Avicenna (latin), født Abū ʿAlī al-Ḥusayn ibn ʿAbd Allāh ibn Sīnā (på persisk: ابو علی حسین بن عبدالله ابن سینا) (ca. 980 – 1037), var en persisk polymat, filosof, lege, astronom og forfatter av den islamske gullalderen. Han er ansett som en av de mest betydningsfulle legene, astronomene, tenkerne og skribentene i sin tid, og blir ofte referert til som far til tidlig modernemedisin.[7]
Avicenna skrev rundt 450 verk på en rekke fagområder, hvorav rundt 240 har overlevd. Blant disse er 150 om filosofi og 40 om medisin.[8] Hans mest kjente verk er Medisinens kanon (Al-Qānūn fī al-ṭibb) og Healingens bok (Kitāb al-Shifāʾ), et filosofisk og vitenskapelig leksikon.
Liv og virke
Avicenna ble født ca. 980 i landsbyen Afshana nær Bukhara, som den gang var hovedstaden i Samanideriket (i dagens Usbekistan). Han viste tidlig tegn på ekstraordinær intelligens og lærte seg Koranen og mange andre fag innen han var ti år gammel.[9] Som tenåring studerte han medisin og filosofi, og begynte å praktisere som lege i en alder av 18 år.
Etter Samanidernes fall flyttet Avicenna rundt i Persia og jobbet som lege og administrator for ulike herskere. Han tilbrakte de siste årene av sitt liv i Hamadan, hvor han døde i 1037. Han er gravlagt i Hamadan, hvor et mausoleum er reist til hans ære.
Arbeid og bidrag
Medisin
Medisinens kanon var Avicennas mest innflytelsesrike medisinske verk. Boken er en kompendium av all medisinsk kunnskap på den tiden og var standardlæreboken i medisin ved mange middelalderuniversiteter, inkludert de i Europa, frem til 1600-tallet.[10] Verket dekker emner som anatomi, fysiologi, diagnose, behandling og farmakologi, og introduserte nye metoder for eksperimentell medisin og systematisk eksperimentering.
Filosofi
Avicenna var også en framtredende filosof som søkte å forene aristoteliskfilosofi med islamskteologi. Han utviklet sin egen metafysiske system som påvirket senere islamske og europeiske filosofer, inkludert Thomas Aquinas og Maimonides.[11] Hans verk Healingens bok er en omfattende encyklopedi som dekker logikk, naturfilosofi, matematikk, astronomi og metafysikk.
Astronomi og andre fag
Avicenna skrev også om astronomi, matematikk, psykologi, geologi og poetikk. Innen astronomi observerte han blant annet Venuspassasjen og argumenterte for at planeten Venus er nærmere solen enn jorden.[12] Han bidro til forståelsen av lys og optikk og diskuterte lysets natur og hastighet.
Arv og innflytelse
Avicenna har hatt en varig innflytelse på både islamsk og vestlig vitenskap og filosofi. Hans verker ble oversatt til latin og var sentrale i den skolastiske tradisjonen i middelalderens Europa. Hans medisinske tekster ble brukt som standardverk ved europeiske universiteter i flere århundrer.
I tillegg til sine vitenskapelige bidrag, er Avicenna anerkjent for sin litterære stil og poetiske verk, som ofte integrerte filosofiske og mystiske temaer.
