. august 2019
  22. ^ Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, Lisensnummer: K180602JOH02, Lisenstype: Grønt kort (2019), ponnien «Cszardaz», horsepro.no, besøkt 29. august 2019
  23. ^ Henriette Mordt, Kaja Staude Mikalsen, Nina Didriksen:Nå bisettes Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, NRK Østlandssendingen, 4. september 2019
  24. ^ Budstikka 5. mai 2004], side 43 (med presentasjon av klassen hans)
  25. ^ a b «Manshaus oppsøkte læstadianske menigheter» (på norsk). Aftenposten. 17. august 2019. Besøkt 29. august 2019. 
  26. ^ Kirsti Kringstad, Maria Knoph Vigsnæs og Ingrid Lindgaard Stranden (12. august 2019). «Tidligere medelev slo alarm om Manshaus: – Snakket om at vi må forberede oss på rasekrig» (på norsk). NRK. Besøkt 29. august 2019. 
  27. ^ Runa Victoria Engen (17. august 2019). «Philip Manshaus oppsøkte læstadianske menigheter i tiden før terrorangrepet». NRK (på norsk). Besøkt 21. august 2019. 
  28. ^ Holm-Nilsen, Sverre (12. august 2019). «NRK erfarer: Terrorsiktede var oppført som medlem av skyteklubb». NRK (på norsk). Besøkt 21. august 2019. 
  29. ^ Manshaus snakket om kristen tro og deltagelse i læstadiansk menighet i Vårt Land
  30. ^ Frode Andresen Kristian Tvedt (20. august 2019). «– Veldig uvanlig» (på norsk). Dagbladet. Arkivert fra originalen 20. august 2019. Besøkt 24. august 2019. 
  31. ^ «Tidligere læstadianer mener Manshaus kan ha blitt påvirket av menighet». www.aftenposten.no. 3. mars 2020. Besøkt 26. juni 2021. 
  32. ^ Brekke, Anders (13. mai 2020). «Faren sier Manshaus truet med å drepe broren sin». NRK. Besøkt 18. januar 2021. «Stemoren sier hun ble sjokkert da Manshaus forklarte at han mente holocaust var en løgn og at muslimene ville overta Norge. Han mente også at andre var hjernevasket, snakket om «den hvite rase» og var opptatt av at mediene feilsiterte Donald Trump.» 
  33. ^ Aurdal, Martine (16. mai 2020). «Hva er det med Norge?». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 18. januar 2021. «Philip Manshaus var en søkende ung mann, som etter faser som emo, veganer og læstadianer fant enkle svar og mening i voldelig og hatefull ideologi. Han beskriver selv en radikaliseringsprosess som begynte med valget av Donald Trump og det polariserte mediebildet rundt valget.» 
  34. ^ Dahlback, Av Morten Langfeldt. «Dette er QAnon i Norge». Faktisk (på norsk). Besøkt 18. januar 2021. 
  35. ^ «Dette er konsekvensene av falske nyheter. Det er grunn til å advare også her i Norge.». www.aftenposten.no. Besøkt 18. januar 2021. 
  36. ^ Bjørgaas, Tove (15. juni 2020). «Konspirasjonsteorier truer sikkerheten i USA». NRK. Besøkt 18. januar 2021. «QAnon benytter blant annet oppslagstavler hos 4chan og 8chan. Forumene tillater ekstreme ytringer og hatretorikk, og knyttes til flere terrorangrep. Norske Philip Manshaus var aktiv i disse forumene. I juni ble han dømt til 21 års forvaring for drapet på søsteren og moskeangrepet i Bærum i 2019. Manshaus fortalte selv i retten om det han kalte sin egen forvandling, etter å ha oppsøkt nettsteder med nynazistisk innhold og diverse konspirasjonsteorier.» 
  37. ^ a b c Farid Ighoubah: Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept fordi hun ikke var av nordisk rase, Nettavisen, 7. mai 2020
  38. ^ «Nå skal Manshaus forklare seg». www.aftenposten.no. 7. mai 2020. Besøkt 26. juni 2021. 
  39. ^ Norwegian mosque shooter to be observed by forensic psychiatrists Arkivert 28. august 2019 hos Wayback Machine., xinhuanet.com, 28. august 2019, kl 22:57:28
  40. ^ Norwegian mosque shooter to be observed by forensic psychiatrists, China.org, 28. august 2019
  41. ^ T.T. Strøm-Gundersen (12. august 2019). «Derfor identifiserer Aftenposten nå den drapssiktede». Aftenposten. Besøkt 13. august 2019. 
  42. ^ Holm-Nilsen, Sverre (11. august 2019). «Venner om siktet 21-åring: Han gjennomgikk en forandring den siste tiden». NRK. Besøkt 11. august 2019. 
  43. ^ J.G. Brenna; S. Fraser; O. Ording (11. august 2019). «Dette vet vi om gjerningsmannen». VG. Besøkt 11. august 2019. 
  44. ^ K. Tvedt; A. Nordhagen Walnum; T. Mogen (12. august 2019). «Frigir navn på drapsofferet før moskéangrepet». Dagbladet. Besøkt 15. august 2019. 
  45. ^ Ø. Andersen (13. august 2019). «Minnestund for Johanne Zhangjia Ihle-Hansen». Dagbladet. Video: Christian Wehus. Besøkt 15. august 2019. 
  46. ^ R. Fjellanger, S. Eggum Myrvang, G.Andersen, O. Haram, T. Kristiansen, H. Vågenes, M. Hem (11. august 2009). «Ung kvinne funnet død i Bærum – mann siktet for drap». vg.no. 
  47. ^ OPS Politiet Oslo (10. august 2019). «Politi og ambulanse er på stedet i forbindelse med funn av en død person. Omstendighetene er uklare og politiet behandler det som et mistenkelig dødsfall.». Twitter. 
  48. ^ I.Drægni og M. Ogre (22. august 2019). «Det siste bildet av drepte Johanne (17)». tv2.no. 
  49. ^ Lars Barth-Heyerdahl og Mina Maria Rise (13. august 2019). «Familien: – Johanne var en elsket datter». tv2.no. 
  50. ^ M. H. Solheim, K. Zaman og C. Rygh Trodal (12. august 2019). «Johanne (17) drept: – Familien er i sjokk». tv2.no. 
  51. ^ S. Zachariassen: Polititeori: Stesøsteren (17) kan ha forsøkt å stanse terrorsiktede, abcnyheter.no, 14. august 2019
  52. ^ a b c F. Andresen, A. N. Walnum og E.e Rydning (video): Terrormeldingen sendt etter drapet, Dagbladet, 18. september 2019
  53. ^ a b Rettssaken mot Philip Manshaus, nrk.no, 8. mai 2020
  54. ^ Jenny-Linn Lohne og Oda Ording: Johannes mor om drapsdagen: - Jeg bare skrek og skrek, vg.no, 13. mai 2020
  55. ^ Trond Lepperød, Farid Ighoubah (17. september 2019). «Terrorsaken i Bærum: Søster drept av skudd mot hode og bryst». Nettavisen. 
  56. ^ a b c Farid Ighoubah: Nye bilder: Her er terroristen Philip Manshaus pågrepet og undersøkt av politiet, nettavisen, 3. mai 2020
  57. ^ «Johanne Ihle-Hansen bisettes 4. september». Sunnmørsposten. 22. august 2019. Arkivert fra originalen 29. august 2019. Besøkt 15. august 2020. 
  58. ^ «Johanne Zhangjia Ihle-Hansen». Jølstad Sandvika. 29. august 2019. 
  59. ^ «- I våre hjerter for alltid». TV 2 (på norsk). 4. september 2020. Besøkt 26. juni 2021. 
  60. ^ Mæland, Kjetil Bortelid (4. september 2019). «Johanne bisettes i dag». Nettavisen (på norsk). Besøkt 26. juni 2021. 
  61. ^ NTB (4. september 2019). «Johanne Zhangjia Ihle-Hansen bisettes». Drammens Tidende (på norsk). Besøkt 26. juni 2021. 
  62. ^ «Johanne (17) bisettes: Moské-heltene viste sin medfølelse». www.vg.no. 4. september 2019. Besøkt 26. juni 2021. 
  63. ^ NRK (3. september 2019). «Justisministeren i Bærum-bisettelse». NRK. Besøkt 26. juni 2021. 
  64. ^ Henriette Mordt, Kaja Staude Mikalsen, Nina Didriksen (4. september 2019). «Nå bisettes Johanne Zhangjia Ihle-Hansen». NRK Østlandssendingen. 
  65. ^ Emma Busk (4. september 2019). «Helte fra angreb i norsk moské deltog i begravelse af 17-årig». Ekstrabladet. 
  66. ^ «Familien inviterer moskémedlemmer i Johannes begravelse». nrk.no. 22. august 2019. 
  67. ^ «Politiet har to teorier om hvorfor Johanne (17) ble drept». nrk.no. 15. august 2019. 
  68. ^ Rydning (Video), Frode Andresen, Amanda Nordhagen Walnum, Emilie (17. september 2019). «Politiet bekrefter drapsmotivet». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 26. juni 2021. 
  69. ^ NTB (19. september 2019). «Utenlandsadopterte hevder de blir glemt når rasisme tas opp i Norge». Utrop. Besøkt 26. juni 2021. «Andrea Mæhlum, adoptert fra Costa Rica, tok i etterkant av terrorangrepet og drapet i Bærum 10. august initiativ til markeringen «Lillesøster – en usynlig minoritet» med UAPU (utenlandsadoptertes politiske utvalg). Markeringen var for Johanne Zhangija Ihle-Hansen, som var adoptert fra Kina.» 
  70. ^ «Samles til lysmarkering for Johanne». Asker og Bærum budstikke. 25. september 2019. 
  71. ^ Kjell Persen; Kadafi Zaman; Anne Sofie Mengaaen; Mathias Ogre; Robert Nedrejord; Silje Lunde Krosby. «Pågrepet mann hyllet New Zealand-terrorist timer før han angrep moské i Bærum». TV 2. Besøkt 10. august 2019. 
  72. ^ Line Fransson: – Jeg kjenner en stor smerte i hjertet mitt, Dabladet, 20. august 2019
  73. ^ NRK (10. august 2019). «Dette vet vi om skytingen i moské i Bærum». NRK. Besøkt 16. august 2019. «*Politiet fikk den første meldingen om skytingen kl. 16.07. *Meldingen ble ringt inn av en person som, ifølge politiet, snakket veldig dårlig norsk, og politiet ikke vurderte trusselnivået som veldig høyt. *Da politiet etter hvert fikk mer informasjon, rykket de ut med alt tilgjengelig personell» 
  74. ^ a b Hansen, Anette Holth (12. august 2019). «Terrorsiktet fengslet i fire uker». NRK. Besøkt 9. september 2019. 
  75. ^ AS, TV 2. «Manshaus godtar nye 14 dager i isolasjon». TV 2. Besøkt 9. september 2019. 
  76. ^ «Manshaus i nytt fengslingsmøte: Gjorde nazihilsen». www.vg.no. Besøkt 9. september 2019. 
  77. ^ Helseth, Audun Hageskal Hans-Martin Thømt Ruud Marte Nyløkken (9. september 2019). «- Sier han følte det var noe han måtte gjøre». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 9. september 2019. 
  78. ^ Helseth, Audun Hageskal Hans-Martin Thømt Ruud Frank Karlsen Marte Nyløkken (9. september 2019). «Manshaus viste nazihilsen i retten». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 9. september 2019. 
  79. ^ Ighoubah, Farid (4. mai 2020). «Philip Manshaus skal ha planlagt terrorangrep i Oslo sentrum». Nettavisen (på norsk). Besøkt 26. juni 2021. 
  80. ^ NRK (9. september 2019). «Manshaus påberoper seg nødverge». NRK. Besøkt 15. august 2020. 
  81. ^ NRK (6. mai 2020). «Terrorangrepet i Bærum». NRK. Besøkt 26. juni 2021. 
  82. ^ «Manshaus dømmes til forvaring». NRK Oslo og Viken. 11. juni 2020. Besøkt 16. juni 2020. «– Jeg erkjenner meg jo ikke skyldig, så jeg kan ikke vedta dommen. Det ville vært motstridende. Jeg har besluttet å ikke anke. Det ville vært en formell legitimering av domstolene, hvilket jeg anser som et uheldig signal ettersom domstolene ikke erkjenner europeernes formelle rettigheter, sier Manshaus. Dommeren avbryter ham og spør om han tar betenkningstid. Manshaus avviser dette. Forsvarer Unni Fries sier det formelt sett må protokolleres betenkningstid. Hun utelukker ikke anke. … Fordi det er Riksadvokaten som bestemmer om dommen skal ankes eller godtas har aktoratet formelt tatt betenkningstid. Alle partene tar formelt betenkningstid.» 
  83. ^ «Philip Manshaus dømt til 21 års forvaring». www.bt.no. 11. juni 2020. Besøkt 15. august 2020. 
  84. ^ «Philip Manshaus anker ikke dommen». Nrk. Besøkt 25. juni 2020. «Terror og drapsdømte Philip Manshaus anker ikke dommen på 21 års forvaring. Dermed er dommen rettskraftig.» 
  85. ^ Myrseth, Silje Haugen (28. februar 2024). «VG og Nettavisen: Sakkyndige mener Manshaus var psykotisk i gjerningsøyeblikke». NRK. Besøkt 7. mars 2024. 
  86. ^ «Forsiden | Gjenopptakelse». www.gjenopptakelse.no. Besøkt 17. juni 2024. 
  87. ^ «Bærums-terroristen». Dag og Tid, 24. juni 2022, s.14
  88. ^ Wulfsberg, Marius (8. juni 2022). «Et varslet terrorangrep». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 6. august 2022. 
  89. ^ a b Korneliussen, Rannveig (8. juni 2022). «- Føler meg ikke trygg». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 6. august 2022. 
  90. ^ a b Fauconnier, Morgane (29. juni 2021). «Anders Hammer forteller om møtet med Manshaus». journalisten.no. Besøkt 6. august 2022. «Hammer forteller at dokumentaren var så godt som ferdig da Manshaus aksepterte å la seg intervjue. Og 31. mai i år intervjuet Hammer den 23-år gamle gjerningsmannen i cellen hans i Ila fengsel.» 
  91. ^ a b Andreas Brattåker Støyva (8. juni 2022). «Forfatteren møtte Manshaus i fengsel. Tror han har tenkt mye på å ta liv.». www.aftenposten.no. Besøkt 6. august 2022. 
  92. ^ a b Espen Søbye: Den ensomme ulvens flokk. Morgenbladet, 30. september 2022.
Autoritetsdata

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!