Paragraf 50 i Norges Grunnlov fastsetter aldersgrensen for å kunne stemme i stortingsvalg, som i dag er 18 år, og norske borgeres rett til å stemme når de er bosatt utenfor Norge på valgdagen.
I sin opprinnelige form fastsatte § 50 ikke bare en aldersgrense - den gang på 25 år - men den begrenset også stemmeretten til kun å gjelde menn som hadde bodd i riket i minst 5 år og som enten var embedsmenn, byborgere eller de som eide eller leide matrikulerte gårder . Paragrafens ordlyd var:
Stemmeberettigede ere kun de norske Borgere, som have fyldt 25 Aar, have været bosatte i Landet i 5 Aar, og enten
a. ere, eller have været Embedsmænd,
b. paa Landet eie eller paa længere Tid end 5 Aar have byxlet matrikuleret Jord,
c. ere Kjøbstadborgere, eller i Kjøbstad eller Ladested eie Gaard eller Grund, hvis Værdie i det mindste er 300 Rigsbankdaler Sølvværdie
Stemmeretten ble senere utvidet, først i 1898 hvor alle menn over 25 år fikk stemmerett, og deretter i 1907 hvor en del kvinner også fikk stemmerett (se innføring av kvinnelig stemmerett i Norge), før kvinner også fikk alminnelig stemmerett i 1913.
Aldersgrensen ble senket fra 25 år til 23 år i 1920, deretter ytterligere senket til 21 år i 1946, til 20 år i 1967, før grensen i 1978 ble senket til 18 år.
Regler om stemmerett for norske borgere i utlandet kom først inn i bestemmelsen i 1928, og gjaldt da kun norske tjenestemenn ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet. Fra 1972 ble reglene gjort mer generelle.
I 1980 kom det også inn en egen bestemmelse i § 50 om at det ved lov kunne settes egne regler for «ellers stemmeberettigede Personer som paa Valgdagen aabenbart lide av alvorlig sjælelig Svekkelse eller nedsat Bevidsthet». Bestemmelsen ble fjernet i 2022.
Etter 2022 lyder paragrafen i sin helhet:
Stemmerett ved stortingsvalg har norske borgere som har fylt 18 år eller fyller 18 år i det året valgtinget holdes.
I hvilken utstrekning norske borgere som på valgdagen er bosatt utenfor riket, men oppfyller vilkårene foran, har stemmerett, fastsettes ved lov
