Språkets opprinnelse dateres til det 5. århundre. Den siste som hadde det som morsmål, Ned Maddrell, døde i 1974. Etter dette har manx fått nytt liv, først blant akademikere og etter hvert også i befolkningen på Man. Mange har lært det som annetspråk, og i 2005 fantes det barn som oppdras med manx som hovedspråk.
Grunnleggende opplæring i språket tilbys av myndighetene på Man, og mange skoler tilbyr kurs for viderekomne og for tilreisende. Det er også gjort en satsing på bruk av språket i sammenhenger hvor barn er samlet.
Språket har offisiell status på Man. Det brukes på tinget, der man blant annet leser opp alle nye lover både på manx og engelsk. Det er også anerkjent som et regionalt språk av det britiske-irske rådet.
Ortografi
Mansk ortografi representerer ikke goidelsk etymologi, slik irsk eller skotsk-gælisk gjør. Skriftspråket blir ofte beskrevet som en engelsktalendes forsøk på å skrive ned et keltisk språk; mens det for en engelsktalende person er umulig å uttale irsk eller skotsk-gælisk korrekt ut fra skriftbildet uten å først tilegne seg kunnskaper om uttalen, vil det være mulig for samme person å gjøre seg forstått ved å lese opp manx.
Årsaken til denne forskjellen er at manx ikke har vært et skriftlig språk, mens irsk og skotsk-gælisk har hatt en rik litteratur gjennom middelalderen og senere. Normeringen av et skriftspråk kom derfor sent, og man valgte bevisst å bruke en engelsk ortografi som mal. Som eksempel kan man bruke Isle of Man:
Irsk: Oileán Mhanainn
Skotsk-gælisk: Eilean Mhanainn
Manx: Ellan Vannin
Det er ikke store forskjeller i uttale på de tre språkene. I de to første er det flere vokalkombinasjoner som ser ut til å være diftonger, men som er monoftonger der de ekstra vokalene modifiserer uttalen gjennom avrunding eller tilspissing. Kombinasjonen mh er en genitivskonstruksjon, der h tilføyes til m; kombinasjonen uttales som v. En som ikke kjenner irsk eller skotsk-gælisk, vil dermed ha store problemer med å treffe riktig på de to første, mens hen vil klare den siste med tilnærmet riktig uttale.