Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
I slaget ved Austerlitz var Nikolaj Kamenskij underlagt Pjotr Ivanovitsj Bagration, Kamenskij mistet 1 600 soldater i slaget og kom såvidt fra det med livet. Han utmerket seg i slaget ved Eylau og ble tildelt Sankt Georgsordenen som påskjønnelse. Han ble deretter beordret til å unnsette Danzig som var under beleiring, fikk seg underlagt 8 000 soldater, men mislyktes og mistet 1 500 av dem. I det påfølgende slaget ved Heilsberg mistet han ytterligere 1 700 soldater.
Da finskekrigen brøt ut i 1808 hadde Nikolaj Kamenskij et omdømme for å være skjødesløs med sine soldaters liv. Han ble imidlertid utnevnt til full general i 1809 og vant viktige slag mot de svenske styrkene ved Kuortane og Oravais. Det var Nikolaj Kamenskij som la frem den dristige planen om å krysse den isbelagte Bottenviken fra Finland for å angripe Umeå og Åland, noe som tvang Sverige til å avstå Finland til Russland.
Etter finskekrigen etterfulgte Nikolaj Kamenskij general Bagration som kommandant over arméen ved Donau som opererte mot tyrkerne i den russisk-tyrkiske krig. Sammen med sin eldste bror stormet hans styrker Silistra og Pazardzhik men mislyktes i å erobre Shumen og Ruse. Den 26. oktober 1810 seiret hans styrker over en tyrkisk hær på 40 000 mann under Osman Pasha ved Vidin. De russiske styrkene mistet kun 1 500 mann, mot 10 000 hos deres tyrkiske motstandere.
Den 4. februar 1811 fikk Nikolaj Kamenskij feber og ble fraktet til Odessa for rekonvalesens, som kommandant overtok general Louis Alexandre Andrault de Langeron. Kamenskij døde etter tre måneder i en alder av 34 år.
