MY «Stella Polaris» var en motoryacht bygd for Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). Skipet var byggnummer 400 ved det svenske verftet Götaverken i Göteborg, og kjøpesummen var 4 692 511 norske kroner. Hun ble sjøsatt 11. september 1926 og overlevert i februar 1927. Skipet var 127 meter langt (inkludert baugspryd) og hadde plass til 200 passasjerer. Kallesignalet var LGCF / LCYZ.
MY «Stella Polaris» seilte på cruise verden rundt og ble ikke bare rederiets mest berømte skip, men også et av de mest kjente cruiseskip i verden.[1] Under andre verdenskrig ble hun rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og brukt som losjiskip for tyske soldater. I 1951 ble skipet solgt til det svenske rederiet Clipper Line, men fortsatte i cruisetrafikk fram til 1969 da hun ble solgt til Japan og ankret opp som restaurant- og hotellskip. I august 2006 sank skipet utenfor Japan under slep til Kina.[2]
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Stella Polaris er det latinske navnet på Nordstjernen, en stjerne i stjernebildet Lille bjørn.
Historie
Bakgrunn
For å kompensere for ødeleggelsene og tapene skipsindustrien ble påført under første verdenskrig, ble en storstilt gjenoppbygging iverksatt. Selv om det var nedgangstider i Norge («parikrisen»), var det økonomiske oppgangstider globalt. I siste halvdel av 1920-tallet var skipsfarten i sterk vekst med store skip som seilte på alle verdenshav. Lasteskip var de mest tallrike, men den økende velstanden i de industrialiserte landene gjorde at flere rederier også satset på cruisemarkedet.
Blant disse var det norske rederiet Det Bergenske Dampskibsselskab, som hadde hatt suksess med dampyachten DY «Meteor». Rederiet kontraherte 4. august 1925 et nytt passasjerskip beregnet utelukkende på luksuriøs cruisefart. Skrogfasongen var inspirert av DY «Meteor», men i motsetning til DY «Meteor» som var et dampskip, ble MY «Stella Polaris»' fremdrift besørget av to dieselmotorer. Anbudet på byggingen ble vunnet av Götaverken i Göteborg, selv om verftet ikke hadde bygd passasjerskip før – langt mindre et luksuriøst cruiseskip. Mye av innredningen ble derfor utformet og bygd av underleverandører. Firmaet Selander & Sons fikk for eksempel ansvaret for alt trearbeidet ombord.
Under norsk flagg
Den 11. september 1926 ble skipet sjøsatt og døpt «Stella Polaris» av Lillie Lehmkuhl, datteren til rederiets direktør Kristofer Lehmkuhl. Leveringsdatoen var satt til 1. april 1927, men allerede 20. februar var skipet klar for prøveturen. Prøveturen ble en suksess, og «Stella Polaris» var snart klar for å starte seilingene for Det Bergenske Dampskibsselskab. Klokken 12.00 lørdag 26. februar 1927 la «Stella Polaris» ut fra Göteborg på sin jomfrutur. Ferden gikk til Tilbury i England, der forsyninger og flere passasjerer ble tatt ombord. Jomfruturen fortsatte via Lisboa i Portugal til Middelhavet.
MY «Stella Polaris» i Nærøyfjorden (1928)
Foto: Anders Beer Wilse
Vår og høst besøkte skipet vanligvis varmere strøk som Middelhavet og Kanariøyene, mens vintermånedene ble brukt til jordomseilinger. Jordomseilingene hadde vanligvis New York som utgangspunkt. Sommermånedene ble brukt i nordlige farvann som norskekysten, Svalbard og Østersjøen. På regulære cruise hadde skipet omkring 200 passasjerer, mens passasjertallet var redusert til det halve på jordomseilinger. Natt til 12. juni 1937 kolliderte «Stella Polaris» med det norske lasteskipet DS «Nobel» i Åramssundet nord for Stad. Sistnevnte skip var lastet med dynamitt og ammunisjon, men til alt hell sank DS «Nobel» uten at eksplosivene detonerte. «Stella Polaris» fikk mindre baugskader og brakk baugsprydet. Skipet fortsatte i turisttrafikk frem til utbruddet av andre verdenskrig1. september1939, da hun ble lagt i opplag i Oslo. Her lå hun inntil det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, da rederiet besluttet å flytte henne til Osterfjorden i nærheten av Bergen.
Andre verdenskrig
Den 30. oktober 1940 ble «Stella Polaris» rekvirert av den tyske Kriegsmarine og brukt som rekreasjonsskip for ubåt-mannskap. I løpet av krigen fungerte hun som losjiskip forskjellige steder langs norskekysten. Den 1. september 1943 fikk skipet tysk mannskap og flagg. Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 ble «Stella Polaris» underlagt britenes Ministry of War Transport og brukt til å frakte sovjetiske krigsfanger til Murmansk. Hun gjorde også turer som troppetransportskip mellom Norge og Skottland.
Da skipet ble levert tilbake til Det Bergenske Dampskibsselskab den 1. september 1945 var hun nedslitt og forfallen. Innredningen var ødelagt, baugsprydet manglet, og skroget var rustent. Rederiet mente at skipet fremdeles hadde stor nytteverdi og besluttet å restaurere henne tilbake til fordums glans ved Götaverken i Göteborg. Den 1. juni 1946 ble det nyrestaurerte skipet overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab til en pris høyere enn den opprinnelige kjøpesummen i 1927. Broen var nå innbygd med moderne navigasjonsutstyr, ventilasjonssystem var installert, og skipet hadde fått en ny dansesalong. «Stella Polaris» la 10. august 1946 ut fra New York på cruise i Karibien, sin første seiling med betalende passasjerer etter krigen. Sommeren 1947 ble hun satt inn på englandsruten mellom Bergen og Newcastle mens MS «Venus» var på verksted for oppussing. Fra november samme år var hun tilbake i cruisetrafikk og seilte både i Europa og Karibien.
Under svensk flagg
MY «Stella Polaris»' øverste dekk sett fra aktermasten (1928).
Foto: Anders Beer Wilse
Siden slutten av 1940-tallet var «Stella Polaris» lagt ut for salg. Etter en 134-døgns jordomseiling som startet i begynnelsen av januar 1951 (som også skulle bli skipets siste jordomseiling), ble hun solgt til den svenske rederen og forleggeren Einar Hansen i Malmö. Originale kunstverk og utsmykning var ikke inkludert i kjøpet og ble fjernet før overtakelsen. Før hun ble satt inn i cruisetrafikk for Hansens rederi Clipper Line, gjennomgikk skipet en modernisering ved Götaverken.
Den 10. desember var arbeidet ferdig, og «Stella Polaris» heiste svensk flagg og la ut på cruise i Karibien for sitt nye rederi. I 1954 ble skipet sendt til det tyske verftet AG Weser i Bremen for ombygging og oppgradering. Køyekapasiteten ble redusert til 155, men til gjengjeld var lugarene større, og nesten alle hadde eget bad. «Stella Polaris» fortsatte i cruisetrafikk for Clipper Line og viste seg å være en lønnsom investering. I september 1965 ble hun sendt på verksted for ombygging. Både passasjer- og mannskapsområdene ble modernisert sammen med mye av skipets tekniske utstyr.
Etter ombyggingen seilte hun for det meste på cruise i Karibien. I 1968 ble hun igjen sendt på verksted for ombygging, denne gangen ved det svenske verftet Kockums AB i Malmö. Lugarantallet ble redusert til 70, og antall besetningsmedlemmer ble redusert til 100. På tross av ombyggingene og moderniseringen greide ikke «Stella Polaris» å oppfylle SOLAS' nye sikkerhetsforskrifter. Etter en mindre oppussing i 1969 ble det klart at det ikke lenger var økonomisk forsvarlig å holde skipet i drift. Hun ble derfor lagt ut for salg samme året.
Under japansk flagg
Den 23. oktober 1969 ble det kunngjort at «Stella Polaris» var solgt til International House Ltd. i Tokyo, Japan for 850 000 USD. Hun forlot Lisboa 28. oktober under japansk flagg og seilte gjennom Panamakanalen for siste gang før hun ankom Yokosuka i Japan 13. desember 1969. Dette var siste gang «Stella Polaris» gikk for egen maskin. De nye eierne modifiserte henne for bruk som hotell- og restaurantskip. Hun ble permanent fortøyd til kai i byen Kisho på Izu-halvøyen. Her ble propellene fjernet for at hun skulle kunne skattlegges som bygning i stedet for skip. Interiøret ble beholdt uendret, og nedslitte deler av innredningen ble erstattet med eksakte kopier. Hun ble markedsført som flytende hotell «Scandinavia», men navnet «Stella Polaris» ble ikke fjernet fra skroget. Hotelldriften ble avviklet i 1999, men restaurantdriften fortsatte til mars 2005.[3]
Forliset
«Stella Polaris» slepes fra Japan 31. august 2006 - 2 dager før forliset.
I 2006 ble skipet solgt til det svenske selskapet Petro-Fast AB i Stockholm for å benyttes som hotell- og restaurantskip i Stockholm. I august 2006 forlot hun Kisho under slep for å klargjøres ved et kinesisk verft. Den 2. september begynte skipet å ta inn vann utenfor Shionomisaki sør for Nagoya, Japan. Hun lot seg ikke redde, og den 79 år gamle yachten sank på 70 meters dyp (270 fot). Ingen var ombord på «Stella Polaris» da hun sank.
Den sterke havstrømmen Kuroshiostrømmen passerer vrakstedet, som i tillegg ligger under en travel skipsled. Dette kompliserer dykkeroperasjoner og eventuelle bergingsforsøk. Allerede i desember 2006 prøvde en gruppe japanske dykkere å undersøke vraket, men sterke strømmer på opptil 4 knop gjorde at forsøket måtte avbrytes. Også bergingsselskapet Fukada måtte oppgi sitt forsøk med en fjernstyrt undervannsfarkost, på grunn av havstrømmene.[4] Først den 28. mai 2007 lyktes det en internasjonal dykkergruppe å komme ned til vraket.[5] Et tredimensjonalt sonarsveip viser at skipet ligger på sandbunn som har omkring 4 % helning. Hun ligger med kjølen ned, og toppen på aktermasten er omkring 40 meter under vann (fremre mast er brukket). Det foreligger per april 2009 ingen planer om å heve «Stella Polaris».
Cruiseskipenes dronning
MY «Stella Polaris» i Adventfjorden på Svalbard i 1928.
Foto: Anders Beer Wilse
«Stella Polaris» var tegnet av Det Bergenske Dampskibsselskabs tekniske sjef Knud Zimmer. Skrogfasongen var i likhet med rederiets første cruiseskip DY «Meteor» inspirert av de hurtiggående klipperskipene fra 1800-tallet. Klipperbaugen med baugspryd, de bakoverlente mastene, den gule skorsteinen og skipets hekk ga det hvitmalte skipet et elegant utseende.
«Stella Polaris» var ikke bare et av verdens første spesialbygde cruiseskip, men også et av de første som utelukkende seilte på cruise. Før 1950-tallet var det vanlig at passasjerskip seilte på cruise i lavsesongene, men gikk i passasjerruter i høysesongene. Sammenlignet med disse store passasjerskipene fortonte «Stella Polaris» seg som en kongelig yacht, og interiøret svarte til eksteriøret hva eleganse og stil angikk. Innredningen var utført i edeltre og bygd av svenske møbelsnekkere. I taket på spisesalen formet 150 lamper i forskjellige farger en stjerne, og de fire mest luksuriøse lugarene hadde innredning i henholdsvis mahogny, kirsebærtre, pæretre og bjørk. Innredningen var utsmykket med intarsia og glassarbeider utført av blant andre den norske kunstneren Ståle Kyllingstad. I skipslitteratur betegnes «Stella Polaris» som et av de vakreste cruiseskipene noensinne.
På jordomseilingene ble bare de utvendige lugarene benyttet; de innvendige lugarene ble brukt til garderober for passasjerene. Dette halverte passasjertallet, og med en besetning på omkring 130 betød dette at passasjerene fikk virkelig førsteklasses service. På en typisk jordomseiling startet skipet vanligvis i New York i januar og besøkte Cuba før hun gikk gjennom Panamakanalen. I Stillehavet seilte hun til Ny-Guinea, Filippinene, Indonesia og Singapore før hun gikk til Sri Lanka og India. Etter å ha rundet Kapp det gode håp, satte hun kursen nordover til Freetown, Las Palmas, Casablanca, Tanger og Gibraltar før jordomseilingen ble avsluttet i Harwich, Storbritannia.
«Stella Polaris» var av beskjeden størrelse sammenlignet med datidens passasjerskip. Det italienske passasjerskipet MS «Augustus» – også fra 1927 – var for eksempel 92 meter lengre, over seks ganger større (i bruttotonnasje) og hadde 11 ganger større passasjerkapasitet.[6] Sammenlignet med dagens største cruiseskip blir «Stella Polaris» forsvinnende liten. Royal Caribbean Internationals nye skip MS «Oasis of the Seas» (overlevert høsten 2009) er nesten tre ganger lengre, 42 ganger større (i bruttotonnasje), og har 27 ganger større passasjerkapasitet.[7]
Skipet
Skipets tonnasje var ved levering 5 209 bruttoregistertonn, 2 647 nettoregistertonn, og lasteevnen var 2 250 dødvekttonn. Fremdriften ble besørget av to Burmeister & Wain dieselmotorer som drev hver sin propell. Oppgitt totalytelse var 5 250 hestekrefter (bhk), noe som ga en toppfart på 17,5 knop. Broen var åpen, og overbygget var malt i lyse farger. Passasjerbekvemmelighetene var av høy standard, og skipet hadde 200 køyeplasser. D- og E-dekket rommet lugarer. På C-dekket lå spisesalen som hadde plass til 214 gjester. I tillegg til vanlige passasjerlugarer rommet C-dekket også fire luksuslugarer med unik innredning i hvert sitt treslag. B-dekket inneholdt fellesareal med kafé, røykerom og musikksalong. A-dekket lå under broen, og her var de ni livbåtene plassert (hvorav to hadde motor). Lenger akterut lå sykestuen, frisørsalongen og 9 passasjerlugarer. Mannskapet var innlosjert i firemannslugarer som var av god standard etter datidens mål.
