Leegaard arbeidet i Statens havnevesen fra 1885 til 1931. Han var også aktiv i organisasjonslivet, og var blant annet president for Den Norske Ingeniørforening 1912–1915. Leegaard var blant initiativtagerne til Norsk Teknisk Museum, og var medlem av styret og formann 1920–1934.
Leegaard ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1932.
Tidlige år
Michael Nicolai Leegaard ble født i Larvik 1. mai 1859 av foreldre:
Distriktslege Fredrik Christian Leegaard (1815–88) og Hanna Diderikka Blom
(1827–1921).
Han gikk ved Larviks middel- og realskole på latinlinjen, og
tilhørte det første kull som avla middelskoleeksamen.
Utdannelse og praksis
Han gjennomgikk Kristiania Tekniske Skole som var opprettet
i 1873 i årene 1874-77. Han fortsatte sine studier ved den tekniske høyskole i
Dresden fra 1877 til 1881 og tok diplomeksamen ved avgangen. Samme år fikk han
ansettelse i Statens veivesen og assisterte ved undersøkelser i Vest-Agder og
ved veidirektørens kontor. Han reiste i 1882 til Frankrike og arbeidet delvis
på et brokontor i Paris, delvis i provinsen frem til 1884 da han reiste til
England.
Yrkeskarriere
I 1885 kom han tilbake til Norge og fikk ansettelse i
Statens Havnevesen som var nyorganisert i 1879. Han var da vesentlig tilknyttet
sønnenfjelske distrikt på kyststrekningen fra svenskegrensen til Nordfjord, men
var inntil 1890 til dels også på undersøkelser i Vesterålen, Lofoten og Ofoten,
og foretok en reise til Finnmark.
I 1890 ble han bestyrer av distriktet og fungerte etter
nyordningen i 1897 som overingeniør på kyststekningen fra Kristiansand – Møre
frem til 1931, da han etter 2 års prolongasjon utover aldersgrensen ble
pensjonert. I de 46 år han arbeidet på kysten, hadde han befatning med mer enn
100 større og mindre havnearbeider, bl. a. de store anlegg i Tjørvenbukten på
Lista, ved Obrestad på Jæren, Syre, Sandve og Åkrehavn på Karmøy, ved Florøy og
Nordre Silden i Nordfjord. Han fikk anledning til å utføre
kanaliseringsarbeider, bl. a. Løgene ved Flekkefjord, Nysundet og
Skjoldstrømmen sluse i Rogaland, Kulleseid kanal, Mostrømmen, Lindås sluse i
Hordaland, og Moldøysundet i Sogn og Fjordane. Fra 1902 bygget han på
strekningen fra Stavanger til Stadt for regning av Vårsildavgiftsfondet i
Bergen 45 mindre vannverk i fiskeværene for å skaff fiskerne rent drikkevann og
vann til deres motorer. Han veiledet også kommunene, var bl. a. formann i
bedømmelseskomiteene ved stasjons- og havnekonkurranser i Molde, Ålesund,
Haugesund, Larvik og Horten, medlem av havneplanleggingskomiteen i Bergen,
leverte planer til Skansekaien i Stavanger, vant 1. pris ved en senere
stedfunnen reguleringskonkurranse sammesteds, leverte planer til Sannes,
Flekkefjord, Mandal, Larvik, Horten og til frihavn i Oslo. Under sitt arbeid i
havnevesenet foretok han studiereiser med offentlig stipend til Danmark,
Tyskland, England og Amerika.
Foreningsarbeide
Michael Leegaard deltok med stor interesse og engasjement i
det tekniske foreningsliv. Fra 1898 til 1900 var han medlem av Den Polytekniske Forenings (PF) direksjon, i 1901 viseformann i 1902 og 1903 formann i samme
forening. I 1904 var han medlem av PFs og Den norske Ingeniør- og Arkitektforenings
(NIAF) representantskap, i 1905 var han fellestyrets formann. Under hans
ledelse i PF ble ”Det norske Myrselskap” stiftet i 1902, likeledes ble den
nasjonaløkonomiske gruppe i PF opprettet. Han fikk PFs hederstegn i 1912 og ble
æresmedlem i 1929. Han ble også æresmedlem av Det norske Myrselskap.
Han var formann NIAF 1906-08. Han var formann
landsorganisasjonskomiteen 1904-08 og gjorde en banebrytende innsats for å
samle alle landets tekniske foreninger til en felles organisasjon. I 1912 ble
han valgt til det nydannede Den Norske Ingeniørforenings (NIF) første
president, et verv han hadde til 1915. I 1921 ble han utnevnt til æresmedlem i
NIF. Ved NIFs 50-årsjubileum i 1924 var han redaktør for foreningens
festskrift, dette var et flott bokverk på 700 sider med 400 illustrasjoner.
Teknisk Museum
Michael Leegaard var den viktigste initiativtaker til Norsk Teknisk Museum (NTM). I som formann i PF tok han opp tanken om et teknisk
museum i Norge ved flere anledninger, og i 1904 fikk han PFs direksjon med på å
rette en innbydelse til NIAF om et samarbeide om dette. Foreningene nedsatte da
en felles komité for å realisere dette. Komiteen arbeidet frem til 1914 med
saken, og 13. juli 1914 ble Norsk Teknisk Museum stiftet som en forening.
Leegård var formann i museumsstyret fra 1920 til 1934, og kunne den 5. april
1932 åpne museet i kjelleren på vikingskipshuset på Bygdøy. Han ble også utnevnt
til æresmedlem i NTM. Norsk Teknisk Museum var Leegaards hjertebarn i alle år;
han testamenterte 10 000 kroner til museet.
Samfunnsvirke
Leegaard var i alle år en flittig skribent til både
dagspressen så vel som fagtidsskrifter. I 1914 redigerte han Havnevesenets
historie, og i 1924 NIFs festskrift til 50-årsjubileet. Han var medredaktør av
Norsk Illustrert Konversasjons leksikon i 1907, og forfattet utallige viser i
sin familiekrets og i gamle kamerater og venner.
