Ressa ble født på Filippinene. Hennes far døde da hun var ett år gammel. Hun vokste opp i Manila til hun var ni år gammel, da familien flyttet til Toms River i New Jersey i USA. Hun avsluttet highschool i 1982.[15]
Hun studerte biologi og engelsk ved Princeton University (New Jersey), der hun fikk bachelor i engelsk, med karakteren cum laude. Deretter dro hun med et Fulbright-stipendium for politisk teater tilbake til Manila. Hun fullførte et masterstudium ved University of the Philippines - Diliman, samtidig som hun startet sin journalistiske virksomhet.[16][17]
Journalist
Ressa arbeidet for CNN, først i Manila fra 1988 til 1995 og deretter i Jakarta fra 1995 til 2005. Som CNNs ledende undersøkende journalist i Asia spesialiserte hun seg på å undersøke terroristnettverk.[trenger referanse]
Fra 2004 til 2010 ledet Ressa nyhetsavdelingen for det filippinske fjernsyns- og online-konsernet ABS-CBN. Samtidig fortsatt hun sitt arbeid for CNN,[18] og hun skrev også for The Wall Street Journal.[19] I et åpent brev den 11. oktober 2010, meddelte Ressa at hun ikke kom til å forlenge sin seksårskontrakt med ABS-CBN.[20]
Hun byttet jobb til Det internasjonale forskningssentrum for politisk vold og terrorisme (ICPVTR) tilknyttet S. Rajaratnam-instituttet for Internasjonale studier ved Nanyang Technological University i Singapore som Writer in Residence.
Hun har skrevet to bøker om terrorismens vekst i Sørøst-Asia: Seeds of Terror: An Eyewitness Account of Al-Qaidas Newest Center (2011) og From Bin Laden to Facebook 10 Days of Abduction, 10 Years of Terrorism (2013). Hun har også skrevet om Bojinka-planen, som ble avverget på Filippinene. Planen gikk ut på selvmordsattentat mot pave Johannes Paul II under hans Manilabesøk i 1995, tett etterfulgt av selvmordsbombing av elleve interkontinentale passasjerfly over Stillehavet.[21][22]
Hun etablerte nettavisen Rappler i 2012. Nettavisen startet som en Facebook-side i august 2011 under navnet MovePH.[23] Den ble fra 1. januar 2012 en selvstendig webside.[24] Nettstedet er siden blitt en vesentlig nyhetsportal på Filippinene og har mottatt flere lokale og internasjonale priser.[trenger referanse]
I 2020 ble hun dømt for «cyberlibel» (bakvaskelse på internett)[27][28] rettet mot den filippinske regjering under Philippine Anti-Cybercrime law.[29][30] Dette utløste protester fra menneskerettighetsgrupper og journalister som mente dommen innebar et angrep på pressefriheten.[31][32][33]
Nobels fredspris
Ressa ble nominert til Nobels fredspris for 2021 av Jonas Gahr Støre.[34][35] Ressa og Muratov ble tildelt prisen med begrunnelsen «for their efforts to safeguard freedom of expression, which is a precondition for democracy and lasting peace».[36]
Bokutgivelser
Seeds of Terror: An Eyewitness Account of Al-Qaidas Newest Center (Free Press 2011) ISBN9781451636345
From Bin Laden to Facebook: 10 Days of Abduction, 10 Years of Terrorism (ICP 2013) ISBN9781908979537
2016 - Ressa var omtalt som en av de åtte mest innflytelsesrike kvinnelige ledere på Filippinene av jobbrekrutteringssiten Kalibrr.[41]
2017 - 2017 Democracy Award fra National Democratic Institute (NDI). Hedersbevisningen gikk til Rappler. Ressa representerte Rappler i Washington, DC ved NDIs årlige middag for demokratiet hvor aftenens emne var Disinformasjon vs. Demokrati: kampen for fakta.[42]
2018 - Inngår i «The Guardians», en gruppe journalister som utnevnes som TimePerson of the Year 2018, for deres kamp i krigen mot sannheten. [44][45] Ressa er den andre filippinske kvinne som får tittelen etter den tidligere president Corazon Aquino i 1986.
2019 - Utnevnt av Time som en av de 100 mest innflytelsesrike mennesker i verden. [46]
2019 - Columbia Journalism Award fra Columbia University Graduate School of Journalism, skolens høyeste heder, for dybden og kvaliteten av sitt arbeide, og for sitt mot og utholdenhet på området. [47]
.jpg)
