Olympique de Marseille endte sesongen 1990/91 på 1. plass i fransk 1. divisjon.
Etter forrige sesongs tap i serievinnercupens semifinale satset Marseilles velstående president Bernard Tapie store ressurser for å oppnå sitt store mål om å vinne klubbfotballens gjeveste turnering. Enzo Francescoli ble solgt for å rydde plass til Dragan Stojkovic, som for overgangssummen 60 millioner kroner ble den franske ligaens dyreste innkjøp. Inn kom også Laurent Fournier, de franske landslagsspillerne Bernard Casoni og Bernard Pardo, ny målvakt i Pascal Olmeta, samt at Abedi Pelé og den franske landslagsspissen Éric Cantona var tilbake etter utlån.
Til stor forundring for Marseilles tilhengere ble Franz Beckenbauer tidlig september 1990 annonsert som ny trener. Daværende trener, Gérard Gili, skulle bli underordnet Beckenbauer, som et par måneder tidligere hadde ført Vest-Tyskland til seier i VM. Gili, som hadde ført Marseille til seriemestere de to siste sesongene, reagerte med å levere sin avskjed og ta over som trener for rivalen Bordeaux.
For Marseilles trofaste tilhengere var trenerskiftet lite logisk. Da Beckenbauers første kamp på trenerbenken endte med tap i ligaens tiende serieomgang, ropte tilhengerne fra tribuneplass at de ville ha Gili tilbake. Beckenbauer møtte også motbør fra den franske trenerforeningen som viste til at han ikke oppfylte kravet om formell trenerutdannelse.[1]
Forholdet mellom Tapie og Beckenbauer ble etter hvert mer anstrengt. Beckenbauer var utilfreds med arbeidsforholdene han ble tilbudt i klubben og klaget over innblanding i hans disposisjoner, mens Tapie var lite fornøyd med resultatene Beckenbauer oppnådde. I desember ble belgiske Raymond Goethals ansatt som ny trener, mens Beckenbauer på papiret fikk en overordnet rolle som teknisk direktør. Goethals hadde tidligere i sesongen fått sparken i Bordeaux, der han ble erstattet av Gérard Gili.[2] Også den kontroversielle spissen Éric Cantona kom i økende grad på kant med Tapie, og også Goethals, og spilte dermed lite den siste halvdelen av sesongen.
Spillerstallens kvalitet og dybde gjorde sitt til at sjongleringen av trenere ikke påvirket resultatene nevneverdig. Heller ikke langtidsskader på Stojkovic og Pardo svekket laget betydelig. Waddle, Papin og Abedi Pelé utgjorde en offensiv trio få motstandere evnet å hanskes med. Med 23 mål i serien ble Jean-Pierre Papin den franske toppdivisjonens overlegne toppscorer. Hele syv mål foran nestemann på toppscorerlisten.
Som forventet ble Marseille seriemestere. Monaco så ut til å kunne gi dem kamp om tittelen, inntil Marseille slo dem på hjemmebane i mars.
I den europeiske serievinnercupen ble oppgjøret mellom Marseille og Milan i kvartfinalen fremstilt som avgjørende for resten av turneringen. Kampens seierherre ville stå igjen som favoritt til å vinne turneringen. Marseille vant velfortjent med 2-1 over to kamper. Med Waddle, Papin og Abedi Pelé i slag ble også Spartak Moskva et nummer for små i semifinalen. Før finalen mot Røde Stjerne var Marseille klare forhåndsfavoritter. Kampen ble imidlertid et antiklimaks mellom to overdrevent forsiktige lag. Marseille evnet ikke gjenskape de gode forestillingene vist i tidligere runder av turneringen. Røde Stjerne forholdt seg defensive i påvente av at kampen ville bli avgjort på straffespark-konkurranse. Tidligere Røde Stjerne-spiller, Dragan Stojkovic, som hadde fått mye av sesongen spolert grunnet en kneskade, ble satt innpå for å finne åpninger i motstanderens forsvar. Da det heller ikke førte fram, måtte kampen avgjøres på straffespark. Med straffebom fra Amoros ble Marseille sendt tomhendte hjem fra Bari.
I finalen av den franske cupen møttes Marseille og serietoer Monaco i en kamp som sistnevnte vant etter å ha dominert fra start til slutt. Et uinspirert Marseille-lag latet til å være påvirket av det nylige finaletapet i Europacupen for Røde Stjerne.
Utdypende artikkel: Fransk 1. divisjon 1990–1991
Utdypende artikkel: Coupe de France 1990–1991
Målvakt
Forsvar
Midtbane
Angrep
Kun landskamper spilt mens klubbsesongen pågikk er medregnet.
Frankrike
England
Ghana
Frankrike B