NRK P1

NRK P1
Lansert		1933
Land		Norge
Hovedkvarter		Tyholt, Trondheim
Tidligere navn		NRK (inntil 31. august 1984)
Eid av		NRK
Motto		Godt selskap
Søsterkanal(er)		NRK P2, NRK P3, NRK P1+, NRK P13, NRK mP3, NRK P3X, NRK Alltid Nyheter, NRK Klassisk, NRK Alltid folkemusikk, NRK Stortinget, NRK Sport, NRK Super, NRK Sápmi
Nettsted		www.nrk.no
NRK P1 på Commons

NRK P1, i dagligtale bare kalt P1, er den eldste og største av NRKs radiokanaler. P1 ble offisielt etablert i 1933, men har røtter tilbake til 1925 som del av det private Kringkastingsselskapet A/S. I nærmere femti år var P1 den eneste radiokanalen i Norge, men i 1981 ble radiomonopolet brutt, og kanalen fikk konkurranse fra et trettitalls lokale radiostasjoner.^[1] I 1984 fikk P1 nasjonal konkurranse gjennom etableringen av NRK P2, og i 1993 startet P4 som en riksdekkende, kommersiell konkurrent. Tross konkurransen fra kommersielle kanaler og andre NRK-kanaler, har P1 klart å holde på sin posisjon som den største radiokanalen i Norge. I 2016 hadde kanalen en markedsandel på 45 prosent, mens P4 var nest størst med 17,5 prosent.^[2] P1 har daglig rundt 1,5 millioner lyttere.^[3]

Historie

Erik Bye og Otto Nielsen i studio 13. mars 1958 under opptak til programmet Kort sagt.

Radiokanalen er NRKs første kringkastingskanal og har sin opprinnelse tilbake til 1925 da det private Kringkastingsselskapet A/S startet regulære radiosendinger. Etter hvert nasjonaliserte staten de private kringkasterne og etablerte Norsk rikskringkasting (NRK) i 1933. Dermed fortsatte kanalen som eneste landsdekkende kringkastingskanal inntil NRK Fjernsynet startet ordinære sendinger i 1960.

Med sitt mangeårige monopol har P1 vært viktig i Norges kringkastings- og kulturhistorie, med kjente stemmer som Alf Prøysen og Anne-Cath Vestly i Barnetimen, Otto Nilsen og Johan Borgen i Søndagsposten, Erik Bye, Rolf Kirkvaag og Halfdan Hegtun.

P1 var NRKs eneste riksradiokanal helt fram til 1. september 1984, da NRK P2 startet sendinger som en underholdnings- og avlastningskanal. I 1993 ble NRKs radiotilbud omorganisert til tre, nasjonale radiokanaler under ledelse av radiodirektør Tor Fuglevik. P1 fikk da i oppgave å sende programmer for de brede, voksne lag av befolkningen, med høy andel populærmusikk i lettere underholdnings- og aktualitetsprogrammer og sportssendinger. NRKs distriktssendinger ble også beholdt i det nye P1. Til sammenligning ble P2 kulturkanalen, mens P3 ble ungdomskanalen.^[1]

Administrasjonen av kanalen samt mange av redaksjonene og sendestudioene ble flyttet til NRKs senter på Tyholt i Trondheim.

Kanalen i dag

P1 har mer enn seks timer distriktssendinger på hverdagene.

Kanalen la om sitt sendeskjema i januar 2020, og sender i dag populære program som Landsmøte, Dagens (nyhetsprogram) og Nitimen som har pause mens Reiseradioen går i sommermånedene på samme sendetid.

P1 er også Norges beredskapskanal med nasjonalt ansvar for å varsle befolkningen i krisesituasjoner. Kanalsjef er Bjørn Tore Grøtte

Priser

Kanalen og kanalens musikksjef Per Ole Hagen ble tildelt Bjellesauprisen fra FONO da den ble delt ut for første gang i 1994. P1 fikk prisen for sin holdning til norsk musikk, og målet om at mer enn 40 prosent av musikken som spilles i kanalen, skal være norsk.

Kjente programmer

Nåværende programmer

• Dagens
• Freddan
• HC og Andrea
• Kveldsåpent og Søndagsåpent
• Landsmøte
• Mellom himmel og jord
• Nattradioen
• Nitimen
• Norsk på norsk
• P.I.L.S.
• Plassen
• Popquiz
• Reiseradioen
• Topplista (tidligere VG-lista topp 40)
• Ukeslutt
• Utakt

Tidligere programmer

• Brønsj
• Her og nå
• Herreavdelingen
• Kolafei med Rune Nilson
• Kveldsmat
• Lønsj
• Lørdagsbarnetimen
• Norgesglasset
• Pepper & pasjon
• Ønskekonserten

Kjente programledere

• Hans Christian Andersen
• Finn Bjelke
• Erik Forfod
• Hanne Hoftun
• Hans-Petter Jacobsen
• Vidar Lønn-Arnesen
• Elisabeth Strand Mølster
• Bård Ose
• Håkon Olaussen
• Pål Hovengen Plassen
• Michael Skorbakk
• Kari Slaatsveen
• Synnøve Svabø
• Robert Sætervik
• Viggo Valle
• Olav Viksmo-Slettan
• Karin Wetlesen

Digitalisering av radioen

Da P1s forløper startet i 1923, ble sendingene kringkastet via langbølger. I 1954 startet overgangen fra langbølge til kortbølge, det såkalte FM-nettet.^[4] Den første FM-senderen ble satt i drift på Voss, og de neste 25 årene ble FM-nettet utbygget til å dekke det meste av Norge. FM krevde flere sendere og mer avanserte mottakere, men samtidig fikk lytterne bedre lydkvalitet på radioene sine.^[4]

I 1980-årene gikk et europeisk forskningsprosjekt i gang med å utrede den digitale radioen DAB, og i 1995 startet NRK verdens første DAB-kanal, Alltid Klassisk.^[4] Etter hvert ble DAB utviklet med en ny standard, kalt DAB+. I 2017 startet overgangen fra FM-nettet til digital kringkasting gjennom DAB+-nettet. Overgangen omfattet alle riksdekkende radiokanaler, inkludert P1. Overgangen til DAB+ startet i Nordland i januar 2017 og ble avsluttet med Troms og Finnmark 13. desember 2017. Fra denne datoen kringkastes NRK P1 kun digitalt gjennom DAB+, og ikke via FM-nettet.^[5]

Gamle FM-frekvenser

• Oslo-området 88,7
• Bergen 89,1
• Ringebu 90,1
• Trondheim 90,3
• Kristiansand 90,5
• Porsgrunn/ Drammen 91,3
• Lillehammer 91,7
• Kistefjell 91,8
• Vinstra 92,7
• Haugesund 93,5
• Tønsberg 94,1
• Tromsø 94,7
• Bodø 94,8
• Sarpsborg / Fredrikstad 94,8
• Hamar / Gjøvik 95,7
• Liertoppen 95,9
• Alta 96,1
• Vadsø 96,8
• Stavanger 97,9
• Kongsvinger 99,8
• Storebru 99,8

Referanser

1. ^ NRK (22. april 2009). «Radioen – det første massemedium». NRK (på norsk). Besøkt 28. august 2017. 
2. «PPM – radiokanalenes lyttertall per år». medienorge (på norsk). Arkivert fra originalen 29. august 2017. Besøkt 28. august 2017. 
3. «Radiokanaler på DAB (velg P1)». radio.no. Besøkt 28. august 2017. 
4. ^ «Radiohistorie: Fra langbølge til DAB – Radio.no». radio.no. Besøkt 28. august 2017. 
5. «Når slukker FM-nettet? – Radio.no». radio.no. Besøkt 28. august 2017. 

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) NRK P1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Viktig melding lytt på radio. Fjernsynsprogram laget i forbindelse med trekanalsomleggingen

Autoritetsdata