Presidentens frihetsmedalje Kalinga-prisen (1970)[11] William Procter Prize for Scientific Achievement (1969) National Women's Hall of Fame (1976)[12] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Honorary doctor of the University of Miami (1978)[13] Gold Medal of the Society of Woman Geographers (1942)[14] Kurt Lewin Award (1954)[15] Elizabeth Blackwell Award (1964)[16]
Mead ble født i Philadelphia. Allerede som barn kom hun i kontakt med samfunnsforskning. Hennes foreldre var akademikere, moren Emily Fogg innen sosiologi og faren Edward Sherwood Mead innen økonomi. Morens forskning gjaldt italienske immigranter og Margaret fikk følge henne i feltarbeidet. Hun var feminist og arbeidet for kvinnelig stemmerett og innprentet i datteren alle menneskers likeverd uansett rase og nasjonalitet. Mormoren, Martha Ramsey, var lærer og betød meget for Margaret i hele oppveksten, ikke minst gav hun Margaret en ukuelig selvtillit[17]. Hun gav barnebarnet «forskningsoppdrag», som å studere og notere sine søskens personlighetstrekk og talemåte.
Hennes foreldre var agnostikere[18] med bakgrunn i kvekerbevegelsen[19], men som elleveåring valgte hun å ble med i den anglikanske episkopale kirke. Hun forble medlem og beholdt sin tro livet ut. I 1923 giftet hon seg med Luther C. Cressman som var prest i kirken. Paret ble skilt i 1928. Mead hadde da også hatt en kort affære med antropologen og lingvistenEdward Sapir[20].
I 1925 tiltrådte Margaret Mead en stilling ved Hawaiis største museum, Bernice Pauahi Museum. I dets tjeneste reiste hun til Samoa for å utprøve Franz Boas' tese at en tenårings oppførsel var mer kulturelt betinget enn biologisk. Ni måneders feltstudier ble i 1928 beskrevet i Coming of age in Samoa. Boken gjorde henne umidelbart berømt. Hennes fortellerstil og bokens emne gjorde den tilgjengelig for både lek og lærd. Hun mente at tenårene ikke trengte å være kriseartede, at biologien ikke determinerer hvordan et menneske utvikles i ungdommen men at dette beror på den kultur det vokser opp i. Hun fortalte om et samfunn som i meget skilte seg fra det amerikanske, ikke minst hadde ungdommen på Samoa en friere og mer avspent syn på seksualitet. Depresjoner, selvmord og forbrytelser var også mindre vanlige på Samoa.
Etter hjemkomsten fra Samoa i 1926 ble Margaret Mead intendent ved American Museum of Natural History i New York City. Hun forble knyttet til museet frem til sin død. Mead tok sin doktorgrad i antropologi ved Columbia University i 1929. På 1920- og 1930-årene gjorde hun sammen med sin andre make Reo Fortune og sin tredje make Gregory Bateson omfattende feltstudier på Ny Guinea, på øya Manus nord for Ny Guinea, på Bali og blant indianere i Nebraska.
Sex and temperament in three primitive societies, 1935 bygger på feltarbeide blant arapesh-, mundugumor- og tchambalifolkene på Ny Guinea. Den er basert på Benedicts teorier om hvordan adferd preges av kulturen og, i mindre grad, på Carl Gustav Jungs personlighetstypologi. De tre studerte samfunnene, hevder Mead, har «valgt» forskjellig personlighet. I en gruppe er menn og kvinner fredelig, i en annen er menn og kvinner aggressive og i den tredje gruppen er kjønnsrollene motsatte de som er vanlige i USA. Kvinnene er altså «maskuline» og mennene «feminine». Mead konkluderte at maskulinitet og femininitet ikke er biologisk gitte men sosiale konstruksjoner. Hun poengterte også at mangfold i et samfunn er noe positivt som skal oppmuntres. Boken ble publisert i en tid og i en sammenheng da totalitære og rasistiske regimer vokste seg sterke og kan ses som et innlegg mot denne utviklingen.
Mead var gift med den britiske antropologen Gregory Bateson fra 1936 til 1950. De fikk i 1939 datteren Mary Catherine Bateson som selv ble antropolog. Ekteparet hadde felles feltarbeid på Ny Guinea og Bali 1936-1939.[21] Målet for arbeidet var å finne sammenheng mellom barndom og større kulturelle mønstre. Mead var blitt kritisert for å være alt for «impresjonistisk». Under ekspedisjonen 1936-1939 la de vekt på å være vitenskapelig rigorøse. De dokumenterte arbeidet med mengder av foto og filmer slik at andre skulle kunne undersøke deres arbeidsmetoder og konklusjoner. Mead studerte dans, ritualer, transetilstand, billedkunst og barneoppdragelse. Bateson viet seg til mer overgripende problemer og til antropologisk metodologi. Meads systematiske bruk av film inspirerte andre antropologer til etterfølgelse.
Etter Andre verdenskrig ble Margaret Mead mer engasjert i de aktuelle samfunnsspørsmål. Hun uttalte seg i presse, radio og tv i en mengde spørsmål («alt fra kjernefamilien til atomkrig»[22]) og så antropologien som en vitenskap som burde brukes til å forbedre menneskers kår i den utviklede del av verden (men antropologisk feltarbeide i «primitive» kulturer skulle ikke brukes til å «forbedre» disse). Hun ble bedt om å lede komiteer, tale ved konferanser og organisere forskningsprosjekt.
I boken Male and female (1949) nyanserte hun sitt syn på mannlig og kvinnelig og mente at selv biologisk betingede forskjeller burde utforskes. Den ledende amerikanske feminist Betty Friedan kritiserte henne på 1960-tallet for dette omsvinget som Friedan mente motvirket kvinners frigjøring. Mead fremstår ikke desto mindre som en av de viktigste tidlige representanter for et sosialkonstruktivistisk syn på genus.
.jpg)
