Vulkansk aske består av svært finkornede partikler av stein eller mineraler, som er mindre enn 2 mm i diameter, som blir sprøytet ut fra en vulkanåpning. Asken blir dannet under eksplosiv vulkanske aktivitet, av stein i fast form som splintres og av magma som deler seg opp i små partikler,. Den vanligvis voldsomme naturen et vulkanutbrudd som involverer damp (freatisk utbrudd) har, resulterer i at magmaen, og kanskje også fast stein som omkranser åpningen, blir revet i biter ned i størrelsesordenen til leire og sand. Røykfanen som ofte er synlig over en vulkan under utbrudd, består i hovedsak av aske og damp. De finkornede partiklene kan fraktes mange kilometer, og ender opp som et støv-lignende lag over himmelen. Dette er kjent som et «askefall». Begrepet som brukes om ethvert materiale som eksplosivt slynges ut fra en vulkansk åpning er tefra eller pyroklaster. Dersom flytende magma blir slynget ut som en spray, størkner partiklene som oftens i luften, og blir til vulkansk glass. Tefra-partiklene på størrelse med grus blir ofte kalt sinder.
Utbrudd av store mengder aske vil danne en askekjegle. Et lag bestående av vulkansk aske har en tendens til å binde sammen, slik at det dannes en bergart som kalles tuff.
Egenskaper
I motsetning til aske som dannes av brennende tre eller annet brennbart materiale, er vulkanske aske hard og abrasiv, istedenfor myk og bløt. Den er ikke vannløselig og inneholder silisium, og leder elektrisitet, spesielt når den er våt. Under et omfattende askefall, virker himmelen ofte disete eller gulaktig, og lyset kan nesten helt forsvinne. En askesky som nærmer seg, kan ved første øyekast se ut til å være en vanlig sky – lyn og torden er ofte til stede. Luften bærer i tillegg ofte preg av svovel.
Farer
Vulkansk aske er ikke giftig, men inhalering av den kan medføre problemer for folk med nedsatt luftveisfunksjon, slik som astma og emfysem. Den abrasive konsistensen kan forårsake irritasjon og kløe på overflaten av øyene. Folk som bruker kontaktlinser, bør bruke briller dersom de kommer opp i en situasjon med vulkanske aske. I tillegg kan kombinasjonen av vulkanske aske og fuktighet i lungene, danne et stoff beslektet med flytende sement. Folk i et område med vulkansk aske bør også ta forholdsregler for å filtrere luften som man puster inn, med en fuktig klut eller en ansiktsmaske.
Den meste dødbringende effekten av vulkansk aske kommer fra pyroklastiske strømmer. Disse oppstår når et vulkanutbrudd skaper et skred av varm aske, gasser og stein, som strømmer i høy hastighet nedover sidene på vulkanen. Disse strømmene kan i enkelte tilfeller vise seg å være umulige å komme unna. I 1902 ble byen St. Pierre på Martinique ødelagt av en pyroklastisk strøm, som drepte over 29 000 mennesker.
Vulkansk aske og flytrafikk
Tefra eller vulkansk aske har en tendens til å kile fast maskineri. Dette representerer en stor trussel mot fly og helikoptre som flyr nær eller gjennom askeskyer. Det finnes mange dokumenterte tilfeller av skade på jetfly som følge av flyging gjennom et askefullt område. Motorer har en tendens til å stoppe, og drivstoff- og vannsystemer ombord kan tilsmusses og siden trenge reparasjoner. Etter vulkanutbruddet i Galunggung i Indonesia i 1982, fløy et British Airway Boeing 747 gjennom en askesky, som tilsmusset alle 4 motorene slik at de stoppet. Flyet sank fra 11 000 meter til bare 3 500 meter, før mannskapet fikk start på motorene igjen.
Et økende antall lignende hendelser førte til at flyindustrien møttes i 1991, for å diskutere hvordan man best kunne distribuere information om slike askehendelser. En løsning var opprettelsen av Volcanic Ash Advisory Centers («Rådgivingssentre for vulkansk aske» på norsk), forkortet VAAC. Det finnes et VAAC for hver av verdens 9 regioner. Sentrene kan utstede veiledninger og advarsler, og fungere som et bindeledd mellom meteorologer, vulkanologer og flyindustrien.
Atmosfærisk forhold
De finkornede askepartiklene kan forbli høyt oppe i atmosfæren i mange år, og spres over hele verden av vinder i stor høyde. Disse partiklene bidrar ofte til å skape spektakulære solnedganger, såvel som andre visuelle fenomener, slik som det som på engelsk kalles Bishop's Ring, som er en diffus brun eller blålig halo rundt solen, forårsaket av høye konsentrasjoner av støv i stratosfæren. I noen tilfeller kan høye konsentrasjoner av vulkansk aske også forårsake klimaforandringer.