Faksimilie av §1, i sin ordlyd fra november 1814 til 1905. «Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige, forenet med Sverige under een Konge. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk» Fra et trykk fra den 10. november 1814.
Norges Grunnlov § 1 er den første paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Norge har nasjonal suverenitet, og skal være et konstitusjonelt monarki. At monarkiet var «indskrenket» av lover vil si at det ikke var uinnskrenket, absolutt monarki, slik styret hadde vært fra 1660 til 1814. Kongens (nå regjeringens) makt skulle stå under loven, ikke over den.
At Norge skulle være et selvstændig rike innebar uavhengiget fra andre land. Norge hadde i 1814 vært de danske Oldenborg-kongenes arveland, og i henhold til Kielfreden fra januar 1814 ble landet avstått til kongen av Sverige. Under riksforsamlingen på Eidsvold hadde det vært hard debatt mellom selvstendighetspartiet og unionspartiet om ordlyden i §1, ettersom formuleringen ville være til hinder for fred med Sverige. Etter forhandlingene med i Moss høsten 1814 var §1 en av grunnlovsbestemmelsene som måtte endres for å gjøre personalunionen med Sverige mulig. I 1905 ble loven endret tilbake igjen, slik den hadde vært i 1814, og ble sist endret av Stortinget 18. november 1905.
I sin nåværende form lyder den «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.»[1]
Debatt om styreform
Foran folkeavstemningen i 1905 ble landets styreform debattert. Likevel ble innholdet i §1 ikke gjenstand for avstemning.[2]Finn Gustavsen ble i 1968 den første til å foreslå endret styreform fra monarki til republikk.[3]
Referanser
^lovdata.no. Grunnloven §1. Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613. Henta 01.04.2017
