Marina Ivanovna Tsvetajeva (født i 1892 i Moskva, død 31. august1941) var en russisk/sovjetisk poet. Hennes arbeider regnes blant noen av de største og mest kjente innen russisk litteratur gjennom det tjuende århundre.
Hun skrev om den russiske revolusjonen i 1917 og hungersnøden i Sovjetunionen 1932-1933. Som en anti-bolsjevikisk tilhenger av den vestlige imperialismen, ble Tsvetajeva sendt i eksil i utlandet i 1922.[trenger referanse] Hun bodde sammen med sin familie i økende fattigdom i storbyer som Paris, Berlin og Praha før hun returnerte til Moskva i 1939.[trenger referanse] Utstøtt og mistenkt ble Tsvetajevas isolasjon forverret.[trenger referanse]
Både ektemannen Sergej Efron og deres datter Ariadna Efron (Alja) ble arrestert for spionasje til fordel for vestlige land i 1941.[trenger referanse] Datteren Alja satt over åtte år i fengsel og hennes ektemann ble henrettet.[trenger referanse] Uten hjelp og støtte og i dyp isolasjon, begikk Tsvetajeva selvmord i 1941.[trenger referanse] Som en lyrisk poet, ble hennes lidenskapelige og dristige språklig eksperimentering lagt merke til.[trenger referanse]
Mens de bodde i Praha i Tsjekkoslovakia begynte Tsvetajeva en lidenskapelig affære med Konstantin Boleslavovitsj Rodzevitsj, en tidligere militæroffiser. Hennes brudd med Rodzevitsj i 1923 ble nesten helt sikkert inspirasjon for henne dikt "Fjelldiktet".[trenger referanse] På omtrent samme tid, startet Tsvetajeva en omfattende korrespondanse med dikteren Rainer Maria Rilke og forfatteren Boris Pasternak. Tsvetajeva og Pasternak møtte hverandre nesten ikke på tjue år, men i en tid var de forelsket, og de beholdt et intimt vennskap før Tsvetajeva flyttet tilbake i Sovjetunionen.[trenger referanse]
I 1925 bosatte familien seg i Paris, hvor de kom til å bo de neste 14 årene. Omtrent på denne tiden fikk Tsvetajeva tuberkulose. Tsvetajeva fikk et lite stipend fra den tsjekkoslovakiske regjeringen, som ga økonomisk støtte til kunstnere og forfattere som bodde i Tsjekkoslovakia.[trenger referanse] Hun skrev mer og mer prosa fordi hun fikk mer penger for det, enn for sin poesi.[trenger referanse]
Hennes dikt og kritiske prosa fra denne tiden, inkludert hennes selvbiografiske prosaverker som ble utgitt i andre halvdel av 1930-tallet er av varig litterær betydning.[trenger referanse] Samtidig som de bodde i Frankrike utviklet Tsvetajevas ektemann sovjetiske sympatier og fikk hjemlengsel til Sovjetunionen.[trenger referanse] Han var redd på grunn av sin fortid som soldat i Den hvite armé.[trenger referanse]
Til slutt, enten av idealisme eller for å samle aksept fra kommunistene, begynte han å spionere for NKVD, forløperen til KGB.[trenger referanse] Datteren Alja delte hans synspunkter, og i økende grad vendte hun seg mot sin mor.[trenger referanse]
I 1937 kom hun tilbake til Sovjetunionen. Senere samme år, returnerte også Efron til hjemlandet. Det franske politiet hadde implisert ham i mordet på den tidligere sovjetiske avhopperen Ignaty Reyss i september 1937, som skjedde på en landevei i nærheten av Lausanne i Sveits.[trenger referanse] Etter Efrons flukt, ble Tsvetajeva avhørt av det lokale politiet, men hun virket forvirret av deres spørsmål, og endte med å lese dem noen franske oversettelser av diktningen sin.[trenger referanse] Politiet konkluderte med at hun var sinnssyk og at hun ikke visste noe om mordet. Senere det ble kjent at Efron muligens også hadde tatt del i mordet på andre «fiender av Sovjet».[trenger referanse]
Referanser
^abRussian literature of the 20th century. Volume 3, 2005[Hentet fra Wikidata]
^Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Цветаева Марина Ивановна, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
^KLE / Tsvetajeva M. I., «Она идеализировала белогвард. движение, придав ему черты возвышенности и святости. Это связано отчасти с тем, что ее муж С. Я. Эфрон был офицером белой армии.»[Hentet fra Wikidata]
^The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1098[Hentet fra Wikidata]
