I 1873 fremsatte Johan Sverdrup ideen om å lage et stort statistisk-topografisk verk for Norge. Det ble utarbeidet en plan av Jacob Mohn ved det statistiske byrå. Det var også han som begynte arbeidet med det første bindet i verket, om Smaalenene. Etter hans død i 1882 ble bindet fullført av direktør ved det statistiske byrå Anders Nicolai Kiær i 1885. Arbeidet ble fortsatt av Boye Strøm, som ga ut bindet om Stavanger amt i 1888. Så overtok Johan Vibe (Buskerud 1895, Søndre Bergenhus 1896, Akershus 1897). Etter Vibes død i 1897 var det en stund usikkert hvem som kom til å fortsette verket. Til slutt tok geologen Amund Helland på seg arbeidet, og det ble han som skulle komme til å skrive mesteparten. Han skrev også en ny utgave av bindet for Søndre Bergenhus amt.
Innhold
Foruten opplysninger om geografiske og statistiske forhold, inneholder verket også en mengde omlysninger om andre nærliggende emner, slik som levekår, næringer, folkeliv, folketro og historie. Jørgen Løvland nevner noen eksempler på slike «utgreiinger»: gammelostlaging i Nordre Bergenhus, trekkfuglene ved Lindesnes, hvalfangst fra Vestfold, skogbruket i Hedmark, sildefisket og så videre.[1] Verket inneholdt kart over hvert av amtene fra Norges geografiske oppmåling, som regel i målestokken 1 : 400 000, samt bykart i målestokken 1 : 10 000. Det er også egne kart for breene Jostedalsbreen og Svartisen, og et avtrykk av et gammelt kart over Finnmark fra 1747–48.
Jørgen Løvland: «Norges land og folk», i Festskrift til professor Amund Helland paa hans 70 aars fødselsdag 11. oktober 1916, s. 60–64. Kristiania: Aschehoug, 1916. [1][død lenke]