I 1777 ble han cand. jur. i København og fra 1790 byfogd i Tønsberg. I denne stillingen ivret han for opprettelsen av det første norske universitet, og ville at dette skulle legges til Tønsberg. I 1798 ble han byfogd i Drammen, i 1802 byfogd og politimester i Christiania. Han gjennomførte moderne politimetoder og skal bl. a. selv ha patruljert Christianias gater i forkledning under etterforskningen av forskjellige forbrytelser. I den egenskap var han medlem av kommisjonen som oppklarte drapet på Saksebøl og dømte Peter Westerstrøm til døden for dette i 1809. Han ble også benyttet under etterforskningen av postrøveriene i Østfold 1815 og 1816, og hadde en vesentlig andel i oppklaringen av disse og den følgende henrettelsen av postrøveren Brede Nord i 1817. Fra 1808 av var han sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, og justisråd fra 1809.
Wulfsberg var sønn av presten Niels Wulfsberg d. e. og Abigail Achton. Han var gift første gang med Inger Helvig Seberg, annen gang med Anne Henrikke Stoltenberg. Han var far til Niels Wulfsberg d. y. og Gregers Winther Wulfsberg.