Michael Anthonie Boogerd (født 28. mai1972 i Haag) er en tidligere profesjonell nederlandsksyklist. Han var profesjonell fra 1994 til og med 2007 da han la opp når sesongen sluttet. I begynnelsen av karrieren regnet man med at han ville bli en stor etappesyklist, men etter hvert etablerte han seg som en spesialist på klassikerne. Hans viktigste seire er Amstel Gold Race og etapperittet Paris-Nice i 1999 og to etapper i Tour de France.
I 1994 underskrev Boogerd sin første kontrakt som profesjonell syklist med WordPerfect-laget som i 1995 skiftet navn og sponsor. Det nye navnet ble Novell. I løpet av de to første årene var resultatene hans beskjedne, noe som forandret seg da han byttet til Rabobanks lag som etterfulgte Novell. Rabobank ønsket å løfte nivået innen nederlandsk landeveissykling og for å nå dette målet ville de gi nederlandske lovende syklister bedre muligheter i større konkurranser.
Boogerd benyttet denne muligheten godt, da han ble sendt til Tour de France vant han den sjette etappen til Aix-les-Bains. Dette greide han ved å gå i brudd sammen med Melchor Mauri i striregn, og å dra i fra ham da Mauri feilberegnet bremsingen i en av de siste svingene. Etter dette utviklet Boogerd seg videre som en spesialist på klassikere og runder. I 1997 og 1998 ble han nederlandsk mester blant de profesjonelle og fikk gode resultat under Tour de France, med en 16.-plass i 1997 og året etter en femteplass. I 1999 vant han Paris-Nice og Amstel Gold Race, der han slo Lance Armstrong i sluttsprinten.
Han gjorde det ikke så godt under Tour de France i 1999 da han endte på 56.-plass. I 2000 sørget et fall for at han brøt rittet, og selv om han vant noen ritt i Italia var året en skuffelse for ham.
2002 ble året som Boogerd aldri kom til å glemme. Etter en vår med relativt gode resultat, selv om han ikke vant noen ritt, deltok han for første gang i Giro d'Italia. Denne konkurransen gikk greit nok, og deretter fulgte Tour de France der han først tok en tredjeplass på 13. etappe etter David Millar og David Etxebarria, fulgte den 16. etappen. Dette var "kongeetappen" under denne touren med Galibier, Télégraphe, Madeleine og målstreken på La Plagne. Boogerd stakk fra hovedfeltet tidlig på etappen, til å begynne med sammen med en del andre utbrytere som han etter hvert forlot en for en. Michael Boogerd visste også å trosse angrep fra Carlos Sastre og Lance Armstrong og passerte målstreken i La Plagne som første mann. Senere samme år vant han også den sjette etappen under Ronde van Nederland.
Det neste året, 2003, begynte godt for ham da han vant Brabantse Pijl. Touren gikk mindre godt enn andre år, selv om han endte på en 32.-plass sammenlagt. I 2004 og 2005 lyktes det ikke Boogerd å vinne noen ritt selv om han hadde sterke vårsesonger der han gjentatte ganger tok andreplassen, for eksempel i Amstel Gold Race og Liège-Bastogne-Liège. I disse sesongene var det ingen annen syklist som kom blant de ti beste i flere klassikere enn Boogerd.
I 2006 vant Boogerd igjen en konkurranse da han ble nederlandsk mester ved å slå Sebastian Langeveld. Rabobank-laget gjorde det meget godt under Tour de France, Boogerd presterte godt i klatrepartiene og passerte den ene favoritten etter den andre under rittet i Pyreneene. Slik sikret han en god posisjon for lagets sentrale syklist, Denis Mensjov. Kronen på verket var da Mensjov sprintet inn til etappeseier foran Levi Leipheimer og Floyd Landis. Boogerd endte selv på en 13.-plass sammenlagt.
Den siste gangen Boogerd deltok i Tour de France var i 2007, og han endte da på en tolvteplass. Han avstod sine egne vinnermuligheter (akkurat som i 2006) og opptrådte som hjelperytter til fordel for lagets leder. Fire dager før touren ble avsluttet, lot lagets tekniske direktør Theo de Rooij Boogerds lagkamerat og leder av touren sammenlagt, Michael Rasmussen, bryte fordi han skulle ha løyet om hvor han var før touren startet i juni.
19. april 2007 bekjentgjorde Boogerd at han kom til å legge opp når sesongen sluttet. Planen var at Lombardia rundt skulle bli hans siste offisielle konkurranse, men et fall som resulterte i en kneskade satte en stopper for det. Dette førte til at verdensmesterskapet ble den siste konkurransen han deltok i som profesjonell. Dagen etter Lombardia rundt, 21. oktober, tok han avskjed med sine fans under et sykkelritt som var arrangert for ham på Cauberg.
Under en gallatilstelning for syklister, 26. november 2007 ble Michael Boogerd utnevnt til ridder i Ordenen av Oranje-Nassau.[2] Under denne tilstelningen fikk han også «NSP-prisen 2007» fra den nederlandske sportspressen for sitt meget gode samarbeide med pressen.[3] 2. desember, før starten av Rabo Beach Challenge som han deltok i, ble den Haag kommunes «Sportpenning» (sportsmedalje) overrakt ham. På slutten av 2007 ble dessuten hans selvbiografi Boogie utgitt.
Michael Boogerd
Etter at han hadde lagt opp hadde Boogerd planer om å gå inn i en teknisk jobb for Rabobanklaget, noe han skrinla da det viste seg at laget hadde god nok dekning på det området. Boogerd gikk i stedet inn i en jobb innen pr og marketing for lagets sponsor. 13. august 2008 ble det bekjentgjort at han la ned denne funksjonen per omgående.[4]
Doping
15. januar 2008 bekjentgjorde ARD en del av det man antok var en del av kundelisten til en blodbank i Wien. På denne listen mente man at Michael Boogerd var nevnt, og dessuten hans tidligere lagkamerater Rasmussen og Mensjov.[5] Dette ble presentert med antagelsen at disse syklistene skulle ha benyttet seg av bloddoping. ARD trakk beskyldningene tilbake 17. januar, og ba via sportsreporteren Michael Antwerpes om unnskyldning.[6]
&. mars 2013 tilstod Boogerd i et intervju med den nederlandske TV-stasjonen NOS bruk av EPO, blodoverføringer og kortison i perioden 1997 to 2007.[7][8]
Viktigste plasseringer
Boogerd har 53 seire totalt. Han var nederlandsk mester i landeveissykling (fellesstart) tre ganger, i 1997, 1998 og 2006. Under Sommer-OL i 2004 brøt han landeveisrittet.
