Mary Boyce ble født i Darjeeling i India hvor hennes foreldre var på ferie for å unnslippe den verste indiske sommerheten. Hennes far, William H. Boyce, var en dommer ved høyesteretten i Calcutta, den gang en institusjon i Det britiske imperiet. Hennes mor Nora (født Gardiner) var sønnedatter av historikeren Samuel Rawson Gardiner.
I 1944 ble Mary Boyce medlem av fakultet Royal Holloway ved University of London hvor hun foreleste i angelsaksisk litteratur og arkeologi inntil 1946. Samtidig fortsatte hun sine studier, denne gangen i persiske språk under veiledning av Vladimir Minorsky på Skolen for orientalske og afrikanske studier (SOAS, også ved University of London) i årene 1945–1947. Her møtte hun også sin framtidige mentor, Walter Bruno Henning, og under hans formynderskap begynte hun å studere middeliranske språk.
I 1948 ble Boyce utpekt som foreleser iranske studier ved SOAS, spesialisering i manikeisme, pahlavi, og partianske tekster. Fem år senere, i 1952, ble hun tildelt en doktorgrad i orientalske studier fra University of Cambridge. Ved SOAS ble hun forfremmet til reader (1958–1961) og påfølgende æret med University of Londons professorat i iranske studier etter Hennings overgang til University of California ved Berkeley.
Boyce forble professor ved SOAS inntil hun gikk av i 1982, fortsatte som professor emerita[5] og som professor amanuensis inntil hennes død i 2006. Mary Boyces forskning var høyt respektert og ga henne en internasjonal berømmelse og gjorde henne til medlem av flere akademiske samfunn og institusjoner. Hennes spesialitet forble religionene til talerne av øst-iranske språk, spesielt manikeisme og zoroastrisme.
Utgivelser
I 1963–1964 tilbrakte Boyce et forskningsår blant ortodokse zoroastrister i 24 landsbyer i Yazd i Iran. Resultatet av hennes forskning der ble informativ for hennes forståelse av zoroastrismen og hun oppdaget at mye av tidligere etablert forskning på oldtidens tro var feilaktig. I 1975 presenterte Boyce resultatene av hennes forskning ved hennes «Ratanbai Katrak»-forelesningserie ved University of Oxford. Det samme året publiserte hun det første bindet av hennes magnum opus, The History of Zoroastrianism (Zoroastrismens historie), som utkom på monografi-serien Handbuch der Orientalistik (Leiden: Brill). Hennes «Ratanbai Katrak»-forelesning ble utgitt i 1977 som A Persian Stronghold of Zoroastrianism (En zoroastristisk skanse i Perisa).
I 1979 utga Boyce Zoroastrians: Their Religious Beliefs and Practices (Zoroastristene: Deres tro og ritualer) som ikke bare oppsummerte hennes tidligere utgivelser, spesielt første bind av ovennevnte Zoroastrismens historie, men også antologiserte zoroastrismens rolle i løpet av de følgende områdene. Dette ble fulgt av bind 2 av Zoroastrismens historie i 1982 (også en del av monografiserie) og bind 3 i 1991 som hun skrev sammen med Frantz Grenet. I 1992 publiserte hun Zoroastrianism: Its Antiquity and Constant Vigour (Zoroastrisme: Dens oldtid og dens fortsatt livskraft) som en del av Columbia-forelesningene på iranske studier som hun hadde holdt der i 1985.
Utvalgte utgivelser
1954, The Manichaean hymn-cycles in Parthian (London Oriental Series, Vol. 3). London: Oxford University Press.
1975, A History of Zoroastrianism, Vol. 1 (Handbuch der Orientalistik Series). Leiden: Brill; Repr. 1996 as A History of Zoroastrianism: Vol 1, The Early Period.
1977, Zoroastrianism: The rediscovery of missing chapters in man's religious history (Teaching aids for the study of Inner Asia). Asian Studies Research Institute: Indiana University Press.
1977, A Persian Stronghold of Zoroastrianism. London: Oxford University Press; Repr. 2001
1978, A Reader in Manichaean Middle Persian and Parthian (Acta Iranica Monograph Series). Leiden: Brill.
1979, Zoroastrians: Their Religious Beliefs and Practices (Library of religious beliefs and practices). London:Routledge/Kegan Paul; Corrected repr. 1984; repr. with new foreword 2001.
1982, A History of Zoroastrianism, Vol. 2 (Handbuch der Orientalistik Series). Leiden: Brill. Repr. 1996 as "A History of Zoroastrianism: Vol 2, Under the Achaemenians".
1984, Textual Sources for the Study of Zoroastrianism (Textual Sources for the Study of Religion). London:Rowman & Littlefield.
1987, Zoroastrianism: A Shadowy but Powerful Presence in the Judaeo-Christian World. Friends of Dr. Williams: London.
1988, «The religion of Cyrus the Great», in A. Kuhrt and H. Sancisi-Weerdenburg Achaemenid History III: Method and Theory, Leiden: Brill.
1991, A History of Zoroastrianism: Vol. 3, Zoroastrianism Under Macedonian and Roman Rule (Handbuch der Orientalistik Series). With Frantz Grenet, Leiden: Brill.
1992, Zoroastrianism: Its Antiquity and Constant Vigour (Columbia Lectures on Iranian Studies, No 7). Cosa Mesa: Mazda.
Referanser
^AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 15698[Hentet fra Wikidata]
^abcOxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
