Meleagros (gresk: Μελέαγρος; født ukjent - død en gang etter 279 f.Kr.) var konge i Makdonia i to måneder i 279 f.Kr.
Han var sønn av konge og faraoPtolemaios I Soter av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og dennes dronning Eurydike. Hans bror var Ptolemaios Keraunos (død 279 f.Kr.), som hadde gjort seg til konge av Makedonia etter å ha myrdet Selevkos I Nikator i 281 f.Kr. Dermed sikret han seg tronen og kontrollen over hæren i Makedonia. I 279 f.Kr. ble han drept under invasjonen av keltisk talende barbarer som invaderte fra nord. Hans død brakte ustabilitet og forvirringen i Makedonia de følgende to årene.
Det var i dette kaoset hvor Meleagros dukket opp og klarte å gjøre seg til konge over Makedonia i januar 279 f.Kr. Han var i stand til å gjøre det, tyder på at han hadde fulgt sin bror da denne flyktet fra Egypt og til hoffet til Lysimakhos. Eusebius av Cæsarea kaller ham for «Ptolemaios Meleagros, bror av Ptolemaios (= Ptolemaios Keraunos), sønnesønn av Lagos».[1]
Meleagros' herredømme var skrøpelig, og etter kun to måneder som konge, ble han styrtet, antagelig i mars eller april samme år.[2] I henhold til Eusebius var det makedonerne selv som avsatte ham «ettersom de betraktet ham som uegnet til å styre. I hans sted, siden ingen annen var igjen fra den kongelige familie, utnevnte de som konge Antipatros II Etesias.»[3] Denne var en sønnsønn av den store regenten Antipatros og en nevø av Kassandros. Kongedømmet til Antipatros II Etesias var heller ikke større vellykket. Det varte i 45 dager.
Hva som siden skjedde med Meleagros er ikke kjent. Detaljer om hans liv, som om mulig ektefelle og/eller barn, er også ukjente.
Referanser
^ Eusebius av Cæsarea: Chronicorum I (red. Schoene) 235 (FGrH 260 F 3 10)
