Middelhavsspurv (Passer hispaniolensis) er art spurvefamilien (Passeridae) og inngår i slekten Passer, som teller 28 arter og er den mest tallrike slekten i denne familien. Arten består som to underarter. Den har besøkt Norge, men hekker ikke her.
Taksonomi
Hann og hunn
(P. h. transcaspicus)
Passer hispaniolensis
Middelhavsspurv danner, sammen med romerspurv (P. italiae) og gråspurv (P. domesticus), en såkalt superart.[1] Ifølge en studie ledet av en norsk forskningsgruppe oppsto romerspurven gjennom hybridisering, mellom middelhavsspurv og gråspurv.[2][3] Det er også registrert hybridisering med pilfink(P. montanus).[4]
Biologi
Middelhavsspurven blir cirka 15–16 cm lang og veier typisk 22–38 g.[4] Hannen er ganske lik gråspurven, men har nøttebrun hette, mørkere rygg og større innslag av sort på vingefjærene. Brystet er dessuten dekket av mørke spetter. Hunnen er kan være vanskelig skjelne fra gråspurvhunnen, men hun har brystet dekket av lysegrå spetter. De to underartene er svært like, men transcaspicus er lysere enn nominatformen under myting (spesielt hunnen).[4]
Middelhavsspurv er varierende resident, nomadisk og trekkende. I den vestlige delen av utbredelsesområdet opptrer arten ofte som standfugl, mens østlige populasjoner i større grad er trekkfugler.[4] Arten foretrekker et fuktig habitat, spesielt fuktige områder nær vann med trær og busker, og vanligvis i kultiverte områder, men habitatet strekker seg også til halvtørre stepper og halvørken.[4]
Hekketiden varierer med utbredelsen. I vest hekker fuglene gjerne i perioden april–august, fra mars i Nord-Afrika og i august–oktober, og februar–mars på Kapp Verde. Fuglene finnes rundt bebyggelser, i likhet med sin slektning, men hekker oftest i trær nær elver og i andre fuktige områder. Den bygger et lukket rede, og hekker noen ganger inne i store reder til fugler, som storker. Hunnen legger normalt 2–6 egg, av og til opp til åtte. Begge kjønn ruger eggene, og inkubasjonen tar normalt cirka 11–14 dager. Begge foreldrene mater og steller for avkommet, som normalt forlater redet etter cirka 11–15 dager. Arten kan ha 2–4 årlige kull.[4]
Inndeling
Inndelingen og rekkefølge følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[5]Norske navn på verdens fugler følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[6][7][8] Eventuelle norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.
^Summers-Smith, D., Christie, D.A. & Garcia, E.F.J. (2016). Sparrow (Passer domesticus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
^abcdefgSummers-Smith, D. (2020). Spanish Sparrow (Passer hispaniolensis), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.spaspa1.01
^Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Old World Sparrows (Passeridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.passer4.01
^Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
^Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
_(6931232792).jpg)
