McDonnell Douglas X-36 var et eksperimentelt haleløst fjernstyrt fly i 28% skala. Flyet omtales også som Boeing X-36, siden McDonnell Douglasfusjonerte med Boeing under prosjektet.
Historie
Det lille X-36 omkranset av andre ekstreme fly ved NASAs Dryden Flight Research Center
McDonnell Douglas hadde siden 1989 arbeidet under NASA-kontrakt med utviklingen av teknologier som skulle muliggjøre haleløse manøvrerbare fly. Basert på positive resultater fra vindtunnel-tester foreslo McDonnell Douglas i 1993 å bygge en eksperimentell skalamodell med haleløs design. I 1994 begynte NASA og McDonnel å finansiere utviklingen av flyet, som nå hadde fått betegnelsen X-36. De delte kostnadene omtrent 50/50, og NASA Ames Research Center i California var ansvarlig for utviklingen av viktige teknologier, mens McDonnell Douglas hadde ansvaret for byggingen av de 2 flyene.
Flyene ble produsert ved McDonnell Douglas' Phantom Works i St. Louis, Missouri, og det første eksemplaret var ferdig i mars 1996. Etter grundige tester gjennomførte X-36 sin første flyvning 17. mai 1997 ved NASAs Dryden Flight Research Center. Testprogrammet omfattet 25 flyvninger, og ble fullført i løpet av 6 måneder. Etter dette fikk flyvåpenets forskningslaboratorium ved Wright Patterson Air Force Base, Ohio låne flyene for å teste ut ny styrings-programvare for haleløse fly. Denne programvaren ble kalt RESTORE, og skulle automatisk kompensere for skader eller svikt i styrekontrollene. 2 vellykkede RESTORE-flyvninger ble gjennomført i desember 1998. X-36 hadde fullført 31 testflyvninger totalt, og hele X-36-programmet hadde kostet bare 17 millioner USD. Denne summen inkluderer design, testing, bygging og testflyvningsprogrammet.
X-36 skulle utforske nye teknologier når det gjaldt konstruksjon og styresystemer. Kostnadseffektive produksjonsmetoder som billige støpeformer, komposittmaterialer som kunne herdes ved lave temperaturer uten bruk av autoklav, og hurtig maskinering av komponenter, var noen av målene som ble oppnådd. Hovedformålet var å teste flyveegenskapene ved haleløse flydesign. X-36 viste seg svært manøvreringsdyktig; det kunne utføre kontrollert flyvning med ekstremt høye angrepsvinkler. Det fløy kontrollert ved (40°), utførte 360° roll ved 15°, og utføre raske manøvrer ved 35° angrepsvinkel.
Boeing kunne antakeligvis dra nytte av erfaringene fra X-36 under arbeidet med X-45 UCAV (Unmanned Combat Air Vehicle – ubemannet kampfly).
Design
X-36 var utstyrt med en GPS-basert autopilot, men flyvningene ble allikevel direkte fjernstyrt fra en førerkabin-simulator på bakken ved hjelp av video-link fra flyet. Det hadde et 3-punkts innfellbart landingsunderstell, og tok av og landet på konvensjonell måte. Kontroll-flatene besto av 2 splittede ror i bakkant av vingene. Disse fungerte som en kombinasjon av balanseror, høyderor og sideror ved at de kunne splittes asymmetrisk. Hovedmotoren hadde en bevegelig dyse for å oppnå vektorstyring av jetstrålen. Et videokamera i fronten sendte bilder til «piloten» som satt på bakken. I tilfelle flyet kom helt ut av kontroll, eller fikk motorsvikt, var det utstyrt med en fallskjerm som kunne fjernutløses. X-36 ble bygd hovedsakelig av komposittmaterialer.
