Michael Browne ble medlem av dominikanerordenen i 1903, og studerte ved blant annet Rockwell College i Irland, klosteret San Clemente i Roma og ved det teologiske fakultet i Fribourg/Sveits.
Prest
Den 21. mai 1910 ble han presteviet. Fra 1919 til 1932 virket han ved det pavelige universitet San Tommaso d'Aquino i Roma og var dets rektor fra 1925 til 1930. Fra 1941 til 1951 var han rektor for dominikanernes konvent San Clemente. Han ledet så dominikanerordenen fra1955 til 1962 som dens generalmagister (han var den hl. Dominikus' 80. etterfølger i så henseende.)
Kardinal Browne var en ansett teolog, og under Annet vatikankonsil ble han en av lederne for den konservative gruppe, sammen med blant annet kardinalene Alfredo Ottaviani, Giuseppe Siri og Ernesto Ruffini og erkebiskop Marcel Lefebvre. Han engasjerte seg i diskusjonene sterkt for de tekster som var forberedt av den teologiske kommisjon, og frembragte kritikk mot utformingen av dokumentet om religionsfrihet.
Michael Browne døde 31. mars 1971 i Roma og ble bisatt i dominikaneres konvent i Tallaght i Dublin.
