Vognen var relativt rask og smidig, pålitelig, enkel å produsere og vedlikeholde. Sherman ble produsert i mange forskjellige varianter, noen av dem med store avvik fra utgangspunktet. M4 Sherman tjenestegjorde i Afrika, østfronten, vestfronten og Asia under andre verdenskrig. Etter krigen ble Sherman brukt i mange lands forsvar. Oppgraderte versjoner var i tjeneste fram til slutten av århundret.
Sherman møtte hovedsakelig Panzer IV-varianter og Panther på slagmarken. Den eneste stridsvognen som ble produsert i sammenlignbart antall var sovjetiske T-34.
Historie
Sherman var basert på chassiset til M3 Grant/Lee. Den største forbedringen var å flytte den sidemontere 75 mm-kanonen over i et større og forbedret tårn, og erstatte dette med det tårnet (med en 37 mm kanon) som satt på M3. Skrogets høyde ble dermed kraftig redusert. Høyden hadde gjort M3 til et lett mål på slagmarken. Modifikasjonene forbedret stridsvognens kampevne sterkt. Hovedbevæpningen var nå i stand til å rotere 360°, i stedet for 30° til høyre og venstre som før. Over 49 000 Sherman ble produsert ved 11 fabrikker i løpet av krigen. Den første prototypen var klar i september 1941. Sherman ble brukt i kamp første gang av den britiske 8. armé ved El Alamein23. oktober1942.
Spesielle versjoner ble utviklet for invasjonen i Normandie under ledelse av generalmajor Percy Hobart og kalt Hobart's funnies. Dette inkluderte amfibiske Duplex Drive-varianter, minerydderen Sherman Crab, bruleggere og veileggere.
Tidlige versjoner var utstyrt med en 75 mm kanon med lav utgangshastighet, med begrenset panserbrytende effekt. Den hadde dog en effektiv, høyeksplosiv granat. Senere amerikanske varianter fikk en 76 mm kanon med høyere utgangshastighet. Disse variantene het M4A1 76(w), M4A2 76 (w), M4A3 76(w). Den siste Sherman-varianten fra andre verdenskrig var M4A4.
Noen britiske Sherman ble modifisert ved å bytte ut kanonen med en britisk 17-punder (76,2 mm); denne varianten ble kjent som Sherman Firefly. Kanonen hadde allerede vist seg effektiv i 1943 i Afrika, da som panservernkanon. Fra 1944 hadde britiske pansereskadroner en Firefly per tropp med fire Sherman. Da Sherman senere ble erstattet av Cromwell, så ble Firefly beholdt i tjeneste fram til Comet kom. En type pilammunisjon ble utviklet for 17-punderen, noe som gjorde den enda mer effektiv. Britene forsøkte å tilby amerikanerne 17-punderen, men de takket nei.
Etter andre verdenskrig ble noen israelske Shermanvogner utstyrt med en fransk 75 mm kanon (M50 Supersherman) eller en 105 mm kanon (M51 Isherman), en kortere (L/44) versjon av den som ble brukt i AMX-30. Mange land i Latin-Amerika brukte Sherman i lang tid etter krigen. Det siste var Paraguay.
Teknisk
Sherman rykker fram gjennom tyske sperringer ved Gladbach
Sherman har et mannskap på fem. Vognføreren satt framme i skroget, og på tidlige utgaver hadde han doble .30 M1919A4 mitraljøser. Disse ble tatt bort 6. mars1942.
Panseret på Sherman var jevnere fordelt enn motstykkene; for eksempel hadde den tykkere panser på dekket enn Tiger. Den var dog markert dårligere beskyttet enn de mest moderne, tyske stridsvognene den møtte. Sherman startet krigen med 51 mm panser foran på skroget. Dette ble oppgradert til 64 mm på noen senere varianter, og opp til 114 mm på M4A3E2 Sherman Jumbo.
Erfaring i kamp viste at Shermans hadde lett for å brenne. Dette ble forsøkt rettet på ved å sveise på en tomme (cirka 25 mm) tykke plater over ammunisjonslageret. Senere modeller flyttet ammunisjonslageret ned på gulvet av skroget, med vanntanker rundt. Disse endringene gjorde at stridsvognen endte opp mindre brennbar enn andre stridsvogner i krigen.
Etter hvert som Sherman-mannskaper støtte på tyske panservernstyrker med våpen med hulladninger ble vognene ofte oppgradert med mer panser i felten. Dette var noen ganger så enkelt som å lage en stålramme som ble fylt med sandsekker.
Kanonen på Sherman var første en 75 mm med lav utgangshastighet. Denne var lite effektivt mot nyere varianter av fiendtlige stridsvogner, og ble erstattet i tjeneste, først av en 76,2 mm med høyere utgangshastighet. Den var en hybrid av 3-tommers kanonen på M10 Wolverine og sluttstykket på 75 mm-kanon, kalt M1. På slutten av krigen var 50% av Shermanvognene utstyrt med denne kanonen. Britiske styrker laget en versjon med 17-punder kalt Firefly. Chassiset på Sherman ble også brukt til selvdrevet artilleri med forskjellige artillerivåpen på (se varianter under).
Sherman hadde flere typer motorer i løpet av levetiden. Under andre verdenskrig startet den med en radialmotor fra Continental, og senere fikk M4A3 en Ford GAA V-8. Denne motoren utgjorde brorparten av dem som var i tjeneste med den amerikanske hæren. M4A4 hadde en Chrysler-motor. Andre brukere enn den amerikanske hæren satte dieselmotor i vogna: M4A2 og M4A6 hadde dette.
Varianter
Sherman «Flail» minerydder
Amerikanske
M4 – Continental radialmotor, sveiset skrog, 75 mm og 105 mm. Brukt av USA, Storbritannia, Polen. Noen senere utgaver hadde skrog som både var støpt og sveiset.
M4A1 – Continental radialmotor, støpt skrog, 75 og 76 mm kanon. Brukt av USA, Storbritannia, Sørafrika, Frankrike (lite antall).
M4A2 – Dieselmotor, sveiset skrog, 75 og 76 mm kanon. Brukt av Sovjetunionen, US Marines, Frankrike, Storbritannia, Polen.
M4A3 – Ford GAA V-8 motor, sveiset skrog, 75, 76 og 105 mm kanon. Brukt av USA og Frankrike (lite antall). Den mest brukte varianten av den amerikanske hæren.
M4A3E2 Assault Tank – kalt «Jumbo» etter krigen. Ekstra pansring, rette sider på tårnet, litt (7–8 km/t) tregere. Opprinnelig 75 mm men ofte oppgradert til 76 mm. Brukt av USA og Frankrike (1).
M4A3E8 «Easy Eight» – bedre hjuloppheng, fjæring og 23 tommer (584 mm) brede belter. Helt nytt tårn med en 76,2 mm kanon.
M4A4 – Chrysler A57 motor, sveiset og forlenget skrog, 75 mm kanon. Mange bygget om med britisk 17-punder kanon. Brukt av Storbritannia, Frankrike, Kina
M4A5 – Bygget i Canada.
M4A6 – Dieselmotor, støpt og sveiset skrog, forlenget på samme måte som M4A4, 75 mm kanon. Bare et par dusin bygget, og aldri brukt i kamp.
M4 i utsnitt
Britiske
Sherman I – M4
Sherman IB – M4 med 105 mm haubitser. IBY med forbedret hjuloppheng.
Sherman IC – M4 med 17-punder.
Sherman II – M4A1 med 75 mm.
Sherman IIA – M4A1 med 76 mm.
Sherman III – M4A2 med 75 mm.
Sherman IV – M4A3 med 75 mm.
Sherman IVB – M4A3 med 105 mm haubitser.
Sherman IVC – M4A3 med 17-punder. Ingen bygget.
Sherman V – M4A4 med 75 mm.
Sherman VC – M4A4 med 17-punder.
Sherman VII – M4A6 med Ordnance RD-1820 dieselmotor.
Sherman Tulip – Sherman med to 3-toms (cirka 76 mm) raketter på tårnet. Brukt av 1st Coldstream Guards ved Rhinen i 1945.
Sovjetiske varianter
M4C – M4A2
M4M – rykter om en variant med 76,2 mm kanon, men ikke dokumentert.
