Pantheon i Roma, særegen bygning for «alle guder».
Pantheon eller panteon (gresk: Πάνθεον, pantheon,[1] bokstavelig «(et tempel) med alle gudene», «av eller felles til alle guder», fra πᾶν, pan- «alle»/«felles» + θεῖος, theios, «av eller for gudene», fra θεός, theos, «gud») betyr en gudeverden, et sett av alle guder og gudinner i særskilt polyteistiskreligion eller mytologi.[2] Det kan for eksempel henvise til den norrøne, gresk eller egyptiske panteon.
Max Webers hovedverk Wirtschaft und Gesellschaft fra 1922 diskuterer blant annet forbindelsen mellom et panteon av guder og utviklingen av monoteisme.
Panteon kan også referere til et tempel eller en særskilt bygning uttrykkelig dedikert til «alle guddommer», unngår således å gi en uttømmende liste. Den mest kjente av en slikt struktur er Pantheon i Roma, bygget i år 27 f.Kr. Bygningen er dedikert «alle guder» som en gest som omfavner religiøs synkretisme i det da økende multikulturelle Romerriket med borgere og undersåtter som dyrket guder fra mange kulturer og tradisjoner. Bygningen ble senere renovert for bruk som en kristen kirke i 609 under pave Bonifatius IV.
Siden 1500-tallet har ordet fått utvidet anvendelse og kan også bli referert til i en sekulær betydning som et sett av opphøyde personer i samfunn. På norsk kan det også henvise til en minnehall eller gravkirke i særlig kontekst.[2]
