Peter Westerstrøm ble født i Ljungby i Sverige rundt 1778 (eller året etter). Hans far Jonas var klokker samme sted, men døde allerede da Peter var 8 år gammel. Moren Stina levde helt til 1804 og Peter ble oppfostret hos hennes bror. Han begynte sin yrkeskarriere som tjener, kom så i lære hos en skredder, dog uten noensinne å drive det lenger enn til å bli skreddersvenn. Han forsøkte etterhvert å bli etablert som selvstendig næringsdrivende; for lånte penger gjorde han et mislykket forsøk på å opprette en fabrikk som skulle produsere silkevatt av bomull. Dette er etter hans egen bekjennelse. Historien ble imidlertid betvilt i samtiden, men lot seg ikke kontrollere på grunn av krigstilstanden mellom Norge og Sverige.[trenger referanse]
I 1806 flyttet han til Norge, etter eget utsagn var dette for å unngå gjeldsfengsel. Et ubekreftet rykte ville derimot senere ha det til at han hadde flyktet etter å ha myrdet og plyndret sin siste arbeidsgiver, generalløytnant Pehr Ulrik Lilljehorn. Han slo seg ned som skredder i Moss, hvor det på den tiden var et betydelig svensk innvandrermiljø. Med Moss som base reiste han rundt på bondegårdene i nærheten for å utøve sitt yrke der.[trenger referanse]
Forbrytelsen
Natten mellom den 31. desember 1808 og den 1. januar 1809 drepte han de fire innbyggerne på skysstasjonen Saksebøl i Hobøl. De myrdede var skysskafferen Johannes Jensen og hans tre tjenere Lars Arvesen, Jens Svensen og Karen Olsdatter. Mordvåpenet var en øks han hadde tatt med til det formålet. Motivet var penger; skysskafferens pengeskrin var brutt opp og huset plyndret for verdigjenstander. Westerstrøm fikk med seg 20 riksdaler, noen sølvskjeer, klær, støvler og en pipe. Etter forbrytelsen forsøkte han å flykte til fots til Sverige, men ble hindret av uvær.[trenger referanse]
Etterforskningen
Obduksjonen av likene ble foretatt av dr Hans Munk. En kommisjon ble nedsatt for å etterforske mordet, i denne satt Christian Magnus Falsen (daværende sorenskriver i Follo), byfogd Jacob Wulfsberg i Christiania, oberstløytnant Hans Jacob von Scheel og sorenskriveren i Moss, Ove Hiorth. Det ble utlovet en belønning på 1 000 riksdaler for opplysninger som ledet til pågripelse. Denne belønningen førte til at Westerstrøm ble angitt av sine venner som hadde sett tyvegodset.[trenger referanse]
Mandag 6. februar 1809 ble Peter Westerstrøm arrestert i Moss og fremstilt for kommisjonen. Han tilsto mordene etter noen forsøk på benektelse. Det var en forholdsvis enkel sak, siden han var i besittelse av mange av de stjålne gjenstandene og kunne vise hvor han hadde gjemt resten. Westerstrøm forsøkte først å angi at motivet var depresjon (han ønsket å begå selvmord og ville at staten skulle halshugge ham). Deretter hevdet han at han ville gå inn i historien som en stor forbryter og at dette var årsaken til at han myrdet så mange. Hans tredje forklaring var at han ville hevne seg på skysskafferen fordi denne hadde forpurret hans forlovelse.[trenger referanse]
Rettssak og eksekusjon
Den 24. juli 1809 ble han av kommisjonen dømt til å knipes fem ganger med glødende tenger av skarpretteren; deretter skulle han få høyre hånd avhugget og til slutt hodet. Så skulle hodet, hånden og kroppen settes på steile og hjul. Denne straffen var angitt i Forordningen av 16. oktober 1697 om grove mord, når den vanlige halshuggingsstraffen som § 6-9-1 om overlagt drap ikke var nok.[trenger referanse]
Den 16. august 1809 ble denne dommen omgjort i overkriminalretten. Han ble også der dømt etter § 6-9-1, men nå kun med tillegg av Forordningen av 6. februar 1694 som anga at hans formue skulle inndras. Knipingen med glødende tenger og avhuggingen av hånden bortfalt, steile og hjul likeså. Westerstrøm skulle bare halshugges med øks, og hodet skulle settes på en stake.[trenger referanse]
Den 23. september 1809 stadfestet kong Frederik VI overkriminalrettens dom.
Den 27. oktober 1809 ble Westerstrøm henrettet foran fengslet på Moss. Sammen med ham på skafottet var hans sjelesørger Niels Wulfsberg. Skarpretteren var Anton Lædel, og dette var hans femte forretning. Etter 24 timer ble hodet tatt ned fra staken og begravet sammen med legemet.
Litteratur
Nanna Thrane: Den sidste Sølvskje. En gammel Historie. Christiania 1912.
Ole Andreas Øverland: Mordet på Saksebøl. S & Jul Sørensens Bogtrykkeri. Kristiania 1904.
