Mango (latin: Mangifera indica) er frukten fra mangotreet. Den kan være oval, rund, eller hjerteformet og har en avlang sten i midten. Stenen kan være litt hårete, og er vanskelig å skille fra fruktkjøttet[1] Det gule fruktkjøttet har en søtlig smak, og er rik på A-vitaminer, C-vitaminer og antioksidanter.[2][3][4] Den kan være grønn, gul, eller rød—som epler—avhengig av art. Mango er en av de mest spiste fruktene i hele verden.[5][5]
Mangotrær kan bli 35-40 meter høye, og toppen 20 meter bred. Trærne lever lenge, og noen bærer frukt etter 300 år[6]. Roten kan komme ned i en dybde på seks meter[1]. Bladene er grønne og delvis ovalformet. De er 15-35 cm lange og 6-16 cm brede. Når bladene er unge er de lakserosa, for så å endre seg fort til mørkerød, før de blir grønne[1]. Blomstene er små, hvite med fem kronblad og har en søt lukt[1].Mangoen bruker fire-fem måneder på å utvikle seg fra blomst til frukt, og er som oftest moden på sommeren[7].
Mango inneholder 14% karbohydrat og lite stivelse, 0,3 gram per 100 gram.[8]
Mango importeres umoden til Norge. En moden mango er myk og lager en fast lyd når man tapper på den med fingeren. Umodne mangoer lager en hul lyd når man tapper på dem.
Mango kan også dyrkes i Norge, selv om det er vanskelig å få til.[9]
På verdensbasis finnes det over 1 000 mangosorter, og vekten varierer fra ca. 100 gram til flere kilo.[8] På mangomarker blir ofte flere sorter dyrket samtidig for en bedre krysspollinering. Det er ikke alltid de sortene som smaker best som selges mest, men de som holder seg best under transport og på markedet.
Kultivarliste
Følgende er en liste over noen av de mest dyrkede sortene, oppført etter landet de blir mest dyrket i:
"Mangoenes konge", meget søt, fruktkjøtt uten fiber, rik på A- og C-vitamin, forekommer hovedsakelig i distriktene Devgad og Ratnagiri i Maharashtra, India. Denne sorten kan plukkes fra februar til slutten av mai.
Dette er verdens største dyrkede mangosort. Mellomstor frukt; modne frukter har gyllengult skall og strågult til gyllengult fruktkjøtt. Meget saftig og lett syrlig smak, fruktkjøttet har få eller ingen fibre og kremet tekstur. Sorten stammer fra den tidligere fyrstestaten Banganapalle i dagens Andhra Pradesh, India.
Den filippinske mangoen blir også kalt mangoenes dronning. Guinness' Book of World Records har kåret den til verdens søteste mangosort.[10] Sortene Ataulfo (mango) og Manilita er dyrket frem med utgangspunkt i den filippinske mangoen, som man kan følge sporene av tilbake til handelen mellom Manila og Mexico på 1600-, 1700- og 1800-tallet. Den gangen var den filippinske mangoen også kjent som Manila Super-Mango.[11]
Chaunsa-mangoen har en utsøkt smak og en aromatisk duft. Denne varianten er rik på antioksidanter og hevdes å ha kreft-forebyggende egenskaper. Den er også rik på proteiner og vitaminer. De pakistanske byene Mirpur Khas og Multan i Punjab-regionen, er verdenskjent for dyrkingen av Chaunsa-mango.
Denne sorten kalles også Jingu Ivory-mango eller Jingu-elfenbensmango eller bare Ivory-mango eller elfenbensmango. Frukten er lang og tynn, og har fått kallenavnet fordi den ligner på støttennene til en ung elefant. Frukten har tynt, glatt skall. Fruktkjøttet har lite fiber, og utgjør om lag 82 prosent av hele frukten. Denne sorten ble første gang importert til Yunnan i Kina fra Thailand i 1914. Treet som da ble plantet i Yunnan finnes stadig på stedet der det ble plantet i 1914, og har i løpet av ett år frembragt nesten 500 kilo frukt.[12]
Frukten har form av en potet og har et fargerikt skall. Smaken er søt og syrlig, og treet kan bli svært høyt. Denne sorten er meget populær i Karibia, blant annet i Jamaica, De britiske Jomfruøyer, De amerikanske Jomfruøyer og på Barbados.
Frukten er stor og nyreformet. Moden frukt har gyllengult skall og en pikant smak. Sorten importeres gjerne til USA på vårparten, og er et vanlig syn i fruktbodene i New York City.
Dette er en av de vanligste sortene som er i handel rundt om i verden. Moden frukt har ekstremt lang holdbarhet. Frukten har oval fasong og et hardt skall.
