Michael Joseph Begley kom fra West Springfield i Massachusetts, og var sønn av Dennis og Anna (née Moynahan) Begley.[1][2] I Dennis Begley innvandret til USA fra County Kerry i Irland.[1] Michael Begley fikk sin tidlige utdannelse ved West Springfield offentlige skoler og ved Cathedral High School i Springfield.[1] Han studerte ved Mount St. Mary's College i Emmitsburg i Maryland, tok der en Bachelor of Arts-grad i 1930.[2]
Prest
Michael Joseph Begley ble presteviet den 26. mars 1934 av biskop Thomas O'Leary for bispedømmet Raleigh.
Begley ble postert til Basilica Shrine of St. Mary Parish i Wilmington (Nord-Carolina) og St. Edward Parish i High Point.[3]
Så var han sogneprest for St. Therese Parish i Wrightsville Beach, Immaculate Conception Parish i Wilmington (1938–1942) og St. Leo the Great Parish i Winston-Salem. (1942–1955).[3] Han tok en Master of Social Work-grad fra University of North Carolina i 1949.[1] I 1955 ble Begley stiftende sogneprest i St. Ann Parish i Charlotte.[3] Senere var han superintendent for Raleighs katolske barnehjem og sogneprest for Our Lady of Grace Parish i Greensboro.[3]
I tillegg til sine plikter som bispedømmebiskop, fungerte Begley også som leder av den katolske komite for Appalachia.[3] I denne egenskap ledet han 26 andre biskoper fra 13 stater i å utsende et felles hyrdebrev «This Land is Home to Me» om de fattiges kår i regionen.[2]
Som tilhenger av dødsstraff støttet biskop Begley henrettelsen av seriemorderen Velma Barfield i 1984, og bemerket: «Staten har rett til å idømme dødsstraff, og dette er et tilfelle da de valgte den retten.»[4]
Den 29. mai 1984 innvilget pave Johannes Paul II biskop Michael Joseph Begleys forespørsel om å få trekke seg av aldersgrunner. Han ble etterfulgt av msgr. John Donoghue.
Michael Begley døde den 9. februar 2002 på Maryfield Nursing Home i High Point i en alder av 92 år.[2] Han var fetter til biskop William Joseph Hafey, og hadde døpt biskop Peter Jugis som barn.[3]
