Mykhaylo Koltun, C.Ss.R. (ukrainsk: Михайло Колтун; født 29. mars 1949 i Polonytsji, Busk rajon, Lviv oblast i Ukrainske SSR i Sovjetunionen) er en ukrainsk gresk-katolsk hierark (biskop) som som har vært eparkibiskop av Sokal-Zjovkva siden 21. juli 2000, og fra 2006 dessuten militærbiskop i Ukraina.
Tidligere tjente han i to perioder som biskop i Zboriv fra 20. april 1993 til 13. november 1996 og andre gang fra 7. november 1997 til 21. juli 2000; og som titulærbiskop av Casae i Pamfylia og erkebiskoplig eksark av Kyiv-Vyshhorod fra 13. november 1996 til 7. november 1997.
Liv og virke
Bakgrunn
Den gresk-katolske Mykhaylo Koltuns foreldrehjem tilhørte den politisk undertrykte og da hemmelige ukrainske gresk-katolske kirke. Foreldrene var Pavlo og Stanislava (née Kret) Koltun. Etter endt skoleutdanning og etter eksamen fra høyskolen for industriell automasjon i Lviv, avtjente han den obligatoriske verneplikt i den sovjetiske hær. Deretter arbeidet han i en betongfabrikk fra 1972 til 1989.[1]
Hele denne tiden var han hemmelig medlem av Den Allerhelligste Frelsers kongregasjon, der han hadde avlagt timelige løfter i 1975 og høytidelige løfter den 8. november 1981.
Prest
Koltun ble ordinert til prest den 13. desember 1981, etter å ha fullført hemmelige teologiske studier.[1] Fra 1990 til 1993 tjente han åpenlyst som prest, folkemisjonær og grunnlegger av nye gresk-katolske menigheter.[1]
Biskop
Den 20. april 1993 ble Koltun ble valgt og ble den 19. september 1993 bispeviet som den første eparkialbiskop av det samtidig opprettede ukrainske katolske eparkiet Zboriv. Hans innvielse var den første åpne etter at «katakombekirken» var blitt fri, etter oppløsningen av Sovjetunionen. Hovedkonsekrator var kardinal Myroslav Ivan Ljubatsjivskyj, leder av den ukrainske gresk-katolske kirke. Volodymyr Sterniuk, C.Ss.R., titulærerkebiskop av Marcianopolis, og biskop Sofron Dmyterko, O.S.B.M. av Ivano-Frankivsk (Stanisławów).
Hans tid som biskop av Zboriv varte fra 20. april 1993 til 13. november 1996; og atter en gang fra 7. november 1997 til 21. juli 2000. Han var i mellomperioden som titulærbiskop av Casae i Pamfylia erkebiskoppelig eksark av Kyiv-Vysjhorod fra 13. november 1996 til 7. november 1997.
Den 21. juli 2000 ble han eparkibiskop av Sokal-Zjovkva. I 3. oktober 2006 ble han dessuten militærbiskop og leder innen patriarkalkurien i storerkebispedømmet Kyiv-Halytsj avdelingen for militær- og fengselssjelesorg.[2] Som anerkjennelse for sin tjeneste som militærbiskop ble han i forbindelse med sin 60-årsdag den 23. mars 2009 tildelt av stedfortredende forsvarsminister Volodymyr Dibrova medaljen «For fremme av Ukrainas militær».[3]
_(22501727228)_(cropped).jpg)
