Friedan ble født inn i en jødisk familie av russisk-ungarsk opprinnelse. Foreldrene hadde en gullsmedforretning. Da faren, Harry, ble for syk til å arbeide, begynte moren Miriam å forsørge familien ved å arbeide som journalist.[trenger referanse]
Friedans bok Myten om kvinnen fra 1963 utfordret samtidens husmorideologi og solgte i over en million eksemplarer da den først kom ut. Boken var opprinnelig tenkt som en artikkel, men prosjektet grep om seg og Friedan endte med å ha stoff til en bok. Boken er dels basert på en lang rekke intervjuer med hjemmeværende husmødre og dels basert på psykologisk forskning og medie- og reklameforskning.[trenger referanse] Boken dokumenterer i hvilken grad kvinner som har måttet oppgi studier og jobb for å passe barn og hus er ulykkelige. Dette omtales som «the problem with no name».
Friedan argumenterte for at kvinner i motsetning til hvordan det ble fremstilt i datidens medier, var fullt ut i stand til å påta seg en hvilken som helst jobb de måtte ønske, i like så høy grad som menn.
Ideologi
Friedan har blitt beskrevet som liberalfeminist.[12] Hun la vekt på at det er opp til kvinnene selv å bryte den kvinnelige mystikk[13] og å skape en egen identitet utenfor den identitet som den feminina mystikk skaper rundt dem.[14] Samtidig mente Friedan at det er viktig at diverse deler av samfunnet hjelper til med å muliggjøre reformeringen av kvinneidealet og avsløringen av den feminine mystikk.[15]
Friedan la vekt på betydningen av utdannelse som en vesentlig del av kvinnenes frigjøring.[16] Friedan gjorde bruk av statistikk for å bevise kvinners minskede andel blant studenter, professorer og lærere innen høyere utdannelse.[17] Ved utdannelsesinstitusjoner i 1950-årene var det funnet sted en orientering mot kjønnsinndelt inndeling som prioriterte tilpasning for kvinnene som hjemmeværende husmødre i stedet for ferdigheter som kritisk tankeevne, noe hun kritiserte sterkt.[trenger referanse] Dette bidro til et tankemønster blant samtidens kvinner om at utdannelsen ikke skulle spille noen rolle dersom de fant noen å gifte seg med.
Friedan mente at den eneste måte for kvinner å finne mulighet til selvrealisering er ved arbeide.[18][19] Arbeidet måtte belønnes med betalt lønn og skal inneha en fornemmelse av å bidra til samfunnet. Friedan mente at kvinners inntreden i arbeidslivet og fravær fra hjemmene skulle føre til at barn og menn ville bli mer selvstendige.[trenger referanse] Hun understreket også at kvinner er nødt til å velge mellom karriere og familie, for begge var mulige.
På 1980-tallet i samband med utgivelsen av boken Neste fase (The Second Stage) endret Friedan en del av sin ideologi. På 1960-tallet hadde Friedan argumentert at kvinner skal bli aksepterte i samfunnet og for personlig frigjøring skal de kunne gjøre allting mennene gjør. På 1980-tallet omfavnet Friedan imidlertid det syn at kvinner bør akseptere forskjellene, og omfavne sin femininitet. Femininitet bør istedet aksepteres på samme måte som maskulinitet i samfunnet.[20]
Bibliografi
The Feminine Mystique (1963), norsk utgave: Myten om kvinnen (Universitetsforlaget, 1967)
It Changed My Life: Writings on the Women's Movement (1976)
The Second Stage (1981)
The Fountain of Age (1993)
Beyond Gender (1997)
Life So Far (2000)
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Betty-Friedan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
