Byggverket er i tre og har 125 sitteplasser.[1] Den ble reist under ledelse av byggmester Andreas Keitel og innviet 1. november 1876.[2]
Tidligere kirker
Dagens kirke er den tredje på stedet. Den første kirken var en stavkirke som man kjenner fra en besiktigelse foretatt i 1688. Utfra denne beskrivelsen antas det at stavkirken har bestått av et rektangulært skip og et lavt, smalt kor.[3]
Stavkirken ble revet og man oppførte en ny kirke av laftet tømmer i 1722. Den ble innviet av «...Ædle Welærwærdighed, Prousten Herr Lars Rasch, den 16de October 1722.»[2]
Kirken hadde rektangulært skip, et lavere og smalere kor, også dette rektangulært, samt tårn med pyramidetak i vest. Da kirken ble reist hadde den takrytter midt på taket, men det ble revet da man i stedet bygget tårn i 1839. Kirken fra 1722 ble revet i 1875.
Dagens kirkebygning
Kirkeskipet som tidligere tilhørte Oppegård kirke, nå i Norsk Folkemuseums samlinger.
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum
Dagens kirke ble reist på samme tomten og Keitel har i hovedsak beholdt den tidligere planen med rektangulært skip, lavt, smalt og rektangulært kor, samt tårn i vest. Under byggingen ble deler av de gamle materialene brukt. Taket og tårnet er tekket med skifer.[2]
Altertavlen er en portalaltertavle antagelig skåret av brødrene Jaspersen fra Ås. Maleriet i det store feltet i midten viser nattverden og er antatt utført etter et stikk fra 1600-tallet. Altertavlen kom til kirken rundt 1760 og er altså fra 1722-kirken.[4]
Døpefonten i hvit marmor var en gave fra en herr Lassen. Foten har en innskrift hvor det står: «F. Tacquier, Caen, France.» Prekestolen har seks fag og åttekantet fot.
Ellers finnes flere rituelle kar, dåpsfat. m.m., en del av dette er utstyr fra tidligere kirke. Noe av inventaret ble solgt på auksjon i 1885, blant annet hadde kirken to votivskip, begge ble solgt. Det ene har senere blitt kjøpt inn av Norsk Folkemuseum.[5]
Kirkegård
På kirkegården finnes en del eldre gravminner. Kirkens byggmester Andreas Keitel ligger også begravet her. Kirkegården er fredet.
