Marius Bøckman

Marius Bøckman
Marius Bøckmann i 1921.
Foto: Peder O. Aune/NTNU Universitetsbiblioteket
Født23. aug. 1846[1][2]Rediger på Wikidata
Madla[1]
Død1. des. 1928[3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Trondhjem
BeskjeftigelsePolitiker, lege Rediger på Wikidata
SøskenWilhelm Bøckman
BarnNils Christoffer Bøckman
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1912)
Kroningsmedaljen 1906 (1906)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1895)
Stortingsrepresentant
1. januar 1892–31. desember 1894
ValgkretsTrondhjem og Levanger
Trondhjems ordfører
1. januar 1888–31. desember 1888
ForgjengerJohan Bergh
EtterfølgerBernhard Konrad Bergersen
Marius Bøckman på Commons

Marius Frimann Dahl Bøckman (1846–1928) var en norsk lege og politiker (H). Han var stadsfysikus og ordfører i Trondhjem og stortingsmann for Trondhjem og Levanger i perioden 1892–1894.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av Nils Christoffer Bøckman, sogneprest i Håland prestegjeld, og Wenche Elisabeth, født Dietrichson. Blant søsknene hans var prost Søren Gottfried Bøckman, sorenskriver Erasmus Bøckman og biskop Wilhelm Bøckman.

Medisiner

Han hadde studentereksamen fra Molde fra 1864 samt medisinsk embedseksamen med utmerkelse fra 1871, og var kandidat ved Rikshospitalet 1871–1872, underlege ved Nordre Trondhjems amts sykehus 1872–1874, privatpraktiserende lege i Trondhjem 1875–1890 og stadsfysikus (kommuneoverlege) 1890–1919.[5][6]

Bøckman var president i Den norske lægeforening 1892–1893.

Politisk arbeid

Bøckman var medlem av Trondhjem bystyre i mange år, herav varaordfører i 1887 og ordfører i 1888, og innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1892–1894.[5] Han var blant innbyderne til stiftelsesmøtet i Grundlovsforeningen i Trondhjem (senere Trondheim Høyre) i 1883, og var styremedlem i foreningen fra oppstarten.[7] Han var ellers formann i kontrollkomiteene for Rotvold asyl 1882–1905, Trondhjem Hospitals Sindsygeasyl i 1883 og Kriminalasylet i 1895, foruten ordfører i Trondhjems Sparebanks forstanderskap i 1904 og en rekke andre offentlige verv.[5]

Familie

Marius Bøckman giftet seg i 1877 med sin kusine Wenche Elisabeth Dietrichson, som han fikk åtte barn med, blant dem Nils Christoffer Bøckman, som ble direktør ved Gråkallbanen.[8][9]

Æresbevisninger

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1895, og forfremmet til kommandør av 2. klasse i 1912, «for fortjenstfull embedsvirksomhet».[10] Han ble også tildelt Kroningsmedaljen 1906 av 1. klasse.[5]

Referanser

  1. ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Håland prestegjeld, Sola, Madla sokn 1842–1853 (1124P)», oppført som Marius Frimann Dahl, besøkt 20. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 154[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Digitalarkivet, «Dødsfall i Trondheim 1908–1930», oppført som Marius Frimann Dahl Bøckman, besøkt 20. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 13[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 66–67. 
  6. ^ «25 aar stadsfysikus». Trondhjems Adresseavis: 3. 13. juni 1915. 
  7. ^ Øksendal, Lars; Jenssen, Frank; Skjøtskift, Ingrid; Fjellbu, Arne, red. (1993). Trondheim Høyre 110 år : 1883–1993. Trondheim Høyre. s. 13–14. 
  8. ^ Krohn-Holm, Jan W. (red.) (1974). Slekten Dietrichson 1724–1974. Oslo. s. 35–36 og 55. ISBN 82-990330-0-4. 
  9. ^ Marstein, Oddlaug (1999). Legeliv i Trondheim : Trondheim stadsfysikats første 238 år, 1661-1899. Molde: Forlaget Helped. s. 207. ISBN 82-992815-2-0. 
  10. ^ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947. Utgitt av ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søns forlag. s. 125. 

Litteratur

Eksterne lenker