Paternalisme er en persons makt over en annen person som ikke kan forvalte seg selv, eller rettferdiggjørelse av en slik praksis. Ordet betyr formynderi og kommer fra det latinske ordet pater som betyr «far». Innen medisinens verden betyr uttrykket at helsepersonell avgjør hva som er best for pasienten.
I det førindustrielle samfunnet i Norge, var det paternalisme mellom arbeidsgiver og ansatt. Arbeidsgiver hadde et ansvar for ansattes materielle vilkår. Paternalismen var dermed en ideologi som løp ut fra produksjonslinjen i den første industrielle revolusjonen, men det var også en ideologi i videre forstand forsåvidt som de definerte og legitimerte sosiale omgangsformene, og fordelingen av knappe ressurser.[1] Først med den andre industrielle revolusjonen på slutten av 1800- og starten av 1900-tallet og senere med introduksjonen av den fordistiske produksjonsmåten ble konfliktdimensjonen på arbeidsmarkedet synliggjort på en slik måte at grunnlaget for horisontal solidaritet innad i arbeiderbevegelsen kunne erstatte den vertikale solidariteten mellom arbeider og brukseier.
Referanser
- ^ Olstad, Finn: Arbeiderklassens vekst og fall. Hovedlinjer i 100 års norsk historie, Oslo, 1991
Litteratur
