Murkryper

Murkryper
Murkryperhunn
Nomenklatur
Tichodroma muraria
(Linnaeus, 1766)
Synonymi
Tichodroma
Illiger, 1811
Tichodromidae
Swainson, 1827
Populærnavn
murkryper,[1]
murkrypere,
murkryperfamilien
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
OverfamilieCerthioidea
FamilieMurkryperfamilien
SlektMurkrypere
Økologi
Habitat: fjell, klipper, bratt berglendt og steinet terreng
Utbredelse: fjellstrøk i Eurasia

Murkryper (Tichodroma muraria)[1] er eneste art i slekten murkrypere (Tichodroma), som videre inngår som eneste slekt i murkryperfamilien (Tichodromidae).[2] Murkryperfamilien er videre én av fem familier i overfamilien Certhioidea.[3] Arten er livskraftig[4] og utbredt i fjellstrøkene i innlandet i det sørlige og sør-sentrale Eurasia. Murkryper er en usedvanlig dyktig klatrer, som tilbringer mesteparten av tiden i bratt og ulendt fjellterreng, på leten etter mat klatrende i loddrette klippevegger og opp etter stupbratte fjellskrenter og lignende.

Taksonomi

Murkrypere er dyktige klatrere. Her en ung hann i en bratt bergvegg. Fjærdrakten gir fuglene god kamuflasje mot stein.
Murkryperen har sterke kontrastfarger på vingene. Her en hunnfugl.
Murkryper i sitt naturlige berglendte habitat. Her en hann med sin karakteristiske sorte strupe.
Utenfor hekketiden blir fjærdrakten lysere og lite skiller mellom kjønnene.

Arten består som to underarter,[5][2] men noen autoriteter mener at T. m. nepalensis skiller seg for lite fra nominatformen og regner arten som monotypisk.[6]

Tradisjonelt ble murkryper plassert i trekryperfamilien (Certhiidae),[7] men analyser av fjærdraktens struktur og karakter[8] og detaljer i atferden viste et nærmere slektskap til spettmeisfamilien (Sittidae),[9] der den ble plassert i sin egen underfamilie (Tichodrominae). Nyere genetiske analyser har hevdet at Sittidae og Tichodromidae er søstergrupper,[10] men ifølge Oliveros et al. (2019) er murkryperfamilien basal i gruppen Certhioidea og søstergruppen til alle de fire andre familiene som inngår der.[3]

Certhioidea  

Tichodromidae, murkryperfamilien




Sittidae, spettmeisfamilien




Certhiidae, trekryperfamilien




Polioptilidae, myggsmettfamilien



Troglodytidae, gjerdesmettfamilien






Biologi

Murkryper blir cirka 14,2–18,0 cm lang og nominatformen veier typisk 16,7–19,3 g, mens T. m. nepalensis veier 13–20 g.[6] Vingespennet utgjør cirka 27–32 cm og vingene er avrundet.[6] Nebbet er tynt, spisst og relativt langt (2,3–4,2 cm) og kurver svakt nedover.

Den spektakulære fjærdrakten er i hovedsak steingrå og gir fuglen god kamuflasje når den klatrer rundt i sitt i hovedsak berglendte miljø med vingene sammenslått. Vingene er imidlertid både fargefulle og kontraststerke, i det vingefjærene er nær sorte og med knallrøde markeringer nær basen og to rader av kritthvite sirkelformede markeringer. Hannen skiller seg fra hunnen gjennom å ha sorte kinn og sort strupe, mens hunnens kinn og strupe er tilnærmet hvit, eventuelt med kun en mindre sort strupeflekk. Ungfuglene er mer helhetlig grå i strupen og på kinnene. Utenfor hekketiden bli fjærdrakten lysere grå og er like mellom kjønnene.[6]

Murkryper er utbredt fra det nordlige Spania og det sørlige Frankrike og østover gjennom Alpene, inkludert store vestlige deler av Italia, og det sentrale og østlige Europa, Tyrkia, Kaukasus, Transkaukasia, det nordlige Iran, Himalaya og de ytre områdene i Sentral-Asia, nord til Mongolia og øst til det sentrale Kina.[6]

Arten trives i klipper, bratt berglent og steinet terreng med fuktige, skyggefulle kløfter i fjellene, og hull og sprekker for reder, helst ispedd områder med gressletter og annen vegetasjon, inkludert urteaktige planter, mose, busker og trær, og rennende vann.[6] I Europa i høyder omkring 350–3 450 moh.; i Tyrkia i høyder omkring 2 000–3 900 moh.; i Aserbajdsjan i høyder omkring 500–3 300 moh.; i Tien Shan i høyder omkring 2 800–4 000 moh.; i Himalaya typisk i høyder omkring 3 300–5 000 moh., men here har fuglene blitt observert så lavt som 1 220 moh og så høyt som 6 300 moh; i Tibet i høyder opp mot 5 100 moh.[6]

Arten regnes noen steder som en kortdistansetrekker, mens den andre steder er en elevasjonstrekker, som trekker ned i lavere høyder når matforholdene blir vanskelige om vinteren. Fuglene oppholder seg gjerne i hekkeområdene eller nær disse året rundt, men noen bestander kan også trekke hundrevis av kilometer mellom vinterbeitene og hekkeplassene.[6] Lite er kjent om de dietære forholdene, annet enn at fuglene gjerne leter etter mat solitært. De forvarer også individuelle forrådsterritorier. Dietten består i hovedsak av små og noen større insekter, larver, egg og andre virvelløse dyr.[6]

Murkrypere er trolig monogame, solitære og territoriale i hekketiden, og samme reirplass kan okkuperes av det samme paret gjennom flere år. I Europa hekker murkryperen i tidsrommet april–august, avhengig av høyden den har tilhold i, men hekketiden kan variere ganske mye med utbredelsen. Reirplassen legges som regel til bratte steinete klipper, fjellskrenter, bergformasjoner og andre steinete overflater i fjellene, som steinbroer og piper med mer. Hunnen bygger redet alene og bruker typisk cirka fem dager på byggingen. Mose utgjør typisk mesteparten av fundamentet, som ellers består av plantefibre, furunåler, gress og rotløst materiale, som hår, ull og fjær for isolasjon. Det plasseres gjerne i en kløft av stein, mellom eller bak steiner og på lignende steder som gir god beskyttelse. Redet er innelukket og har to ut-/innganger.[6]

Hunnen legger normalt 3–5 egg som hun ruger i 18–20 dager. I denne perioden mater hannen henne. Ungene mates av begge foreldrene. Etter 24–25 dager kommer ungene til utgangen, og etter cirka 28–30 dager er de flygedyktige. De blir imidlertid matet av foreldrene i flere dager etter de har forlatt redet.[6]

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Billerman (2020)[2] og Winkler, Billerman & Lovette (2020).[11] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[12][13]

Treliste

Referanser

  1. ^ a b Tichodroma muraria in Myhre Pedersen T (2020). Artsnavnebasen. Version 1.12. The Norwegian Biodiversity Information Centre (NBIC). Checklist dataset https://doi.org/10.15468/4dd3tf accessed via GBIF.org on 2020-11-14.
  2. ^ a b c Billerman, S. M. (2020). Wallcreeper (Tichodromidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.tichod1.01
  3. ^ a b Oliveros, C.H.; m.fl. (2019). «Earth history and the passerine superradiation». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 116 (16): 7916–7925. doi:10.1073/pnas.1813206116. 
  4. ^ BirdLife International. 2019. Tichodroma muraria (amended version of 2018 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T22711234A155489183. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T22711234A155489183.en. Downloaded on 14 November 2020.
  5. ^ Shirihai, H., and L. Svensson (2018). Handbook of Western Palearctic Birds. Volume 2. Passerines: Flycatchers to Buntings. Bloomsbury, London, United Kingdom. ISBN 9781472960924
  6. ^ a b c d e f g h i j k Kirwan, G. M., H. Löhrl, and M. Wilson (2020). Wallcreeper (Tichodroma muraria), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.wallcr1.01
  7. ^ Hartert, E.J.O. (1905). Die Vögel der paläarktischen Fauna. Systematische Übersicht der in Europa, Nord-Asien und der Mittelmeerregion vorkommenden Vögel. Vol. 1(3). R. Friedländer und Sohn, Berlin.
  8. ^ Vaurie, C. (1957). Systematic notes on Palearctic birds. No. 29. The subfamilies Tichodromadinae and Sittinae. American Museum Novitates 1854:1–26. http://digitallibrary.amnh.org/bitstream/handle/2246/3596/N1854.pdf?sequence=1
  9. ^ Löhrl, H. (1964). Verhaltensmerkmale der Gattungen Parus (Meisen), Aegithalos (Schwanzmeisen), Sitta (Kleiber), Tichodroma (Mauerläufer) und Certhia (Baumläufer). Journal of Ornithology 105(2):153–181. In German with English summary. https://doi.org/10.1007/BF01670988
  10. ^ Zhao, M., Alström, P., Olsson, U., Qu, Y. and Lei, F. (2016). Phylogenetic position of the Wallcreeper Tichodroma muraria. Journal of Ornithology 157(3):913–918. https://doi.org/10.1007/s10336-016-1340-8
  11. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Nuthatches (Sittidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sittid1.01
  12. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  13. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!