Prestwich Medal (1969) Elizabeth Blackwell Award (1980)[9] Hubbard-medaljen (1962) Fellow of the British Academy Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Gold Medal of the Society of Woman Geographers (1975)[10]
Mary Leakey (født 6. februar 1913, død 9. desember 1996) var en britisk paleoantropolog som oppdaget de første fossiler av Prokonsul-skallen av en utdødd ape som nå antas å være opprinnelsen til menneskene. Hun oppdaget også den robuste Zinjanthropus-skallen i Olduvai Gorge i Tanzania, Øst-Afrika. Under mesteparten av sin karriere arbeidet hun sammen med sin mann, Louis Leakey, ved Olduvai Gorge hvor de avdekket fossiler av de tidligste menneskeaper .og den tidligste ape, samt verktøy av stein lavet av denne gruppen. Mary Leakey utviklet et system for å klassifisere steinverktøy som ble funnet i Olduvai. Hun oppdaget apefotspor, og i Laetolis-områder oppdaget hun apefossiler som var mer enn 3,75 millioner år gamle.
I løpet av sin karriere oppdaget Leakey femten nye arter av andre dyr, og en ny slekt.
I 1972, etter ektemannens død ble Leakey direktør for utgravninger i Olduvai. Hun fortsatte Leakeyfamiliens tradisjon for palaentologi ved å innstruere sin sønn Richard i feltarbeid og utgravninger
Biografi
Barndom
Mary Leakey ble født Mary Douglas Nicol 6. februar 1913 i London, til Erskine Edward Nicol og Cecilia Marion. Nicolfamilien flyttet fra sted til sted, besøkte mange steder i USA, Italia, og Egypt hvor Erskine malte akvareller som ble solgt i England. Mary utviklet en amatørentusiasme for egyptology under disse turene.
På sin mors side var Mary direkte etterkommer av arkeologen John Frere og var fetter til arkeolog Sheppard Frere. Frerefamien hadde vært aktiv blant abolisjonistene i de de Britiske koloniene i løpet av det 19. århundr og etablert flere områder for frigitte slaver. Tre av disse samfunnene eksisterte fortsatt da Leakey i 1984 publiserte sin selvbiografi: Freretown, Kenya; Freretown, Sør-Afrika, og Freretown, India.
Nicols tilbrakte mye av sin tid i Sør-Frankrike og unge Maria ble flytende i fransk. I 1925 da Maria var 12, bodde Nicols i Les Eyzies i en tid da Elie Peyrony gravde ut en av grottene der. Peyrony drev ikke med vitenskapelig utgravning i den tidlige fasen av arkeologi og forstod ikke betydningen av mye av det hun fant. Mary fikk tillatelse til å gå gjennom hennes funn og det var da hennes interesser i forhistorie og arkeologi ble tent. Hun startet en samling av nåler, skrapet og blader fra funnene og utviklet sitt første system for klassifisering.[11]
Familien flyttet så til Cabrerets, en landsby Lot, Frankrike. Der møtte hun Abbé Lemozi, landsbyenpresten som likte henne og ble hennes mentor for en tid. De to reiste til Pech Merle-hulen for å se forhistoriske hulemalerier av bison og hester.[12]
Utdanning
I løpet av våren 1926, da Maria var tretten år gammel, døde hennes far av kreft, og Maria og hennes mor reiste tilbake til London. Mary ble plassert i et lokalt katolsk kloster for å bli utdannet, og hun skrøt senere av at hun aldri bestod en eksamen der.[13] Selv om hun snakket flytende fransk, utmerket ikke Mary seg i de franske språstudier, angivelig fordi læreren mislikt hennes provinsielle aksent. Hun ble utvist for å nekte å deklamere dikt, og ble senere utvist fra en annen klosterskole for å forårsake en eksplosjon i et kjemilaboratorium.[14] Etter den andre utvisning ansatte hennes mor to veiledere, noe som var mer vellykket enn nonnene. Etter en mislykket veileder ansatte hennes mor en barnepike.
Marys særinteresser var sentrert på å tegne og arkeologi, men formell universitetetsopptak var umulig med hennes manglende akademiske bakgrunn. Hennes mor kontaktet en professor ved Universitetet i Oxford om mulig opptak, og fikk beskjed om ikke å kaste bort tiden på å søke. Maria hadde ikke lenger kontakt med universitetet før det tildelte henne en æresdoktorgrad i 1951.
Den lille familien flyttet til Kensington hvor, selv om hun ikke var registrert, gikk hun på forelesninger i arkeologi og relaterte fag ved University College og i London Museum der hun studerte under Mortimer Wheeler.[15]
Mary brukte å arbeide med en rekke utgravninger om sommeren. Wheeler var den første til å akseptere henne for en utgravning, i St. Albans på romersk område i Verulamium. Hennes neste utgraving var på Hembury, et neolittisk sted, hvor hun gravde under Dorothy Liddell, som underviste t henne i fire år, fram til 1934. Hennes illustrasjoner av verktøy for Liddell førte henne til Gjertrud Caton Thompson, og på slutten av 1932 kom hun inn i feltet som illustratør for Caton Thompson's bok Ørkenen Fayoum.[16]
Arbeide
Maria og Louis Leakey ved Olduvai Gorge
Gjennom Caton Thompson, møtte Maria Louis Leakey, som trengte en illustratør for sin bok Adam's Ancestors (1934). Mens hun gjorde det arbeidet ble de kjærester. Leakey var fortsatt gift da han begynte å bo sammen med Maria, noe som forårsaket en skandale. Det ødela hans karriere ved Cambridge University. De giftet seg etter at Leakeys kone, Frida, skilte seg i 1936.
Maria og Louis Leakey fikk tre sønner: Jonathan, ble født i 1940, Richard i 1944, og Philip i 1949. Et fjerde barn døde som spedbarn. Guttene fikk mye av sin tidlige barndom på ulike antropologiske steder. Guttene vokste opp med den samme kjærlighet til frihet som deres foreldre hadde hatt. I sin selvbiografi nevnte hun sjelden sine svangerskap, eller de vanskelighetene hun møtte i å oppdra barn i Kenya. Barna fulgte sine foreldre til ulike arbeidsplasser, arbeidet ble familieaffære.[17] Hun røkte mye, først sigaretter og deretter sigarer, og var vanligvis pent kledd selv under utgravinger.
Louis Leakey døde 1. oktober 1972 av hjerteinfarkt. Mary Leakey fortsatte med familiens arkeologiske arbeide, ble en respektert skikkelse i paleoanthropology i sin egen rett. Mens hennes mann var fortsatt levde gjorde de mange felles funn. Men hennes bidrag ble ofte kreditert mannen.[18] Hennes sønn Richard bestemte seg også for å bli en paleoanthropologist, og Leakey hjalp ham til å starte sin karriere. Hennes to andre sønner valgte å følge andre interesser.
Død
Mary Leakey døde 9. desember 1996, i Nairobi, Kenya, i en alder av 83 år.,[19]
Forskning
Kopi av skallen "Zinjanthropus", noen ganger kjent som "Nøtteknekkeren Mann", funnet av Mary Leakey.Sokkel med plakett i Olduvai Gorge som markerer stedet der Mary Leakey oppdaget "Zinjanthropus" i Afrika.
Leakey hadde hatt sin læretid under Dorothy Liddell på Hembury, 1930-34 (se ovenfor). I 1934 deltok hun i en utgraving på Swanscombe hvor hun oppdaget den største elefanttann i Storbritannia kjent til den tid.[20]
Gjennom 1930-50-tallet arbeidet Maria og Louis Leakey med den siste steinalder, den neolitiske og jernalderens arkeologiske steder i sentral-Kenya, inkludert Hyrax Hill og Njoro River Cave. I oktober 1948 avdekket de en Prokonsul africanus skallen på Rusinga Island. Mary Leakey er også kjent for å ha oppdager og publisert i Kondoa Irangi hulemalerier i det sentrale Tanzania.
Leakeys mest berømte forskning var ved Olduvai Gorge i Serengeti plains i Nord-Tanzania. Om morgenen den 17. juli 1959 følte Louis seg syk i Olduvai og ble igjen i leiren mens Maria gikk ut til feltet. På et tidspunkt oppdaget hun en bit av et bein som «syntes å være en del av en hodeskalle».[21] Etter fjerning av matjord fant hun «to store tenner som satt i en kjeve», hun kjørte tilbake til leiren sa: «jeg har funnet ham!»[22] Aktiv utgraving begynte dagen etter og flere deler av kraniet ble funnet i løpet av et par uker, men det måtte bli rekonstruert fra fragmenter spredt i ura.[23] Etter å ha undersøkt kraniet, konkluderte Louis Leakey med at det var av en art av tidlige mennesker, men av en tidligere gruppe, australopithecines.[24] Den fikk etter hvert navnet Zinjanthropus boisei, Øst-Afrikamannen—Zinjer et gammel arabisk ord for den østafrikanske kysten. Navnet ble senere endret til Paranthropus boisei, og noe senere til Australopithecus boisei; en konsensus om klassifisering blir fortsatt i debattert.
Etter at hennes ektemann døde i 1972, fortsatte Mary Leakey sitt arbeid i Olduvai og Laetoli. Det var i Laetoli at hun oppdaget hominin fossiler som var mer enn 3,75 millioner år gamle.
Fra 1976 til 1981 avdekket Leakey og hennes stab et Laetoli hominin fotavtrykk i en stien som hadde blitt gjoppdaget under et lag av vulkansk aske noen 3,6 millioner år gamle. De påfølgende årene ble fylt med forskning ved Olduvai og Laetoli, og med å følge opp arbeidet til funn og forbereder publikasjoner.
I sin karriere, oppdaget Leakey 15 nye arter av andre dyr, og en ny slekt. Hun ble valgt til utenlandsk æresmedlem av American Academy of Arts and Sciences i 1979.[25]
Bibliografi
på Excavations at Njoro River Cave (med Louis Leakey), 1950
Olduvai Gorge: Excavations in Beds 1960-1963, 1971
Olduvai Gorge: M Sy Search for Early Man, 1979
Africa's Vanishing Art: TheRock Paunting of Tanzania, 1983
Dusclosing The Past , 1984
Notater
I løpet av våren 1926, da Maria var tretten år gammel døde hennes far av kreft, og Maria og hennes mor reiste tilbake til London. Mary ble plassert i et lokalt Katolsk kloster for å bli utdannet, og hun skrøt senere av at hun aldri bestod en eksamen der.[26] Selv om hun snakket flytende fransk, utmerket ikke Mary seg i franske språstudier, angivelig fordi læreren mislikt henne provinsielle aksent. Hun ble utvist for å nekte å resitere dikt, og ble senere utvist fra en annen klosterskole´ for å forårsake en eksplosjon i en kjemilaboratorium.[27] Etter den andre utvisning, ansatte hennes mor to veiledere, som var mer vellykket enn nonnene. Etter en mislykket veiledere´, ansatte hennes mor en barnepike.
Liv
Maria og Louis Leakey ved Olduvai Gorge
Maria og Louis Leakey trfikk tre sønner: Jonathan, ble født i 1940, Richard i 1944, og Philip i 1949. En fjerde barnet døde som spedbarn. Guttene fikk mye av sin tidlige barndom på ulike antropologiske nettsteder. Når det er mulig det Leakeys utgravd og undersøkt som en familie. Guttene vokste opp med den samme kjærlighet til frihet deres foreldre hadde. Maria ville ikke engang la gjester forsvinn unna pet hyraxes som tok til seg til seg mat og drikke på bordet. I sin selvbiografi, hun sjelden nevnt hennes svangerskap eller de vanskelighetene hun møtte mens oppdra barn i Kenya. Barna fulgte sine foreldre til ulike arbeidsplasser, med arbeid blee familie affære.[28] Hun røkt veldig mye, først sigaretter og deretter sigarer, og vanligvis pent kledd sepå lv under utgraving.
Død
Mary Leakey døde 9. desember 1996, i Nairobi i Kenya, i en alder av 83.[29]
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Mary Douglas Leakey, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mary-Douglas-Leakey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
_and_her_husband_Louis_Seymour_Bazett_Leakey_(1903-1972).jpg)
