Natacha Atlas (arabisk: نتاشا أطلس født 20. mars1964 i Belgia), er en belgisk sanger, komponist og danser av egyptisk og britisk opphav.[2][3][4][5] Hun er kjent for å kombinere arabiske og vestlige musikkformer i sin musikk.[6] Hun omtales som en av de store divaene innen verdensmusikk og med en gudbenådet stemme.[5] Atlas regner Umm Kulthum som et av sine forbilder.[7] Hun er også inspirert av den libanesiske sangeren Fairuz og av den egyptiske sangeren Abdel Halim Hafez.[8]
Hiphop og jazz[9][10] er fremtredende vestlige elementer i musikken hennes. Hun har selv omtalt musikken sin som «cha'abi moderne» (moderne folkemusikk). Musikalsk er hun påvirket av blant annet marokkansk musikk, drum and bass og reggae.
Bakgrunn
Atlas ble født og vokste for en stor del opp i nordafrikansk og jødisk strøk Brüssel. Hun flyttet til Storbritannia som ung. Hun gikk blant annet på Steinerskolen i Sussex. Hun har uttalt at hun formelt sett er sufi-muslim.[11] Atlas synger på fransk, engelsk og arabisk, og utøver også magedans.[12] Moren hennes var britisk og faren (født i Jerusalem) var egyptisk med delvis sefardisk (jødisk) bakgrunn.[13][14][15][7] I mange år boikottet Atlas Israel og ville ikke opptre der, og begynte å forandre mening da en palestinsk bekjent giftet seg med en israelsk kvinne.[16] Hun kritiserte offentlig utenrikspolitikken ført av George W. Bush og Tony Blair.[8]
Karriere
Atlas på scenen under Festival der Kulturen i Stuttgart, 30. juni 2009.
Atlas begynte sin musikalske karriere som medlem av world fusion-bandet Transglobal Underground.[17] I 1995 begynte hun å utvikle en solo-karriere da hun ga ut platen Diaspora. Senere har hun utgitt syv soloalbum og samarbeidet med en rekke artister. Med sin versjon av sangen «Mon amie la rose» fikk hun en overraskende suksess i Frankrike, med en 16. plass på franske hitlister i 1999. Den 23. oktober 2015 slapp hun albumet Myriad Road, som var produsert av den fransk-libanesiske jazz-musikeren Ibrahim Maalouf.[18]
I 2014 medvirket hun på innspilling av Dub Colossus.[19] I 1997 medvirket hun på en innspilling av Jean-Michel Jarre.[20] Hun har samarbeidet med Nigel Kennedy (på albumet East meets west fra 2003 fremfører hun folkemusikk-klassikeren «Ajde Jano» på serbo-kroatisk) og Sinéad O’Connor.[21][22] Hun bidro med en komposisjon til albumet Six Commissions (2019) av Hayden Powell[23] som ble headhuntet til Atlas' band da han arbeidet som frivillig under Førdefestivalen.[24] Hun medvirket på Songs Across Walls Of Seperation utgitt av Kirkelig Kulturverksted i 2008.[25] Atlas medvirket som vokalist på Belinda Carlisles Voila (2007).[26] På Peter GabrielsBig Blue Ball (2008) bidro hun med sangen «Habibe». Sangene ble opprinnelig innspilt på 1990-tallet.[27][28] Hun turnert på 1990-tallet med Jimmy Page og Robert Plant.[11]
Myriad Road (2015) ble laget sammen med trompetisten Ibrahim Maalouf (født i Libanon).[10]The Guardians anmelder beskriver albumet Mounqaliba som et av hennes svakeste og minst engasjerende.[29]
^ab«Natacha Atlas' music mixes Arabic, English». SFGate. San Francisco Chronicle. 2. november 2008. Besøkt 25. mai 2019. «Yes, Atlas' voice - a heavenly gift that trills and reverberates with emotion - makes her stand out, as do her striking looks and belly-dance moves, but it's Atlas' theatrical style (she dressed as an Egyptian queen for the cover of her 1995 debut album, "Diaspora") that solidifies her image as a diva of the highest order.»
^Denselow, Robin (28. november 2013). «Natacha Atlas and Samy Bishai: Les Nuits – review». The Guardian (på engelsk). ISSN0261-3077. Besøkt 23. mai 2019. «For her second experiment of the year, the lady once celebrated for mixing beats into Arabic pop now moves to ballet.»
^ab«Natacha Atlas: Global embrace». The Independent (på engelsk). 23. mai 2003. Besøkt 25. mai 2019. «We've been discussing Atlas's inspirations - who include the renowned Egyptian singer Umm Kulthum - when Atlas, 37, sits forward. … The sound reflects her own components: born in Belgium to an English mother and Sephardic Jewish father, her roots are Arab, with links not just to Palestine but to Morocco and Egypt, the place she feels is home.»
^abMichel, Sia (18. september 2006). «Natacha Atlas - Music - Review». The New York Times (på engelsk). ISSN0362-4331. Besøkt 25. mai 2019. «In particular Ms. Atlas paid tribute to the Lebanese singer Fairuz and the Egyptian great Abdel Halim Hafez (who, she did not mention, was sampled on Jay-Z’s “Big Pimpin’ ”).»
^ab«Natacha Atlas: Myriad Road — review». Financial Times. 26. februar 2016. «The album employs ney flute and clarinet and places the singer in a jazz setting, quieter and more intimate»
^abcd«Natacha Atlas: Uncharted territory». The Independent (på engelsk). 21. april 2006. Besøkt 25. mai 2019. «I'm technically Muslim... Dare I say that I'm a Sufi... but even Sufism is considered heretical to certain doctrines." .. After leaving school she moved back to Belgium and worked in Arabic nightclubs where she learnt to belly dance. She also joined a Belgium salsa band and in 1991 recorded the track "Timbal" with the Balearic beat combo ¡Loca!.»
^Michel, Sia (18. september 2006). «Natacha Atlas - Music - Review». The New York Times (på engelsk). ISSN0362-4331. Besøkt 23. mai 2019. «Ms. Atlas was born in Brussels and raised in a Moroccan suburb, moving as a girl to Britain, where she now lives. Her remarkable, melismatic soprano is both sultry and ethereal, and she sang in Arabic, French and English.»
^Mitchell, Tony (2001). Global Noise. Rap and Hip Hop Outside the USA. Wesleyan University Press. s. 64. ISBN9780819565020.
^«Mange bein og en splitter ny baby». Musikkultur. 5. september 2016.
^«Mot veggen». Dagsavisen. 20. september 2008. s. 46. ««Songs Across Walls Of Seperation» bærer produsent og Kirkelig Kulturverksted-sjef Erik Hillestads bumerke, som et politisk initiert prosjekt der musikken og stemmene bærer budskapet med seg på tvers av fysiske eller ideologiske hindringer. … Blant de vestlige artistene foruten Morten Harket finner vi Natacha Atlas, Tom Russell, Sarah Jane Morris og Eva Dahlgren.»
^«En amerikaner i Paris». Stavanger Aftenblad. 7. februar 2007. «Det tidligere Go-Go's-medlemmet og solosuksessen fra 80-tallet («Heaven is a place on earth») har fått med seg solide navn som Brian Eno på keyboard og Natacha Atlas som støttevokalist.»
^«Peter Gabriel med ny plate». Stavanger Aftenblad. 8. august 2006. «Gabriel synger på flere av albumets låter, og han får selskap av blant andre Sinead O'Connor, Karl Wallinger, Natacha Atlas og Papa Wemba.»
^«Global gryterett». Aftenposten. 12. august 2008. ««Habibe», med Natacha Atlas, er ett av høydepunktene, og burde neppe vært redigert ned fra originalopptaket, som skal ha vart i 20 minutter.»
^abDenselow, Robin (23. september 2010). «Natacha Atlas: Mounqaliba». The Guardian (på engelsk). ISSN0261-3077. Besøkt 6. mai 2023. «It was a triumphant move, and it was only to be expected that she would continue to explore further acoustic fusions of Middle Eastern and western styles. What was not to be predicted is that she would record an album as unexciting as Mounqaliba.»
^«Kontrastfylt og dansbar kulturkollisjon». Stavanger Aftenblad. 10. mai 2008. s. 38. «Natacha Atlas er utvilsomt en fargerik vokalist med mye spennende låtmateriale på samvittigheten. At hun også er en habil magedanser løftet torsdagens opptreden i Folken flere hakk, og bidro til å ta oppmerksomheten bort fra det faktum at store deler av musikken var på boks.»
^«Natacha Atlas». Førdefestivalen (på norsk). Arkivert fra originalen 25. mai 2019. Besøkt 25. mai 2019.
^«Verdens-Atlas». Dagsavisen. 12. mars 2011. s. 46. «Verdensmusikken har mange divaer, men skal man dømme dem etter divataktene er det få som slår Natascha Atlas. .. slo hun naturlig ut i full musikalsk blomst i 1995 på solodebuten «Diaspora», et album som også antydet den politiske tonen hos en artist som har hatt den arabiske verden og Midtøsten som tematisk nedslagsfelt»
