Paléet var en stor enetasjes murgård i Oslo, oppført i 1744-45, med senere tilbygg og ombygginger. Paléet ble revet etter brann natt til torsdag 14. mai i 1942, og lå mellom Oslo Børs og Jernbanetorget med adresse til Fred. Olsens gate 6 (tidligere Store Strandgate) i Oslo. Etter 1814 fungerte Paléet som Norges tredje kongebolig.
Første trinn av gårdsanlegget ble først oppført med tre fløyer av den rike kjøpmannen og skipsrederenChristian Ancher (1711–1765) i 1744-45. Paléet hadde 16 fag vinduer i hjørnebygningen mot sjøen, mens bygningen mot Prinsens gate hadde 11 fag vinduer. Mot nord ble det oppført en stallfløy i bindingsverk. Over porten mot nåværende Fred. Olsens gate sto familiens våpenskjold med initialene til Christian Ancher og hans hustru, Karen Elieson (1723–1806), samt årstallet for siste byggetrinn: «CA KE ANNO 1755».
En av disse eiendommene hadde Christian Ancher overtatt etter sin svigerfar, kjøpmann Iver Elieson. Ancher fortsatte nå arbeidet som Elieson hadde påbegynt med å fylle ut sjøgrunnen mot Bjørvika. I perioden 1732 til 1743 kjøpte Christian Ancher de tre naboeiendommene mot sjøen. Hver av disse hadde mindre gårder, som ble revet for å gi plass for det nye anlegget. Den ene av disse eiendommene var Skjæret, hvor tidligere rådstueskriver Mogens Lauritzen etter bybrannen i 1708 hadde bygget noen hvelvede kjellere, som han ble nektet å oppføre hus på. Disse kjellerne ble nå del av det nye ancherske anlegg.
På den gamle strandgrunnen rundt Paleet lå mange sjø- og pakkboder, og den lille stua som «Kari paa Skjæret» hadde hatt i strandkanten fikk stå frem til begynnelsen av 1800-tallet.
Før neste byggetrinn, 1755-58, lyktes det Christian Ancher å få kjøpt opp et par tilgrensende eiendommer mot nord, slik at huset og parkanlegget bygdes over i alt seks matrikkelnumre. Ved dette byggetrinnet oppførtes vestfløyen mot nåværende Fred. Olsens gate, samtidig som østfløyen ble utvidet. Dernest ble den første stallbygningen revet slik at de to fløyene ble forbundet med en ny toetasjes bygning. Endelig lot Ancher fløyen mot Prinsens gate utvide i bredden mot gården med en ny sentralt plassert hovedinngang og monumental trapp.
Paléet fremsto nå fullt ferdig som et lukket gårdsanlegg i barokkstil. Fasaden hadde til å begynne med høy, lyskalket sokkel, rødmalte vegger med hvite mursteinsfuger og blåmalte vinduslemmer. På taket var blåsorte, glasserte takstein. Noe senere ble imidlertid bygningene malt hvite.
Hovedhuset var smakfullt og elegant innredet. Især var stuene og selskapslokalet staselig møblert og prydet med malerier av betydelig kunstnerisk verdi på veggene. I tillegg fantes en rekke kobberstikk i glass og ramme, som Christian Ancher, og senere sønnen Bernt Anker, hadde kjøpt med seg fra sine utenlandsreiser. Gården hadde kontor, varme og kalde bad. På døra inn til Bernt Ankers bibliotek sto inskripsjonen: «Docendo discimus» (latin: lære ved å undervise), og her var det foruten en god boksamling både et Natural-Cabinet og et Kunst-Cabinet med antikviteter, astronomiske kikkerter og måleutstyr, fysikkinstrumenter, globuser, mineralprøver og ulike naturvitenskapelige gjenstander. Dette var hjelpemidler som Bernt Anker brukte ved sine offentlige forelesninger over vitenskapelige emner.
Området rundt Paléet
Utsikt mot Paléet med hage og paviljong.Paléet og Paléhaven i 1905.
For å beskytte Paléet mot sjøen hadde Christian Ancher fått bygget en mur nede i strandkanten, hvor sønnen Bernt Anker senere fikk oppført et lysthus. Den var bygget som en rokokkopaviljong på murkanten, omgitt av åpne svalganger, og med svalgangen utkraget over vannet. Bak muren ble grunnen fylt opp av jord som hadde vært brukt som ballast i Ankers skip. Her ble det anlagt en barokkhage. Området ble allerede i 1760-årene åpnet for publikum og fremsto som byens første offentlige park. Herfra ble også Norges første varmluftsballong («aerostatiske Maskine»), 6 fot høy og 12 fot i omkrets, sendt opp 12. november 1784.[1]
Bernt Ankers hustru Mathia døde i 1801, og samme år reiste han en minnestøtte over henne i Paléhagen. Støtten bærer innskriften: «Mathia Anker viis og god. Fød den 28de May 1737. Død 21de Juli 1801». Monumentet ble senere flyttet og plassert i parken ved Frogner hovedgård. Paviljongen og muren ble revet i 1852 for å gi plass for Palékaia. Ved gjerdet mot nordøst ble det oppført en lang hagebygning, som bruktes som orangeri, og i det vestlige hjørnet av hagen en åttekantet paviljong. I dag er det bare en liten rest igjen av Paléhagen mellom Christian Frederiks plass og Tollboden. Den er av mange bedre kjent under tilnavnet «Plata».
Da det den 29. juni 1785 oppsto brann ved selvantennelse av tangaske i en av sjøbodene, brant omkring 150 pakkboder ved bryggen og Tollboden ned. Ilden fikk flere ganger tak i Paléet og Jørgen Pløens gård, men det lyktes brannmannskapene å slukke den igjen. I 1777 kjøpte Peter Meyer (1745–1801) nabogården til Paléet. Han ble handelsborger av Christiania by i 1784 og bygget seg opp til å bli en av Norges rikeste menn. Om de to naboene Bernt Anker og Peter Meyer ble det laget et rim om deres ulike karakter:
«Me’ns Bernt Anker
svæver i høie Tanker,
Peter Meyer
passer hans egne Greier».
Bernt Anker var både kammerherre, skipsreder, trelasteksportør, bergverkseier, jernverkseier og tolldirektør, men han skrev også dramatikk (Major André, Den 16de Juli, m.fl.) og opptrådte som amatørskuespiller. Paléet ble i hans tid et sentrum for byens selskapsliv. Bernt Anker fikk malt Paléet gult og gjorde innredningen enda mer raffinert. Mellom vinduene i alle stuene var det store konsollspeil, kostbare ur, voldsomme lysekroner. Da Anker moderniserte foreldrenes gård, ble antagelig gamle dører med rokokkodekor fornyet. De fire to-fløyede dørene i ballsalen på Frogner hovedgård, som Bernt Anker innredet etter at han overtok gården som sommerbolig i 1790, antas å være flyttet fra Paleet.
I sitt testamente fra 1801 skjenket Bernt Anker Paléet «til offentligt Brug efter Overlæg med Stiftsbefalingsmanden over Agershuus», og ved hans død i 1805 ble både bygningene og hageanlegget overdratt «til Beboelse for den kongelige Familie, saa ofte Norge maatte nyde det Held, at nogen af vort Kongehuus her opholder sig.» Det er først på denne tiden at navnet Paléet dukker opp.
De kongelige og utsendinger som residerte i Paléet over lengre tid
Karl III Johan (Carl XIV Johan) bodde siden november 1814 mange ganger i Paléet. Kongen fikk også oppført en ny festsal i Paléhagen, den såkalte «Salongen», i ren klassisk stil. Ellers sørget han også for at interiøret fikk mer preg av empirestil.
Både som kronprins og konge bodde Oscar I her flere ganger mellom 1814 og 1849.
Stattholderne grev Mörner og grev Sandels, 1816-1827.
Hoffsjefene disponerte en leilighet i Paléet i siste del av unionstiden.
Fra 1898 til 1903 holdt Høyesterett til i Paléet. I 1908 løste Staten inn Kongens bruksrett til stedet.
Da brannen brøt løs, var det en rekke offentlige kontorer, museumsgjenstander fra Artillerimuseet, et fruktlager og en del beboelsesrom i gården. Det gikk rykter om sabotasje, og det sier vel også sitt om forholdene under krigen, at bare fruktlageret og en del av kontorenes arkivsaker ble reddet fra flammenes rov?
Kilder
[Anonym]: «"Paléet" i Oslo brent ned til grunnen. Den gamle kulturhistorisk interessante bygning blev natt til igår luenes rov». Fritt Folk nr. 111. Fredag 15. mai 1942
Ernst Bjerke: «Naturhistorikeren Martin R. Flor og Paléhagen» (s. 18-29). St. Hallvard 4/2007
Monica Mørk og Ulf Holmene: Kong Christian Frederik og Paleet i Christiania og sommerresidensen på Ladegaardsøen, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014
Noter
^Johansen, Nils Voje: «I spennet mellom ballongferd og universitetskamp – litt om Bernt Anker som naturviter». Byminner nr. 4 2008.
Eksterne lenker
(en)Paléet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
